Jeg trenger hjelp..

[Anonym bruker]

Syns det er litt feil av meg å skrive på denne siden når jeg trenger hjelp eller råd om hva jeg burde gjøre.. eller bare skrive om ting jeg tenker på og opplever.

Jeg hører IKKE til her.

 

Jeg har ikke barn og driver ikke å planlegger heller. Jeg er langt ifra voksen.

 

Men laget meg "bruker" før å kanskje få noen tips om sider der jeg kan skrive..

Håper noen vet? Kanskje ikke så lett siden jeg ikke skriver mer om hva jeg opplever og vil ha hjelp til.

[Anonym bruker]

Hæ??

[Anonym bruker]

Tror du må forklare litt mer hva du trenger hjelp til ja...

[Anonym bruker]

Hei. Jentene skriver om ALT her, så jeg syns du skal prøve å fortelle oss det du har på hjertet. Masse som kan ha gode råd her, uansett hva det gjelder, vi prater ikke bare om barn.

[Anonym bruker]

Det er en del.

Alkohol, vold og omsorgsvikt.. Trenger å komme bort fra det.

Lurer på NETTsider der jeg kan prate med noen, Anonymt.

 

Og ikke føle at det blir feil.

[Anonym bruker]

Hva med en hjelpetelefon?

Og krisesenter er ikke bare for voksne kvinner, det er også for barn som utsettes for vold.

[Anonym bruker]

Her er en side du kanskje kan bruke?

http://www.116111.no/

 

Vet ikke om det er nettprat der, men du kan i alle fall ringe gratis.

[Anonym bruker]

Sliter veldig med å fortelle det via telefon. Samt at det er dårlig forbindelse her...

Men takk for linken!

[Anonym bruker]

Hei kjære deg. Hva kan vi hjelpe deg med???

Du kan snakke om alt, og du er 100% anonym på dette forumet!

[Anonym bruker]

http://sidetmedord.no/

 

Det er en nettside for mental helse. Har selv tatt kontakt der og syntes jeg fikk fine svar tilbake som hjalp

[Anonym bruker]

Hei

Tar jeg helt feil når jeg tror du er jenta med en lillesøster som har en voldelig og alkohollisert far?

 

Jeg synes du skal ringe vakttelefonen for barnevernet. Eller til 116111. Der kan du få snakke med noen som kan hjelpe deg.

http://www.116111.no/

 

Hvis jeg tar feil, beklager jeg.

[Anonym bruker]

00:03 : Takk! Skal gå inn dit en tur.

[Anonym bruker]

23:55 : Syns det blir litt feil akkuratt her.

Har gjort det før, så kan selvfølgelig gjøre det igjen. Bare dumt om innlegget "møter" noen som misliker det.

[Anonym bruker]

Nei, du tar ikke feil. Det er jeg som startet den andre tråden om det også, for litt siden.

 

Syns jeg svikter noen om jeg ringer, så føler meg bedre om jeg skriver.

 

[Anonym bruker]

Hva er situasjonen?

[Anonym bruker]

Du svikter ingen om du ringer. Men hvis du ikke tar tak i dette, vil søsteren din kunne få stor senskader som voksen pga det hun har opplevd.

Du må ta tak i dette siden du er eldst. Jeg vet det er tungt for deg, men du har ikke noe valg.

 

Jeg skulle ønske du kunne ha ringt mannen min. Han jobber med ungdom som sliter med foreldre som dine. Si fra om du kunne tenke deg det, så skal du få et nummer av meg.

 

Jeg har tenkt mye på deg og håpet at du hadde funnet motet til å ringe barnevernet. Men vet at det oppleves som at du svikter dine foreldre. Men i denne situasjonen må du velge hvem du skal "redde". Deg selv og søsteren din, eller din voldelige far og din kuede mor.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg føler jeg både svikter søstra mi og moren min om jeg ringer og får til noe "kødd".

Jeg har ikke lyst at det skal være slikt.. Men har blitt vandt med det, så tenker ikke så mye om det, før det skjer noe. Slik som i kveld. Og jeg hater det! Jeg hater faren min.. Noen ganger lurer jeg på, hvorfor de ikke holdte han inni buret. Jeg vet det er stygt gjort av meg.

 

Jeg vet søstra mi kan få skader av dette.. men vil ikke ta hun ifra moren min heller, det knekker henne helt. Moren min kommer heller ikke til å klare seg alene. og heller ikke faren min.. Føler jeg har et ansvar for de også.

 

Barnevernet "avsluttet" saken i des/jan. Har blitt skuffet av "hjelpesystemer" siden de ikke har fått nok info (legger ikke skylda på dem uansett) men, har derfor mistet troen på at noen kan hjelpe til at det kan bli bedre..

 

Det har heller ikke vært noe kjempe store "konflikter" her i det siste, men når det først skjer så er det veldig alvorlig også. Vil ikke bry folk for masse heller.

 

Nå skriver jeg vel egentlig mot meg selv, men er utrulig kjip og vanskelig situasjon..

[Anonym bruker]

Skjønner godt at dette er veldig vanskelig for deg! (mener å huske at jeg leste det forrige innlegget ditt også..) Men det eneste "riktige" av deg å gjøre er nok å kontakte noen som vet hva de driver med og som kan hjelpe deg, din søster og moren din slik at dere ikke lenger behøver å omgåes din far. Det er ikke sikkert at dere blir fratatt moren deres, men mulig at hun kan få hjelp til å forstå hvorfor og hvordan hun kan gå ifra faren deres for å kunne være sammen med dere..

Om jeg var deg ville jeg kanskje tatt imot tilbudet fra hun over her om å ringe til mannen hennes som jobber med vanskeligsstilt ungdom, eller ringt anonymt til en hjelpetelefon som vet noe om veien deres videre.. Om du forklarer situasjonen til noen som jobber i systemet vil de jo kunne fortelle deg ganske mye om hva som evt vil skje videre dersom du velger å kontakte barnevernet igjen el. Du kan jo kontakte de bare for å få en slags oversikt over forskjellige utfall.. Men du må huske at du har overhodet ingen skyld i det som skjer! Dette er utelukkende faren din sin skyld, og moren din burde ha vært den voksne i en slik situasjon. Det annsvaret du føler at du sitter med skulle hun egentlig hatt.. Det er veldig vanlig at barn er lojale til det ekstreme mot foreldrene sine, og det er ikke alltid like bra, selv om det er utrolig vanskelig å ikke skulle være det.

Håper bare at du får den hjelpen du trenger så du kan hjelpe søsteren din!

Tenker masse på dere begge!

[Anonym bruker]

Kjære deg. Du er bare 17 år og skal ikke være den voksne i hjemmet. Det er det din mor og far som skal være. Når de ikke klarer oppgaven, må barnevernet inn å hjelpe deg og din søster. Du fortjener å få være en ungdom. En ungdom uten dette store ansvaret og denne byrden.

 

Ja det blir tøft for både dine foreldre og din søster, men hva er alternativet. Neste gang kan han skade dere alle tre, og det er i beste fall.

Jeg kan love deg at søsteren din tar mer skade av det hun opplever nå, enn evnt å måtte flytte i fosterhjem.

 

Som jeg sa har jeg en mann som jobber i Bufetat med slike ungdommer/barn som deg. Han kan ringe deg opp på mobilen din hvis du ønsker det, og så kan du få lufte situasjonen din til en som kjenner hjelpeapparatet.

Jeg signerer med nick, slik at du har muligheten.

 

Hvis det er aktuelt, så sender du meg en PM med ditt nummer, så ringer han når det måtte passe deg.

[HvittHus]

Og der glemte jeg anonymknappen;-)

[Anonym bruker]

Jeg vet det. Barnevernet har vært inne i mange år. I to kommuner (siden vi har flytta) Men begge har "gitt" seg. Foreldra mine kommer seg unna alt, føles det ut som.

Drømmer ofte om hvordan det hadde vært uten at det hadde vært slik det er / bodd ett annet sted. Men så har dette også vært med å gjort meg veldig usikker på hvordan det kommer til å bli med forandringer.

Takler det veldig dårlig, uansett både jeg, søstra mi og moren min hadde hatt godt av det.

 

Ja..

Jeg kommer til å tenke på det forslaget du har kommet med!

Jeg har veldig lyst, men samtidig vrir magen seg.

[Anonym bruker]

Kjære jente, ikke stopp det du veit er riktig. Hjelp deg selv og din søster.

[Anonym bruker]

Ja..

[HvittHus]

Jeg tenkte på deg i natt, og skjønner at det er vanskelig for deg å ta telefonen. Derfor kan vi heller møtes på en chatt hvis du har lyst. Så får du snakke med mannen min uten at du røper hvem du er. Da får du luftet dine tanker, men du slipper å føle at du svikter familien på noen måte.

[Anonym bruker]

Jeg synes du burde prate med noen, om ikke via telefon men på chat med mannen til zellica... Kanskje det blir litt bedre før deg også, Hi? Bare å få prata litt ut om det?