Unormalt av nybakt far?

[Anonym bruker]

Vet ikke hvordan jeg skal reagere, samboeren er flink med ungen, i den grad av bleieskift, flasking og å la baby få sove/ligge på bringa, men han prater ikke til ungen, ikke i det heletatt, koser den ikke hade eller natta. Er ikke så lenge siden vi kom hjem med lille, og far er bare opptatt av andre ting, og er borte store deler av dagen.

 

I går ba jeg han ta opp lille, da jeg lagde mat til han, for å holde han våken (han sovner om vi ikke lager maten fort nok) og ungen startet å hylskrike når far løftet han opp! Jeg spurte om hva som hendte, men faren vet ikke. Det skal sies at ungen ikke har til vane å hyle, eneste gangen var da far var litt uheldig og slo nesa til lille i brystkasa si.

Starter å lure om lille hylte fordi h*n ikke kjenner faren sin godt nok? Prøvd å prate med far, få han til å være verbal aktiv med ungen sin, men det skjer bare ikke :-/ prøvd å få han til å være noen timer ekstra hjemme om dagen, så han er her når lille er våken. Han er sykmeldt, så er jo ikke sånn at han har en jobb som venter.

 

Er det mange førstegangs som er sånn?

[Anonym bruker]

De fleste menn er ikke flinke til å snakke med babyer, det ligger ikke så naturlig for dem. De fleste menn jeg vet om klarer ikke det, de blir mye flinkere når barnet blir litt eldre. Tror ikke skrikingen hadde noe med at han ikke kjenner faren sin. Han er jo flink å gjør alle tingene min samboer aldri gjorde....flasking, bleieskift, legging etc.. han gjorde aldri det, men kjente pappaen sin fordet.

[Anonym bruker]

Det er helt normalt at baby gråter når far holder han. Det vet jeg mange som opplever. Her har vi også hatt det i noen tilfeller. Det hjelper om far har en gulpeklut/koseteppe med mammalukt på, som han kan legge over skuldra når han holder babyen.

 

Det er mange menn som ikke helt vet hva de skal si til babyen. Babyen forstår jo ikke ord uansett, tenker de. Ikke vil de snakke babyspråk heller, for det føles flaut. Se om han kanskje gidder nynne litt. Trenger ikke være barnesanger heller, bare noe rolig som han kan.

 

Det er også vanlig at menn er litt mer nervøs for å holde babyer, og om man utstråler usikkerhet, eller annet enn harmoniske følelser, vil babyen fange dette opp og kan derfor begynne å gråte.

 

Alt dette er helt normalt og helt ok. Det endrer seg når barnet blir nærmere året. Det første året er det mammanærhet, mammalukt og melk som er viktigst for babyen, og der kommer pappa til kort. Men det tar han igjen senere, så det er ikke noe å bekymre seg for.

 

Pappaen blir også mer moden i rollen sin etter hvert.

[Anonym bruker]

Min mann nynner bare tull og baby elsker det. "dumchi, dumchi lalala"

[Anonym bruker]

Faren holder barnet, skifter, mater osv....

Synes han er flink jeg..

Barnet kjenner sin far, ikke vær redd..

Hva med de barna som vokser op med døve foreldre..la oss si at det stotter litt på det verbale der, men alikevel så går det kjempefint..

 

[Anonym bruker]

Takk for svar, men må si, er ikke noe "mammaår" her, gir mme, gjort fra starten av, da kroppen min aldri startet å produsere noe melk, har ikke kommet en dråpe siden fødsel, enda hvor mye jeg prøver å få det igang. Og det var fars lukt babyen først kjente etter fødselen, da jeg besvimte lokalbedøvelse jeg ikke tålte og blodtap, det ble mye styr rundt oss, så jordmor lempet ungen over til far så fort h*n var ute, jeg fikk ikke holdt ungen før h*n var 2 timer gammel. Så tror vi er likestilt i den situasjonen, Det føles bare som om samboeren sliter med å innlemme ungen i vår egen lille familie, han er flink til stell ol, men det henger sammen med at han MÅ, jeg får ikke lov til å gjøre så mye den første månden, pga komplikasjonene ved fødsel, skal helst holde sengen.

[Anonym bruker]

Ja, men vi har den verbale bruken, og det er jo bra for ungen å høre begge foreldrene henvende seg spesielt til lille, få far til å nynne eller små prate til ungen, forklar at enda lille ikke forstår hva han sier, så forstår h*n at det er h*n han henvender seg til, og det er jo deres prat ol som i starten stimulrer hjernen til lille når det kommer til språk.

[Anonym bruker]

Ikke normalt at pappaen snakker til babyen sin? Dummeste jeg har hørt. Alle fedre jeg kjenner duller og "snakker" med babyen, selv når den er nyfødt.

Det skrikes opp her inne hver gang noen antyder at mor ofte får en nærmere tilknytning til babyen. Vel, det å bruke stemmen sin, snakke og synge for babyen har masse å si for tilknytning.

 

Syns mannen din virker litt uengasjert. Han deltar i de tingene det forventes at han skal delta i, men engasjerer seg ikke noe utover det. Du må nesten bare håpe på at det endrer seg på sikt når babyen blir større.