Gå til innhold

Skjønner ikke at dere gidder å få enda et barn! What??


♥Mammsen&3prinsesser♥

Anbefalte innlegg

Noen mennesker må jeg rett å slett bare holde meg j... langt unna kjenner jeg for makan til negativitet det skal en lete lenge etter.

 

Tredje nurket er i anmarsj å med ei på 6 år og ei på 1 1/2 gleder vi oss som unger gleder seg til julepakkene på selveste julaften :)

 

Men så har jeg ei da som jeg hver forbaska gang er så "uheldig" å treffer på butikk eller lignende skal komme med slike nedtrykkende kommentarer.

Det siste var" huff, at dere orker"

"Nei dere har jo mer enn nok med hun på 6 egentlig"

(HALLO, vi har to barn fra før ikke EN...)

"Ja hvordan skal du greie dette da"

 

Så sitter hun selv hjemme med 1 barn på 5år å kommenterer andres valg i å få flere barn...

 

 

Jeg kjenner at jeg har fått nok, en kommentar til å jeg flyr i flint å den negativiteten den kan hun stappe en plass jeg absolutt ikke skal nevne med ord her men dere skjønner jeg mener ;)

 

Så det så :0P Hehehe

Fortsetter under...

Fatter virkelig ikke hvoran andre driver og skal legge seg bort i sånt på den måten altså!!!

 

Her så venter vi også vår tredje allerede, blir veldig tett mellomrom mellom dem, og det blir virkelig sett rart på av andre.

Og det er bare hva jeg får med meg, kan jo bare tenke meg til hvordan det blir prata bak ryggen på oss da, vi bor i ei lita byggd..

 

Jeg er 21år og min kjære er 23år, vi har to gutter sammen som er nå 5mnd. og 22mnd. så er jeg i uke 11 nå <3

Vi har et stabilt forhold vil jeg påstå og si, vært sammen siden 06 :)

 

Får ofte sånna om at

"hvordan orker/gidder dere"

"det er jo helt sykt"

"dere er jo så unge"

"har dere ikke nok som det er"

osv. osv. osv.

 

Greit nok, vi er unge ja, og for all del to er nok, men tre er bedre :P hehe.

 

Så prøver og bare overse det, men slitsom til tider ja :P

Enkelte skulla hatt munnbind ;) Hehe...

Det er mer nedtrykkende med slik negativ vinkling enn hva det er å få flere ;)

For noen er det nok med 1 men det er ikke oss alle, å kommentarer i at nei nå blir det mye for dere ja kan de bare bite i seg selv... Nemli :)

 

Selv er jeg snart 33 år å dette er siste barnet for vår del å jeg gleder meg til å bli tre barns mamma..... :0P

 

Ja men så er jo dere fortere ferdig med småbarnsperioden åsså da ;) Hehehehe

Hei

 

Forskjellen på deg og de som må syte og klage er at du får barn fordi du elsker de, og hun fordi samfunnet forventer det.

Lukk ørene når hun kommer, vær glad du kan få mange barn og elsk de.

Hun er nok bare sjalu, kanskje hun ikke klarer å få flere selv.

Her prøver vi på nr 5, og elsker alle de vi har over alt på jord :)

Jeg gir en lang f........ i hva alle de andre sier.

Vi er heldige som har så mange å være glad i <3

ja ikke sant Cmoi.

Jeg har allti sagt at jeg ønsker meg minimum 3 barn å er så fantastisk heldig å få det ønsket oppfyllt slik det ser ut :)

Å det finnes ikke noe herligere å høre barnelatter i huset i hopetall :0P Hehe

 

Må beundre de som greier å ikke la slikt bry seg for jeg er sanneli ikke en av de, sikkert litt ekstra følsomt nå når jeg går mot slutten av svangerskapet åsså men jeg holder meg rett å slett bare langt unna negative kilder for min egen del ;)

 

 

ÅH, jeg må le! Det er fra de underligste kanter man får disse kommentarene også, merker jeg. Jeg har f.eks flere venninner med tre eller fire barn som synes det er forferdelig at jeg nå venter nummer tre. Selv har de fått sine utover mange år, og gjerne begynt tidlig., slik at småbarnsfasen er blitt strukket utover mange år. Her i huset er eldstebarnet 5 når nummer tre kommer, og vi er ikke sikre enda om vi avslutter etter denne, eller går for nummer fire. Uansett er flokken vår ganske tett og vi har et tett og godt partnerskap, hvor vi deler på oppgavene. UNgene har masse glede av hverandre og i denne fasen av livet er det ungene og familielivet som hersker for oss. Vi har begge levd livet før vi begynte å få unger og er nå i en situasjon karrieremessig der vi har masse frihet og KAN bruke tid og fokus på familien. Og vi koser oss glugg ihjel!

Det som forundrer meg er at de andre ikke kan se eller respektere dette? Selv om de er bitre for det de ikke har opplevd, trenger de vel ikke å forvente at jeg føler på samme måten?!

 

Jeg tror det vi blir offer for er en fordomsfull samfunnsholdning som ikke setter familielivet høyt nok. Det hersens statusjaget og alle oppfatningene om hvordan man skal leve kommer i veien for mange folks egentlige lykke. Jeg tror vi som velger stor familie -og prioriterer den- sitter igjen som mye lykkeligere og helere mennesker på sikt! Og mange av dem som kritiserer oss er nok misunnelige. Enten tør de ikke innrømme at de heller ville hatt familie enn statuskjør, eller så kan de ikke, partneren vil ikke osv.

 

Kos dere med barna og familien deres!

Annonse

Det var så herlig å lese innlegget ditt bokormmamma for det du skriver er akkurat mine egne tanker å kjenner meg så godt i beskrivelsen av deres familieliv.

 

Dette var rett å slett et positivitets skudd for meg :0)

 

 

Så bra at vi er flere!

 

Jeg har snakket en del med eldre kvinner om dette, og de er så hjertens enige med meg. De skjønner ikke hvordan dagens mammaer kan velge alle mulige statussymboler og den stressende hverdagen de tross alt velger, foran det å ha tid sammen med ungene sine og la dem vokse opp i en større flokk. Jeg tenker at de som har voksne barn og barnebarn i dag har sett en rivende utvikling når det gjelder kvinners muligheter og familiestrukturen. Og mange av dem sier dagens kvinner kommer til å angre når de blir eldre dersom de ikke prioriterer familielivet mens de kan.

 

Alt har sin tid, men jeg skal i alle fall ikke gå glipp av noe i den fasen vi nå vier familielivet. Reise, jobbe og drikke rødvin kan jeg og maken gjøre når ungene har funnet ut hvor kjedelige vi egentlig er;-) Noe sier meg at det fortsatt er liv i oss når ungene betrakter oss som fossile;-)

Takk for det , vi gledre oss til nr 6 kommer ;) men er bare så lei av å høre om vi skal befolkke hele norge, eller sammler dere til fotballag, men selvfølgelig skal man egentlig ikke bry seg om det, men stikker litt allikevel. Skjønner ikke at de ikke bare kan glede seg sammen med oss ;) Vi har 5 jenter mange tror vi får en til bare for å prøve på en gutt, men det er ikke derfor. Blir sikkert en jente til, men blir kjempe glad for det ;)

  • 1 måned senere...

Hehehe fikk piggene ute med en gang jeg leste overskriften her! Det var derfor gledelig å lese at innholdet var noe annet enn det overskriften tilsa;-)). Jeg vurderer nr tre, og når folk spør meg om jeg skal ha flere barn, og jeg sier "kanskje det", ja så blir de jo fullstendig sjokkerte! Trenger ikke si noe mer om den saken, for innleggene ovenfor her speiler mange av mine tanker og følelser rundt dette. ;-))

 

Annonse

  • 2 uker senere...

Jeg forstår ikke hvorfor folk har en mening om andres avgjørelser når det gjelder å få barn! De kan tenke hva de vil, bare de holder det for seg selv. Det er ingen andres sak enn de som faktisk skal få barn. En venninne av meg sa at jeg burde sterilisere meg etter å ha fått dette barnet. Jeg venter nr 3. Jeg trenger ikke sånne "venninner" så jeg snakker ikke til henne lenger. De jeg vet har sagt negative ting tidligere om å få flere enn 2 barn (merkelig at akkurat 2 skal være det ulitimate og da helst et barn av hvert kjønn) har klart å holde kjeft og uttrykket glede på våre vegne.

  • 3 uker senere...

Kan opplyse at det å bli 46 år rett før barnet kommer også gir andre en grunn til å komme med kommentarer som" tenk nå kunne du levd med mer frihet nå som ungene dine er så store, men så begynner du på nytt, jeg hadde ikke giddet" og "tenk hvor gammel du blir" og " er ungen frisk, har du tatt alle tester, tenk om den har Downs syndrom, har du tatt testene".

Hva skal man svare, skal man svare eller gå?

Her tenker vi på nr 3. De fleste vennindene mine som har barn endten 1 eller 2...sier hele tia til meg "men skal jo følge dem opp og" "nei, det holder med 2" Det virker som de er i mot at vi vil ha fler. Kan ikke vi få så mange unger vi vil??? Noen har lyst på 1 og noen 6, alle er vi forskjellige...

 

Svigermor fikk 6 unger, så der er de en stor søskenflokk, regner med jeg får støtte derrifra:)

På mi sie så regner jeg med det mulig blir noe snakk muligens, iallefal vis vi får fler enn 3....

Jeg har ikke sagt noe max antall unger...jeg sier, jeg tar det som det kommer...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...