Uff, tilbake på jobb imorgen... tungt!

[Anonym bruker]

Jeg har god utdannelse og bra lønn. Trives egt ganske bra på jobb.

MEN, det er den hverdagen som er endeløs..

To unger og full jobb er jaggu meg krevendes..

 

Føler jeg aldri har fri noen gang og imorra er det tilbake på jobb igjen! UFF, hadde jeg kunne tatt meg et år fri skulle jeg blitt meget så glad!

 

Er vi sendt til denne jorda for å jobbe så sykt mye og aldri ha fri!?

 

Nei, familie og hjem betyr så masse mer. MEn må man så må man

 

Noen andre som føler det sånn? At alt er et helvetes stress i laaange perioder?

[Anonym bruker]

Kanskje du har mulighet til å jobbe 80%?

[Anonym bruker]

Hadde det sånn før Nå har jeg bare en 73% stilling ( er alene med et barn da) og har det egentlig ganske fint.

[Anonym bruker]

De trenger meg så såårt på jobb. Men å gå ned en eller to dager i uka er kanskje oppkriften på lykke noen ganger?

 

Synes at det at man MÅ på jobb gir en kvelefølelse..

[Anonym bruker]

Helt enig.. det at man må på jobb fem dager i uka for å overleve er rett og slett sjelevrengende til tider.

 

Greit at man kan jobbe mye, men tenk om man kunne ta seg 6mnd fri og reise eller bare slappe av? NEI, det går ikke for MAN MÅ på jobb!

 

Noen ganger missunner jeg de som har valgt en simplere livsstil, men uansett har friheten sin..

[Anonym bruker]

hva med å jobbe redusert? eller jobbe turnus? mange muligheter vis man er litt kreativ.. eller hva med å starte for seg selv? da er du egen herre=)

 

mannen min driver for seg selv, jeg jobber 40 % kveld og helg som spl.

 

har det helt fantastisk! har barna hjemme, de er i barnepark 2 dager i uka+ div aktiviteter.

 

nyyter livet.

 

skjønner godt at du er frusrtert og lei...

 

klem

[Anonym bruker]

Forstår deg sååå godt:-) Har nå fri en dag i uka, og du verden hvor det hjelper......kan anbefales......lykke til:-)

[Anonym bruker]

Har lenge reflektert over denne livssituasjonen og har kommet frem til at jeg må ta et valg, et valg som holder livet ut.

 

Jeg makter rett og slett ikke dette livet lenger med å jobbe bort livet.

Man blir sur og gretten ofte, stresset og deppa til tider.

Nei, vet dere hva.. jeg kutter heller ned et par dager i uken for å få frihetsfølelsen tilbake! Det er så verdt å ha litt mindre å rutte med når man har friheten sin.

 

Ikke sant? Skal snakke med sjefen til uka, dette gidder jeg ikke lenger!

[Anonym bruker]

så enig så enig.. kall meg lat og giddasløs, men å jobbe fullt skal jeg aldri.

da lærer jeg heller barna mine at det finnes andre verdier enn det materialistiske..

 

2 dager ekstra fri i uken er 16 timer med med barna.

 

Si at om man jobber i 47 av 52 uker i året og har to dager fri i uka, blir det 752 timer ekstra med barna. 752! Det er verdifull kvalitetstid som ikke kan måle seg med å tjene noen tusen ekstra i mnd...

[Anonym bruker]

La oss alle bare være hjemme med barna. Ikke jobb noe som helst. Så kan hele samfunnet leve på luft og kjærlighet til bana våre. Vi kommer til å bli skikkelig lykkelige alle sammen.

 

Ja det er slitsomt å jobbe og ha unger, ja du må gjøre det hvis det trengs for at dere skal klare dere. Om du er som mange andre kvinnfolk så kan du gå hjemme om din mann jobber nok for dere begge. Hurra for likestillingen som de fleste Dib'rne mener er kommet såååå langt (ja rett og slett for langt) i 2011.

[Anonym bruker]

At noen velger en annen livsstil enn å jobbe 100% må da være opp til de?

Om de vil ha 15000 utbetalt eller 18000 utbetalt er vel opp til de?

 

Noen synes det er verdt 3000 i mnd å ha mere tid med barna, andre ikke.

Men ikke kom her og døm noen som velger en annen livsstil uten at det går utover noen andre.

[Anonym bruker]

Poenget er at samfunnet faktisk er avhengig av at folk jobber. Tro det eller ei. Så om alle damer med unger jobber redusert eller ikke i det hele tatt så er det problematisk slik samfunnet vårt er i dag.

[Anonym bruker]

Om noen kutter ned et par dager i uken UTEN at de mottar noe ekstra trygdeutgifter så er det faen meg ikke noe å ha dårlig samvittighet for!

 

Skal man være ulykkelig å føle man kveles for at man må gjøre som samfunnet tjener best på?

Nei, man har sitt eget liv og det lever man som man vil.

 

At man MÅ gjøre som samfunnet gjør det, MÅ leve a4 livet fordi alle andre gjør det. Tenker man sånn synes jeg faktisk litt synd på den personen om den personen egt vil kutte ned litt på arbeidet.

Man skal jobbe for egen lykke, ikke samfunnet sitt. Herregud..

[Anonym bruker]

Vil tro du holder på å bli utbrent, og trenger en sykemelding. Det kan skje den beste, og du bør gå til fastlegen for en prat. Det skal ikke være slik at man går halve helga og kvir seg til mandag. Det er ikke et sunnehtstegn.

[Anonym bruker]

Så man skal bare gjøre ting som maksimerer egen lykke, er det det du mener? Regner med at du vil at noen skal ta vare på deg om du blir syk, dine foreldre når de blir gamle, kjøre trikk/buss, sørge for mat i butikkene, undervise barna dine, brøyte veier osv osv osv. Tror du alle blir himmelsk lykkelige av jobben sin hver dag? Man jobber ikke for at man skal kjenne en intens lykke hele dagen. Jeg sier ikke noe sted at man må gjøre som samfunnet gjør, men påpeker at det samfunnet vi lever i i dag er helt avhengig av at folk bidrar. Det gjelder ikke minst i arbeidslivet (og jeg tenker ikke bare på skatt som man må betale av inntekt).

[Anonym bruker]

Det er opp til hvert enkelt menneske hvordan men vil leve livet sitt.

Om noen vil føle seg lykkelig konstant, er det bra for dem. Om noen må slite seg litt ut for å føle lykke, er det deres sak.

 

Man gjør som man vil. Jobbe 70% eller 100%, opp til hver enkelt.

Folk er forskjellige, enkelt og greit.

[Anonym bruker]

Det mottoet skal jeg gi videre til ungene mine. Gjør som du vil. Da skal vi se hvor mye lekselesing, oppvask, rydding o.l som blir gjort. Gjør som du vil. Slik bygger vi opp samfunnet vårt. Meg og mitt og min egen lykke. Så flott vi kommer til å få det alle sammen.

[Anonym bruker]

Hoho, dra ut den stokken du har i rævva og tenk utenfor boksen!

 

Ikke HI

[Anonym bruker]

Dette er heldigvis ett fritt land der alle velger selv hvordan de vil LEVE!

Jeg er syk, men på bedringenes vei nå..har ikke jobbet på 4år...fått barn og motatt trygd fra NAV..men du verden så heldig jeg er synes jeg, at når jeg først ble syk så kunne jeg få penger mens jeg var hjemme og kunne bruke mye tid på barna mine!

 

Jeg kommer aldri til å jobbe 100%...max 70%...helst 50%.

Har 2 små barn som krever sitt også.

Og et hus og en mann.

[Anonym bruker]

Er så enig 11:32!

 

Man lever som man selv vil! 50% er passe jobb det.. har man mere tid til barn og hjem. Det gjør MEG lykkelig, så får alle andre leve på sin egen måte som gjør de lykkelige. Skjønner ikke at noen orker å kverulere på det..

[Anonym bruker]

Ja og ville du fått trygd om alle andre tenkte utelukkende på egen lykke? Neppe. Jeg føler meg ikke spesielt lykkelig for å bidra til din trygd. Er det likevel riktig, ja så absolutt. Poenget er at ikke alt man gjør er for å maksimere egen lykke, de aller aller fleste av oss må også gjøre ting vi ikke liker.

[Anonym bruker]

Gjør da ting jeg ikke liker jeg å.. men jeg går ikke rundt å er ulykkelig fordi du mener samfunnet tjener best på at jeg jobber.

 

Kan du ikke bare si "så fint, bra du gjør noe som gjør deg lykkelig".

Fordomsfulle a4 mennesker som deg er til å le av..

[Anonym bruker]

Flytt til et annet land om du ikke liker å betale trygdeskatt.

Godta det eller forsvinn.

 

 

ikke hi

[Anonym bruker]

Jeg har det slik og men kan ikkje få ned stillingen min til 80 %. Der jeg jobber må ein vere i 100% men skal jeg ned i 80% må jeg over til anna arbeid som er klin umuligt. Så her er det 0 valg. Enten eller ny jobb og dårligare betalt. Reiser ikkje fra 600 000 til 700 000 i året til ca 400 000 i året.

 

[Anonym bruker]

Jeg sier da virkelig ikke at jeg ikke liker å betale trygdeskatt. Jeg sier at jeg ikke blir lykkelig av det. Jeg sier da virkelig at det er riktig å gjøre det selv om jeg ikke blir lykkelig av det.

 

Jeg skjønner ikke at det er så provoserende at jeg påpeker at vi er et velferdssamfunn som er helt og holdent avhengig av at de som er i stand til det kan bidra. Jeg synes det er helt sinnsvakt at dere mener man skal gå rundt å være beruset av lykke i jobben sin og er man ikke det er løsningen å la det være eller jobbe mindre. Jeg kjenner mange som synes jobben er ok, men ytterst få som sier at det fyller dem med lykke.