Donorsæd fra kjent donor

[Hanaomi]

Hei!

 

Vi er et lesbisk par som prøver å bli foreldre. Det er dyrt og vi har hatt noen mislykkede forsøk med inseminasjon. Nå er det snakk om prøverør om ikke neste forsøk fungerer.

 

Jeg har en svoger (broren til kona) som ønsker å stille opp som donor, da dette kan bli billigere enn å gå via en klinikk. Det vi da lurer på er om vi må gjennom en klinikk for å gjøre dette, eller om han bare kan levere dråpene på døra og vi fikser resten selv?

 

Noen som har erfaringer med dette? Eller som vet litt om reglene rundt dette? Hva med medmor her, får hun da like rettigheter som om vi går veien gjennom klinikk?

 

Vi tenker at om han kan stille opp ofte, hver syklus til det sitter og kanskje flere ganger (he he) så kanskje sjansene øker såpass at vi kan klare å bli gravide uten prøverør.

 

Jeg har endometriose og vi har ikke råd til å gjøre forsøk hver syklus, så det går lenge mellom hvert forsøk. Det er dyrt og slitsomt.

 

Håper på positive og oppklarende svar :-))

[Anonym bruker]

Det er ingen lov mot hjemmeinsemineringer.

[Hanaomi]

ok, så vi kan da bare bruke han, hva med medmor? adoptere barnet som ved anonym donor?

[tingeling71]

Norge er et land med mange regler. Tror dere skal forhøre dere litt om hvordan byråkratiet ser på donor i dette tilfellet. I og med det er åpen donor som også vil få et nært forhold til barnet. Forstår det slik at dette er en del av problemstillingen din. Sikkert noen her inne som vet noe mer om det også...

[Hanaomi]

ja, vi ønsker å ha det rettslige i orden oss i mellom. Alle parter er enige om hvordan det skal gjøres, i så fall.

 

Men hvordan dette blir i følge norsk lov har vi lite greie på. Håper noen vet helt sikkert.. eller kan gi noen råd i forhold til hvor vi bør henvende oss..

 

takk for svar :-)

[Anonym bruker]

Det ville jeg, rett og slett, aldri gjort.

 

Fordi: Dere må fremlegge bevis på at det er brukt åpen donor gjennom godkjent klinikk for at partner skal få automatisk medmorskap. Å bruke noen man kjenner godtas ikke. Dermed må det stebarnsadopteres.

 

Om dere da oppgir at det finnes en kjent far, vil dere neppe få gjennomført denne adopsjonen problemfritt. Det kan også være problematisk at dere ikke har dokumentasjon på at det er brukt anonym donor.

 

...og skulle "onkel" på noe tidspunkt få det for seg at dette ble litt innviklet og at han kanskje har lyst å være far likevel, har dere ingen rettigheter i forhold til å nekte det.

 

(Dessuten tenker jeg at det kan være veldig problematisk for et barn at "onkel" viser seg å være "far" etter hvert, og jeg synes det vil være uetisk å ikke fortelle det til barnet).

 

Har dere først råd til IVF, så har dere vel alltids råd til de småpengene (relativt sett) selve donorsæden koster?

 

Og som et ikke så relevant PS; Er du kjent med at Prednisolon under prøving kan bedre mulighetene for graviditetet for endometriosepasienter? Verdt å lese seg opp på.

[Anonym bruker]

Er helt enig med anonym over her. Kostnadene bør være helt ubetydelig hvis du tenker på konsekvensene av å bruke bror til din partner som sæddonor. Det er ikke SÅ dyrt å bruke en ukjent donor ift kjent donor, de pengene vil du i hvertfall ikke tenke på når du sitter der med barnet. Og da har du plutselig en mye mindre komplisert situasjon.

Din samboer vil være biologisk tante til barnet og broren hennes vil være biologisk far. Hvordan vet dere hvordan han vil reagere på barnet når det kommer? Kanskje han ønsker samværsrett? Vet denne broren hva han sier ja til? Har han barn fra før av? Jeg antar at han ikke har det. Hva om han blir uenig i hvordan dere oppdrar ungen og plutselig krever å bli tatt med i avgjørelser? Denne broren antar jeg er single? Hva skjer om han skulle finne seg dame og gifte seg? Det er ikke lett for en kommende kone å vite at han er biologisk far til søsterens barn, det gjør det veldig komplisert for han, for dere og for barnet. Hva om du og din samboer går fra hverandre? Dette kan uløse alt mulig scenarioer, blant annet at han ønsker 50% samværsrett med barnet.

 

Jeg ville gått for en anonym donor i Danmark eller ukjent donor som kan kontaktes når barnet fyller 18 år fra Norge. Å bruke en kjent donor, og i tillegg en i familien - dere bare ber om å få problemer, evt. ødelegge forholdet til broren samt bli tvunget til å være foreldre sammen med han hvis han ombestemmer seg og vil være far. Plutselig blir bror og søster foreldre til samme barn!

[Mirasol]

Så lenge far er kjent, tror jeg det kan bli vanskelig for samboeren din å bli juridisk forelder til dette barnet. For at hun skal kunne stebarnsadoptere barnet må farskapssaken henlegges, det er vel her dere kanskje vil møte på det største hinderet. Tror kanskje bufetat er rette stedet å spørre. Medmorskap er utelukket da det er et krav at man har benyttet en godkjent klinikk. Les denne artikkelen fra LLH om hvordan prosessen for stebarnsadopsjon er: http://llh.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=1179

 

Ønsker dere lykke til i prosessen, og tenk nøye igjennom de valg dere tar, det vil påvirke et lite menneske også

[Hanaomi]

hei, igjen!

 

Mye negativ tilbakemelding og mye antagelser og synsing. Det er lest og helt greit. Det juridiske rundt oss som familie blir ivaretatt, og den eventuelle donor og hans lille familie er fullstendig klar over hva de har sagt seg villige til.

 

De få motforestillingene ovenfor her, er faktisk de eneste vi har møtt på veien. Dette er svært nøye tenkt igjennom de siste fem årene, og vi "leker ikke butikk". Tror vi har rimelig greie på hva vi holder på med her :-)

 

Hva om jeg hadde blitt gravid på byen? Samme hadde skjedd der, kona hadde måttet steadoptere, da også!

 

Vi har derimot undersøkt dette nærmere, og det som stopper oss fra å bruke han er at han må registrere seg som donor og gi sæd gjennom bank og at vi må gjennom klinikk med åpen donor i følge norsk lov. da er også medmor automatisk registrert. Så lenge der er lukket donor eller blir gjort på annet vis, så må medmor adoptere...

 

Bare så det er sagt, vi går veien ivf om det ikke ble spire denne gang.

 

Takk for tilbakemelding :-)

[Hanaomi]

hei, igjen!

 

Mye negativ tilbakemelding og mye antagelser og synsing. Det er lest og helt greit. Det juridiske rundt oss som familie blir ivaretatt, og den eventuelle donor og hans lille familie er fullstendig klar over hva de har sagt seg villige til.

 

De få motforestillingene ovenfor her, er faktisk de eneste vi har møtt på veien. Dette er svært nøye tenkt igjennom de siste fem årene, og vi "leker ikke butikk". Tror vi har rimelig greie på hva vi holder på med her :-)

 

Hva om jeg hadde blitt gravid på byen? Samme hadde skjedd der, kona hadde måttet steadoptere, da også!

 

Vi har derimot undersøkt dette nærmere, og det som stopper oss fra å bruke han er at han må registrere seg som donor og gi sæd gjennom bank og at vi må gjennom klinikk med åpen donor i følge norsk lov. da er også medmor automatisk registrert. Så lenge der er lukket donor eller blir gjort på annet vis, så må medmor adoptere...

 

Bare så det er sagt, vi går veien ivf om det ikke ble spire denne gang.

 

Takk for tilbakemelding :-)

[IVF-mammaer *venter nr.2og3*]

Hei,

 

Mye av det som er nevnt over er nok ikke for å være negative, men realistiske. Jeg er enig i mye av det som er skrevt over, spesielt med tanke på at kona di blir tante og mor..? Og at barnet kan bli meget forvirret over at onkelen hans også er far..

 

Min lille advarsel går på at det slettes ikke er sikkert at kona di får adoptere barnet. Hvis det er viktig for dere, bør dere tenke dere om en gang til. Norge er fremdeles et ganske konservativt land, spesielt når det kommer til bioteknologi og biologiske foreldrebånd. En adopsjon skal alltid være til barnets beste, og i dette tilfellet er jeg redd for at de vil si at barnet vil bli like godt ivaretatt om det er adoptert av kona di eller ikke. Og da vil de tenke på at barnet har en biologisk far, selv om han fraskriver seg farskapet. Stebarnsadopsjoner blir som regel bare godkjent dersom barnet ikke har en far eller det er brukt ukjent donor. De barna vil ha bedre rettssikkerthet og trygghet med to foreldre, uansett kjønn.

 

Hvis dere skal få henlagt farskapssaken, noe som er nødvendig for en stebarnsadopsjon, må dere ikke si at donor er kjent, og at det ikke finnes noe far. Det vil ta lengre tid å få henlagt farskapet, men da vil dere til slutt få en attest på at det ikke finnes en far. Først da kan dere søke adopsjon. Men husk at biologisk far/donor da kan komme i etterkant å kreve foreldrerett.

 

 

 

 

 

[Hanaomi]

jo, skjønner jo at enkelte kan ha betenkeligheter... og det er greit, men her lurte jeg på hvor jeg kan finne ut av lovverket rundt dette, og ikke hva andre personlig mener om en slik ordning.

 

Vet om flere som har benyttet seg av en slik løsning med hell, og har aldri fått noe annet enn støtte på dette området.

 

Det er klart vi skal sikre oss, donor og hans familie og vi skal ha rettslige papirer og avtale på forholdene rundt her. Slektsforholdet har vi også tenkt på, dette er grundig gjennomtenkt.

 

Nå er det ikke aktuelt heller, siden kona må adoptere, det er vi ikke veldig interesserte i, så da er i grunnen spørsmålet besvart :-))

[Anonym bruker]

Problemet er at det juridiske er veldig vanskelig å få i orden. En avtale som sier noe i retning av at han ikke vil bli noe annet enn onkel til barnet, at han skal fraskrive seg rett til barnet osv osv vil aldri være juridisk bindende. Når barnet blir født vil han uansett være den juridiske faren til barnet. Dersom han skulle få et akutt anfall av farsinstinkt vil han ha alle rettigheter på sin side. Så lenge biologisk far er kjent og i live vil det være veldig veldig vanskelig for din kone å apotere barnet. Dersom det skulle skje deg noe (bank i bordet) vil hennes bror ha foreldreretten. Jeg sjønner at dere har tenkt mye på dette og tenker det vil være en fin løsning, men juridisk er dette veldig problematisk.

[Anonym bruker]

Som det blir sagt over, dere kan skrive alt dere vil, en avtale om at han ikke skal være far er ikke gyldig. Barnets rett til sine biologiske foreldre går foran slike avtaler uansett.

 

Dette vil rimelig raskt bli et spørsmål også om trygdesvindel, hvis dere ikke oppgir at han er far.( Slike ting har en tendens til å komme fram til slutt).

 

Ellers er jeg enig i at penger ikke bør være tema i slike saker - å FÅ barn er ikke i nærheten av kostnadene ved å HA barn, så har man ikke råd til å få dem har man kanskje ikke råd til å ha dem, litt humoristisk sagt.

 

Lykke til i prosessen!