Jeg er så sliten så sliten..vet ikke hvordan jeg skal komme meg opp igjen

[Anonym bruker]

Kort fortalt..

For noen år siden hadde jeg noen spontanaborter. Det var grusomt og jeg ble deprimert. Lå å våket over samboeren min fordi jeg trodde han ville dø i søvne..eller jeg var redd for at jeg selv skulle dø, eller broren min eller niesen min.

 

I denne perioden mistet jeg kontakt med de fleste av vennene mine for jeg klarte ikke å snakke med noen. De gangene jeg snakket med de fikk jeg inntrykk av at de syntes sorgen min var overdrevet og de forstod meg ikke i det heletatt. En mente jeg var egoistisk som bare tenkte på meg selv.

 

Har fått to barn siden den gangen. var sykemeldt under begge svangerskapene og var livredd begge gangene for å miste og livredd for at de skulle dø under fødselen og i perioden etter.

 

Jeg er fortsatt veldig redd for de, men tror jeg er blitt litt bedre.

 

Etter det siste svangerskapet har jeg slitt med smerter i hele kroppen, jeg er alltid sliten, har kort lunte og jeg går alltid med en svær klump i magen. Jeg er ikke lei meg lenger pga spontanabortene, men jeg tror at det "henger noe igjen" etter den tiden som var så vond for meg.

Jeg er aldri helt glad, har svært få venninner igjen og jeg klarer ikke å gjennomføre noen ting.

Er blitt utredet og fått påvist fibromyalgi.

 

Dette er ikke et liv jeg ønsker å leve, jeg vil være en frisk og rask mamma som står på ski med barna sine og som kan sparke fortball hvis de vil det. Jeg ønsker å være sosial og jeg ønsker å være en god kjæreste. Nå er jeg ingen av delene. hele meg er blitt helt borte vekk

 

Jeg har ingen lenger som jeg kan snakke med, er redd for å snakke med venninnene for jeg vet ikke hva de vil si, kanskje de mener jeg er puslete og lat. Dessuten så har de nok med seg selv.

 

Vet ikke helt hva jeg vil med dett, kanskje få et godt råd eller to. Det var uansett godt å få det skrevet ned