Uønsket

[Anonym bruker]

Hun var ikke så glad i krøllene mine, stemor. Hun syntes de var uregjerlige, at jeg så uflidd ut. Og at jeg dessuten lignet på mamma. Hun rettet dem ut med tang, hver eneste morgen. Jeg fikk ikke lov å gå ut, eller være andre steder enn på rommet om ikke krøllene var rettet ut. Å rette ut alle krøllene tok over en time. Hun var alltid sint og lugget mye. Dessuten la hun rettetangen inn mot hodebunnen, slik at jeg ble brent. Jeg var fem år den morgen da de andre i huset for lengst var ute i sommersolen, og det plutselig luktet svidd hud på badet. Hun hadde brent meg sånn at det ble en stor blemme langs hele hårfestet i panna. Jeg gråt, men det gjorde henne bare ennå mer irritert. Det var ikke hennes feil at jeg hadde krøller. Pappa spurte meg hva som hadde skjedd med pannen min. Og senere på dagen sa han forsiktig og unnskyldende til stemor at hun kanskje kunne være litt mer forsiktig når hun rettet ut krøllene mine.

Datteren din er en lystløgner av en drittunge sa hun. Jeg hadde selv brent meg med tangen. I et forsøk på å se ennå mer latterlig ut enn jeg allerede gjorde. ”Åja” sa pappa og sukket.

Om kvelden dro pappa på jobb som han ofte gjorde. Nattevakt. Jeg hadde alltid en klump i magen da. Denne kvelden var både stemor og sønnen hennes i godt humør. De var tullete og tøysete og fjasete og skulle lage grøt til kveldsmat, grøt var det beste jeg visste, og jeg kjente lettelsen over den muntre stemninga i huset bre seg i kroppen min. Ved bordet oppførte de to seg rart. Blikket deres møttes med lure smil og halvkvalt latter ofte. Jeg skjønte ikke hvorfor jeg igjen fikk klump i magen.

”Her, ta sukkerskålen du, bare ta på så mye du vil, vi skal riktig kose oss i kveld”

Jeg pøste på med sukker. I det jeg puttet den første skjeen i munnen brast begge to ut i latter, og jeg skjønte raskt hvorfor. Det var ikke sukker jeg hadde fått, men salt.

Jeg vil ikke spise dette sa jeg.

”Dumme grådige unge, det er jo du selv som har tatt på så mye. Spis!”

Og det gjorde jeg.

 

Jeg tar meg selv til pannen. Der er ikke noen blemme mer, såret grodde for flere tiår siden. Men inni meg finnes der et sår som bare fortsetter å blø.

[Anonym bruker]

Lille venn.. Noen mennesker er bare slemme.

Stakkars deg som måtte oppleve dette.

 

Klem

[Anonym bruker]

Huff, for noen grusomme mennesker! Og din far har også skyld,han var både feig og naiv og lite lyttende til sitt barn!

 

Håper du har kommet deg opp, og innsett at du er flott, og at det KUN var de soom var syke!

Og håper du slipper å se dem i dag...

 

Klem til deg! Du er flott!!

[Anonym bruker]

Kan ikke klare å forestille meg hva du har gått gjennom, men fikk frysninger da jeg leste innlegget ditt. Håper du har noen du kan snakke med om dette.

 

Ville bare sende deg en klem!

 

 

[Anonym bruker]

Du burde ta den fullkomne hevn ved å utgi dine erfaringer som skjønnlitteratur. Du skriver kjempegodt, og i en roman kan man si hva man vil!

[Anonym bruker]

Du fortjente ikke å bli behandlet på den måten! Stemoren din må være et ondt menneske!

Lille jenta som du var, så uskyldig og godtroende. Det er hennes skam som skal få arr ikke din uskyld.

 

 

[Anonym bruker]

Uff, nå kommer jeg til å få mareritt i natt:(

Stakkars deg! Så forferdelig!

Desverre er det en del barn som lever under slike vilkår. Både hos sine egne foreldre og steforeldre.

Vil jo også si at din far er medskyldig her.

Jeg er selv alenemor og ser ikke for meg at jeg blir å tør å finne noen. Leser hele tiden om overgrep, spesielt i familier med steforeldre, og desverre har det satt en støkk i meg:( Jeg skjønner at andre ikke kan få samme følelser for mitt barn som jeg har, og det å skulle dele et hjem med noen som ikke gjør det skremmer meg.

[Anonym bruker]

Fyfan, det finnes så mange drittmennesker rundt omkring.

Har du sagt dette til faren din i voksen alder?

Er han fortsatt sammen med den merra??

Ondskapsfult er det!

[Anonym bruker]

Det river i hjertet å lese hva du har opplevd...

Stor klem til deg!!

 

Du skriver forresten kjempebra! Det er levende og fengende selv om du ikke har skrevet så mye.

Kanskje du kunne utgitt en bok, selvbiografisk eller roman...? Det kan være god terapi også. Å skrive det ut av systemet.

 

Glem ALDRI - at de tingene som hun sa til deg ikke stemmer! Du er verdifull, klok og vakker ! Du kan bruke erfaringene dine til å hjelpe andre, for du vet hva det vil si å bli sviktet som barn.

 

Jeg håper at du vil la din stemme bli hørt. Det er mange barn som lider under omsorgssvikt i Norge. Dette temaet må ikke gå i glemmeboken.

 

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Så grusomt.

Håper du forstår at dette ikke er din feil og at du er blitt behandlet veldig galt.

God klem til deg.

[Anonym bruker]

Har du noen gang fortalt dette til din far?Er de fortsatt sammen?Syns du skal gi denne dama en skikkelig støkk,for hevn fortjener hun iallefall!!

 

Kan ikke fatte hva som feiler sånne folk!Ond, det er det hun er!

[Anonym bruker]

Du skriver bra, men dette har du bare funnet på. Fortell at det ikke er ekte, for det er stygt av deg å late som!!!

[najs]

"Dette har du bare funnet på"?????

Vet du, selv om ikke dette skulle være sant så tro meg det er mange som har hatt grusomme steforeldre så dette er ikke noe uvanlig.

 

Min samboer hadde en stefar som med vilje la opp gigantiske porsjoner med mat og tvang barna til å spise opp ALT. Hans andre stefar er snill men siden han er familiens hovedforsørger bestemmer han også over pengene. Hans to biologiske barn har fått alt av ting, mens samboern min og storebroren hans aldrig fikk noen ting. Det er sårt når du er barn. Man ser at det har preget han enn idag for han klarer aldrig å prioritere seg selv, uten alle andre først.

 

Min stemor manipulerte min dumme og feige far til å betale en leilighet til meg som 16-åring for at hennes to barn på 15 og 16 skulle kunne flytte inn i mitt barndomshjem. Jeg var ikke et vanskelig barn på noen måter, og var selvstendig og tok masse ansvar og kranglet aldrig med pappa. Alikevel måtte jeg flytte.

 

Stemoren til min eldste sønn var så slem mot sønnen min og poengterte hele tiden at han ikke var ekte bror til sine halvsøsken, kun en halvbror så han ved en alder av 6 år brøt sammen og lurte på om ikke han var god nok til å være storebror til sine småbrødre. Heldigvis sa eksen min ifra, og de bor ikke sammen idag.

 

 

Heldigvis finnes det fantastiske steforeldre, og jeg vet mange. Men jeg tror at veien er kortere for å bli slem mot et stebarn enn biologisk hvis du ikke har alle knapper i hodet på riktig plass fra før av. Og det er ikke greit!

[Anonym bruker]

Jeg ble banket opp av min (biologiske) far sånn ca annenhver dag, det er ikke poenget.

Jeg mistenker at dette er hentet fra en film!

 

02.12

[Anonym bruker]

kjære, lille deg. hjertet mitt blør for deg... så grusomt alene og redd du må ha vært oppe i alt dette...

 

men jeg vil alikevel takke deg for at du deler din historie. det gjør at svelger enda noen kameler ang mannen min. for alt i verden vil jeg ikke utsette barna mine for en stemor...

 

btw, krøller er det vakreste som finnes! håper ikke du retter dem ut lenger.

 

god klem.

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle svarene. Jeg forsøkte å svare i går kveld, men svaret ville ikke laste opp.

 

Jeg skriver veldig mye, jeg syns det hjelper meg, og jeg har sikkert stoff tilsvarende flere romaner liggende på pcen. Men, av og til syns jeg det er fint å få lov til å dele.

 

Dette var bare den spede begynnelsen på mine mareritt. Men denne periden i livet er ekstra sår og tenke tilbake på, fordi jeg ikke forsto. Jeg ville bare at de skulle like meg, men det gjorde de aldri.

 

Senere, så forsto jeg mer av den ondskapen som kan finnes i mennesker.

 

Jeg har ikke kontakt med dem i dag. Pappa har aldri møtt sitt barnebarn.

 

Og nei, krøllene mine retter jeg aldri ut. Krøllene mine er det vakreste jeg har. Krøllene mine får meg til å ligne på mamma:)

 

hovedinnlegger

[Pengetreet]

Dette var sterk lesning! Det skjærer i hjertet hver gang jeg hører om barn som lider, men det er så viktig at historiene kommer frem i lyset...

 

Er veldig enig med de andre her: Du har virkelig talent for å skrive !

Jeg håper at du en dag gir ut bok, enten biografisk eller en roman.

Det finnnes fremdeles mange barn rundt omkring som lider i det stille - og det er så viktig å skape bevisstgjøring om dette....

 

 

Stor klem fra meg

(ps:krøller er vakkert! Har alltid ønsket meg det )

[Anonym bruker]

dette gjør vondt langt inn i hjertet å lese! det er jo barnemishandling.. som flere skriver til deg, så er du utrolig god på å skrive. du skriver på en veldig fengende måte som gjør at man bare måå lese videre. dersom du har opplevd mye som dette så burde du, med dine skrivekaliteter, absolutt få skrevet det ned som en bok. dette er et tema som man aldri kan få fokusert nok på! Og så bra som du skriver, så ville du nok være rette personen til å fortelle norge hvor vondt det KAN være å være barn i norge!

[Anonym bruker]

Fysj, for et hespetre av en stemor.

Jeg har en samboer som opplevde ala samme greia med stefar men inkl vold.

Han har ingen kontakt med moren/stefaren sin i dag. De er enda stygge mennesker inni seg nå når de er midt i 60-årene.

Blir glede ved graven, synd men sant.

[Anonym bruker]

Beklager, men dette, både skrivemåte og innhold, virker som en billig ukebladnovelle.

[Anonym bruker]

stakkars deg, du har hatt en grusom barndom på grunn av den ondskapsfulle kona til faren din....jeg håper livet ordner det sånn at hun vil lide for det hun har gjort mot deg.

 

du skriver veldig bra, jeg håper du klarer å gi ut en bok om det du har opplevd.

 

stor klem!

[Anonym bruker]

Det var grusomt og unødvendig av din stemor. Og din far burde skjønt at din stemor var slem. Klart du ikke brenner deg med vilje. Noen mennesker burde ikke ha barn. Biologisk eller ikke. Jeg er veldig følsom og begynte å gråte når jeg leste dette. Jeg hadde kjøpt boka du om du skrev en. Du skriver veldig bra. Krøller er det vakreste jeg vet. Jeg skulle selv ønske jeg hadde krøller.

[Anonym bruker]

For et uhyre av en stemor. Jeg betviler ikke et sekund at dette er reelt. Er forferdelig mange stygge, hevngjerrige folk der ute.....

 

Har selv hatt en stemor som ikke ønsket meg og min bror. Fikk såvidt komme i dåpen til vår halvbror. da var jeg 10...

 

Vi blir sterkere av det... Stor klem til deg...

[Anonym bruker]

Jeg kommer nok ikke til å skrive noen bok. Mange av tenkene og opplevelsene er ganske private og såre, og jeg tror ikkje jeg er sterk nok til at noen skulle ha lest - og visst det var meg.

 

Jeg hadde ikke skrevet her om jeg ikke kunne være anonym.

 

Min far og stemor er triste mennesker. Jeg fikk sønnen hennes dømt for voltekt da jeg var 17. Men stemor fikk aldri noen staff for noe av det hun gjorde.

 

Og som jeg skrev på en annen tråd, jeg skrev ikke dette innlegget for at det snakkes mye om stebarn og steforeldre her nå (jeg så ikke det før etter at jeg hadde skrevet dette)

 

Jeg er faktisk selv stemor til to vidunderlige barn i dag.

 

Hovedinnlegger