En oppdatering fra meg.

[Barbarella og froskebarna]

Jeg mistet for 4. gang i jula, og like etter fikk jeg beskjed om at dette svangerskapet var en blæremola. Jeg ble helt knust, og var veldig langt nede en god stund. Jeg trodde en periode at jeg hadde det bedre, før jeg gikk på en kjempesmell, og til sammen var jeg sykmeldt i nesten 2 mnd etter utskrapning (deler av tiden har jeg jobbet delvis). Det er først nå når jeg har kommet meg følelsesmessig at jeg skjønner hvor langt nede jeg var! Jeg klarte å holde fasaden når jeg en gang i blant møtte folk, men jeg var virkelig på et veldig mørkt sted.

Jeg antar at flere av dere har gått på en liknende smell etter å ha mistet mange ganger... Unner INGEN det!!

 

Nå vet jeg faktisk ikke om jeg hører til her lenger! Jeg har mistet 4 ganger, men bare to av dem var "vanlige" spontanaborter/MA. Tredje gangen jeg mistet var en exu, altså helt urelatert til de andre gangene, og 4. gangen var altså blæremola, som også er helt urelatert. Dermed kvalifiserer jeg ikke til utredning, og gynekologen sier at det høyst sannsynlig er max uflaks (er det virkelig mulig å ha så uflaks..?), særlig siden jeg fødte en frisk gutt mellom de to MAene. Jeg er allikevel blitt sjekket for koaguleringstilstander, og der fant de ikke noe.

 

Håper det er greit at jeg henger her selv om jeg ikke på papiret har habituell abort.. Det å miste 4 ganger er noe veldig få klarer å sette seg inn i, og det er godt å ha dette forumet.

 

Blæremolaen har gått veldig bra, hCG gikk ned etter 7 uker (man må på cellegift om det ikke går ned av seg selv, og da øker også faren for spredning), og jeg har nå endelig sluttet å blø. Det har vært litt av en prosess, men nå er jeg positivt innstilt, og selv om jeg først fikk beskjed om at vi måtte vente i 6 måneder med å begynne å prøve igjen har vi nå fått kortet ned ventetiden litt, og kan begynne å prøve igjen i april/mai.

Om en uke drar vi på ferie til Thailand, det synes jeg virkelig vi fortjener nå :-p

 

Når/hvis jeg blir gravid igjen kommer jeg til å være helt nervevrak. Før uke 6 vet de egentlig lite eller ingenting om noen av tilstandene jeg har hatt, så de to første ukene kommer til å være helt forferdelige. Blæremola kan de vel egentlig ikke utelukke før 3. mnd, om jeg har forstått det rett, og jeg har nå 1-2% sjanse for å få det (siden jeg har hatt det før), mot under en promille som er risikoen til de som ikke har hatt det.. Jeg tror ikke vi kommer til å prøve og feile mange ganger til, men enn så lenge er jeg positiv og har troen på at vi kan få et lillesøsken til frosken.

[vilja80]

Hei!

Så bra å høre at det går bedre med deg, både følelsesmessig og fysisk. Du er ikke alene om å ha vært langt nede, det er utrolig tungt å miste gang på gang!

 

Og klart du hører til her! Min gynekolog kalte det hab. abort og gav meg utredning (har mistet til sammen 3 ganger). Han sa riktignok at blæremolaen kompliserte bildet litt, fordi den skilte seg ut fra de andre SA´ene mine, men det var ikke snakk om å prøve enda en gang uten å få ting sjekket ut. Men det er kanskje forskjellig praksis?

 

Når det gjelder dette forumet, så tenker jeg at uansett hvilke grunner og omstendigheter som har ført til at man har mistet, så er følelsene de samme. Det er like tungt å miste gang på gang i "vanlige" SA/MA som det er å miste pga exu, mola eller hva det skulle være. Det dreier seg jo likevel om å miste et barn, eller drømmen om et barn.

 

Vet også alt om å være et nervevrak når man prøver igjen. Dette svangerskapet var forferdelig i starten, særlig fram til uke 7, da jeg fikk se hjerteaktivitet. Gynekologen min sa at mola kunne oppdages ganske tidlig, og selv om det kanskje ikke kan helt utelukkes før 3. mnd, forstod jeg det sånn på han at det var svært like sannsynlig når han ikke så noen tegn på det tidligere. Og ved partiell mola, der det er et foster, vil dette ikke være levedyktig etter ca uke 8, så da vil det ikke være noen hjerteaktivitet ihvertfall.

 

Men plutselig kan det jo også gå bra, det er det jo flere bevis på her inne! Så bruk forumet så mye du trenger når dere begynner å prøve igjen! Det har ihvertfall hjulpet meg mye.

 

Nyt ferien i Thailand, det har du/dere virkelig fortjent!

[lioness*]

Hei Barbarella

 

Så godt å høre at det går bedre med deg. Du hadde jammen en tøff runde i vinter! Håper Thailand svarte til forventningene

 

Jeg har tatt en lang pause fra abortsnakk og denne siden, måtte klare hodet mitt litt og fylle det med andre ting. Men så lurer jeg jo på hvordan det har fått med dere andre her inne, da.

 

Vi har nå fått klarsignal for ivf-behandling med gentesting av embryoer i utlandet, altså godkjennelse fra bioteknologinemda. Så da er det bare å vente på å bli innkalt, det kan jo ta et halvår eller tre det da, men det går i hvert fall rette veien! Og nå som det er gått tre måneder siden min siste abort merker jeg at det psykisk er mye lettere også. Kjenner at jeg er geniunt GLAD når andre forteller at de er gravide, noe jeg ikke var i vinter og ganske nylig hadde mistet den lille som skulle bli født bare halvannet år etter sin storebror.

 

Livet tar seg andre veier enn det vi ønsker og tror noen ganger.

 

Krysser fingrene for dere - nå er det jo ikke så lenge igjen å vente før dere kan prøve igjen. Klem!

 

[Barbarella og froskebarna]

tusen takk for svar, begge to.

Vilja - jeg visste ikke at de kunne se partiell mola så tidlig! Det er jo veldig betryggende. Hos meg så vi hjerteaktivitet i uke 8, og så må fosteret ha dødd like etterpå, for i uke 9 var det ikke noe liv. Det var altfor lite og det var vel egentlig tydelig at noe var galt. Så hvis det er det seneste man kan finne ut av det så blir det jo ikke så ille! Jeg har hengt litt på et amerikansk forum for blæremola (siden vi er så få i Norge...), og der ser jeg folk som finner ut av det i uke 22 og sånn. Men de har nok rett og slett ikke tatt ultralyd tidligere...

Jeg kommer til å få veldig tett oppfølging når jeg blir gravid igjen.

 

Lioness - hei! Jeg tenkte at du nok trengte en pause når jeg ikke så deg her på forumet. Så bra at dere har fått godkjennelse nå! Hvilket land blir det, vet du det? Jeg håper dere får komme inn så fort som mulig. Jeg vet akkurat hva du mener med å forholde seg til andre gravide. Jeg slet skikkelig med det i vinter, men nå går det greit. For noen dager siden fikk jeg vite at samboeren til en på jobben er gravid og har termin i august (en uke etter min termin), og jeg klarte å være glad på deres vegne. Han fortalte at de hadde mistet i fjor. Utrolig mange som mister, synes jeg!! Og utrolig mange som har termin i august...