Pliiiis, la det være hormoner!!!

[gulda]

Ikke merket særlig til hormonene i mine svangerskap -helt sant! Måtte spørre mannen, bare sånn at ikke jeg gikk rundt å trodde alt var fint, mens han holdt på å bli gal av rare utbrudd, he he. Og han var enig, merker lite.

 

Men i dag er jeg sååååå sur!!!! Hvorfor? Fordi vi var hos svigermor. Svigerfar var opptatt, hun passet niesene mine, de ville leke med min sønn, og derfor ringte hun for å høre om vi ville komme. Min gutt elsker å leke med kusinene sine! Mannen min hadde også lyst på en tur, men spurte meg før vi spurte gutten for at han ikke skulle bli skuffet. Jeg ble sur med en gang han spurte, kjente jeg! Vi skulle jo lage sjokoladekake i dag, for det rekker vi aldri og gutten min hadde så lyst! Vil ikke bake i morgen, for vil holde det på lørdag. Og gått i ett de siste 6 helgene iallefall, så trengte familietid! Likevel sa jeg: "Ok, vi går." Sa at jeg ikke hadde lyst, men at det var for minis skyld. Og var såååå sur! Hadde lyst å grine! Slet for å holde tårene tilbake. Og vi dro. Kunne han ikke bare skjønne at "Ok, vi går" betydde: Du må skjønne at jeg trenger familietid og ikke vil dette, og overstyre det jeg sa!

 

He he. Håper det er hormonene! Følelsene er gøyst reelle..

[**Lykke**]

Høres ganse homonelt ut! Og er det noe vi må lære så er det at mannene forstår overhodet ikke noe annet enn akkuratt det du sier hehehe

[gulda]

Jepp, frustrerende det der! He he )