sambo klarer ikke gi slipp på dame fra fortiden!

[Anonym bruker]

Et fåtall som mener han skal slettes fra helsekortet. Det flertallet sier er bytt adresse før fødsel, noe som vil gjøre det vanskeligere for ham å gjøre noe med truslene sine. Og det synes jeg også hun burde gjøre, komme seg vekk og bytt adresse.....

[Anonym bruker]

Hvis vi ser bort fra at han var utro i begynnelsen av forholdet, noe som sikkert er ryddet opp i siden det er tilgitt og du har valgt å gå videre med ham så har han vel strengt tatt ikke vært direkte utro. Han har flørtet, ja, men det trenger slett ikke ligge noe i det.

 

Jeg er en vanvittig stor flørt selv, og kunne fint sendt de meldingene du her siterer. Litt krydder i hverdagen. Hvis mannen din er som meg ville han aldri møtt henne om hun hadde kommet den helgen, det er bare i kjeften. Han mente helt sikkert ikke så mye med at de skulle hatt sjansen sammen, for hadde han ment det så hadde det vært de to og ikke dere to.

 

Men ja, fortell ham at du ikke finner deg i det og at du kommer til å få snusen i det om han fortsetter.

[Anonym bruker]

Jo, ser det, men likevel endel som ikke klarer å se forbi sin egen stolthet her...

[Anonym bruker]

Om det er tilgitt, betyr det jo ikke at han har slutta med det, som han ttaler seg. Han framstår som notorisk utro og ikke som et godt parti.

[Anonym bruker]

notorisk utro er samboeren din.

og det mens du er gravid med hans barn.

gud hjelpe meg.

flytt!!!

[Anonym bruker]

Nå var dette gammle meldinger så vi vet jo ikke om dette var siste gang han gjorde/sa noe slikt eller ikke.

Om det skal tilgies må HI bestemme. Men når han kommer med slike trussler hadde jeg dratt det er helt klart.

 

Å slette han fra helsekortet hjelper lite så lenge han ikke bestemmer seg for å drite i barnet siden han da ikke vil måtte betale bidrag. Om han vil ha kontakt med barnet kan han forlange DNA test for å se om barnet er sitt og når han har fått det på papiret kan han gå videre med saken.

Det er nå heller ikke rett å nekte far og barn samvær om han ikke gjør ting som er skadelig for barnet.

 

Men Hi om du bestemmer deg for at du ikke vil fortsette vil jeg som andre råde deg til å komme deg ut og få ny adresse FØR barnet kommer.

Det vil gjøre at det blir mindre ting å krangle om og du får automatisk 100% foreldrerett. Noe som igjen betyr enda mindre ting å krangle om.

Men vær klar over at han fort får delt foreldrerett om han går til sak for det så lenge dere begge bor i landet.

 

Blir han vanskelig å være alene med under samvær saallier deg med noen du stoler på som kan være sammen deg i de timene

[Anonym bruker]

Hei, en ting, jeg erikke HI men hva er foreldrerett? Og hva er foreldreansvar?

 

Om han får delt foreldrerett, så har det vel ikke i prinsippet noeforandring av samvær den første tia uansett?

 

For er det ikke slik at det første året i alle fall, må han ha samvær sammen med barnets mor?

 

 

[Anonym bruker]

Foreldrerett/ansvar to ord for samme ting egentlig. nei han har da krav på samvær i samme grad om han har det eller ikke.

Men han har ikke mulighet til å krangle på barnets navn, om det skal døpes, hans underskrift er ikke nødvendig på papirer om det gjelder å starte bankkonto i barnets navn, pass, også videre.

den med fullt ansvar står også fritt til å flytte hvor man vil med barnet ikke bare i norge men i hele verden.

 

Rett og slett så er det masse ting som den som er samværsforeldre ikke kan lage bråk av. de kan si sin mening men deres ord har ikke noe å si til slutt.

[Anonym bruker]

Dette er en liten umoden gutt som man bare kaster på huet og ræva ut. Inge sparer på sånt rask vel???

[Gjest Antarctica]

Nånei du, det er ikke så enkelt!

 

Min eksmann er samværsforelder, dvs barna bor hos meg (jeg har "hovedomsorgen"), men vi har delt foreldreansvar. Det er noe man signerer på ved jordmorbesøk eller på fødeavdelingen. Begge må signere. Hvis samboeren til nå ikke har gjort det, og HI er sikker på å skulle flytte før fødselen, er det mulig hun får foreldreansvar aleine.

 

Men det har null og niks å si mht bosted og prosentfordelingen av samvær/bosted. Igjen, eksmannen min har foreldreansvar på lik linje med meg, men ungene er hos han bare annen hver helg og en dag i uka, de såkalte "vanlig samvær". Men jeg kan ikke bytte navn på ungene, ta dem ut av skolen, døpe dem etc uten at han er enig.

 

Det en anonym her over spør om, mht samvær det første året, er en sak i seg selv. Åpenbart kan man ikke ta nyfødte ut av sitt vanlige hjem og ha dem på samvær hos noen andre. Derfor tilrådes en langsom tilvenning fram til en evt første overnatting. Mor ammer kanskje, babyen skal uansett føle trygghet og etablere en tilknytning med en person av gangen etc. Dermed anbefales det at den faste omsorgspersonen er der når den andre har samværet, og at det skjer i barnets faste hjem.

[Anonym bruker]

Nå har vi pratet sammen.

 

Som en av dere nevner ovenfor her, så sier han at han ville ikke gjort noe om hun kom( hatt sex med henne- det er det eneste han ser på som utroskap :/ ) Og at han visste at hun uansett ikke kunne komme dit.

 

Skal det liksom være greit da?

Jeg har jo fortalt ham allt jeg synes om dette, og han sier at han skjønner ikke hvorfor jeg reagerer slik jeg gjør...

Det var jo bare "gøy" fra hans side..

Og at jeg burde synes synd på henne som får slike forhåpninger, når han aldri ville hatt henne uansett.

 

Ble jo klart steik forbanna og lei meg, og fortalte ham at det var ikke henne det var synd på, det var meg og bebisen hans.

 

Så var det mye om og men, brøt så og si helt sammen(hormonene :/ ),

Han fortalte da at han skjønnte at han hadde gjort meg "urett" og at han elsket meg, og aldri ville gå fra meg.

Han lovet å aldri gjøre noe slikt mer siden jeg ikke synes det var greit.

Puuh...

Vet ikke hva jeg skal si, jeg er i tenkeboksen på forholdet.

Han snakker jo om at han vil gifte seg osv osv ,at jeg er den eneste for han++ :/

 

Han sa at han ikke ville tatt fra meg babyen, men advokat for å få 50/50 foreldrerett. Dette sa han etter han hadde roet seg.

Det har jeg lest om,det har han jo rett på. men jeg vil ikke se babyen min bare 50% Årh skjønner ikke hvorfor dette skal være så vanskelig.

 

Har forresten fortalt ham at jeg stoler ikke et sekund på han mer, dette skjønner han og vil holde mobil og facebook åpen for meg.

 

Jeg blir helt dårlig av dette, vet ikke om jeg bør gå eller bli.

 

Vurderer å få han med på parterapi, kansje det kan hjelpe?

 

Verste er jo at jeg vet han blir en super far, og vil ikke at bebis skal miste den sjansen på å ha en familie.

[Anonym bruker]

Seriøst tror han at han får en 50/50 deling på en baby? Da er han steike dum!!!! Når en baby er under 1 år så kan han ikke engang kreve og barnet på overnatting. Går han til retten så er det ikke en eneste rettsal i hele denne verden som ville dømt 50/50 før barnet er 7-8 år, selv da er det tvilsomt at han hadde fått det.

 

For og ha 50/50 må en ha et velig bra samarbeid og helst bo innefor samme skolekrets og barnet bør være over 7 år.

 

Så nei han får ikke 50/50 fra fødselen, hadde han gått til retten med det så hadde de rett og slett ledd av han. Kontakt famillievernkontoret de kan gi deg masse tips og råd og de kommer ivertfall ikke til og anbefalle 50/50.