Angst :( Hva kan jeg gjøre?

[Anonym bruker]

Aff.. Noen ganger, sånn som akkurat nå så kommer fødselsangsten og tar meg. Jeg kjenner jeg blir skikkelig svimmel. Du vet når du får kynnere, det føles sånn.. bare at det er i hele kroppen (inkludert hodet).

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Det er sånn at jeg heller vil ta keisersnitt, men da føler jeg at jeg "feiger ut", + at jeg har lyst til å komme meg kjappest mulig etter fødselen. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Og om jeg nevner det til noen så får jeg bare høre "Neida, detta går så bra så", eller som legen min sa "Neida, du tåler jo litt smerte;)". Vell, jeg prøver ikke å være morsom når jeg tar opp dette, jeg vil bare bli tatt seriøst. Nå er det ca 2 måneder igjen. Og jeg syntes ukene går veldig fort. Jeg blir helt dårlig av å tenke på det, og klarer ikke å se så veldig mye lenger frem enn det.

 

Folk har fobier og er redd for mye rart. Hos meg har det alltid hvert slanger, og fødsel. Jeg vil ikke ha det sånn! Jeg har klart å jobbe med mye mentalt, men med dette blir jeg bare skjelven og svimmel. Og når jeg først havner på sykehuset, da er jeg redd for å få en jordmor som er sur og gammel. Jeg trenger ei som respekterer meg, er ydmyk og kan gi meg forståelse.. affffff.. HJELP !

[Mamma til tre?]

Jeg oppfordrer deg til å ta kontakt med sykehuset for å høre om de har noen der som du kan snakke med. Mange sykehus har egene jordmødre som snakker med deg om fødselsangst, på den måten kan du få satt ord på hva du er redd for og det vil stå i journalen din de avtalene dere inngår osv. Det var til stor hjelp for meg under fødselen at jordmødrene hadde lest hva jeg var redd for på forhånd, og andre avtaler vi hadde gjort.

 

Jeg valgte å føde vaginalt, fordi jeg er minst like redd for opasjoner som før fødsler. Jeg har også dårlige erfaring med oprasjoner med samme snittet som keisersnitt, jeg hadde ikke lyst til å bruke et halvt år på å komme meg. For meg var det et godt valg, særlig da jeg kunne være på bytur bare en uke etter fødsel. Jeg var i kjempe form raskt. Andre må ta utgangspunkt i sin situasjon.

 

Uansett poenget mitt var at enste grunnen til at jeg er gravid igjen, er fordi jeg vet at jeg får god oppføling når jeg skal føde og føler meg trygg på at jeg blir hørt når reddselen og irrasjonaliteten melder seg. Derfor oppfordrer jeg deg til å ta kontakt med sykhuset for å se om de har et opplegg for folk med fødselsangst.

 

Jeg har også bare to månder igjen, og skal ta kontakt med sykhuset når jeg går ut i permisjon. Denne gangen vil jeg bare ha bekreftet at vi har de samme avtalene som sist.

 

Lykke til. Enste trøsten jeg kan komme med er at når alt er over og du sitter med en toåring i fanget som koser deg på kinnet så vet du at det var verdt det uansett hvor jævlig angsten er der og da...

[xyzaa]

Det beste er vel å ta direkte kontakt med sykehuset der du har fått fødselsplass - der er jeg enig med forrige innleggskriveren. Foruten fordelene som hun nevnte, er samtaler med sykehuset en nødvendig del av prosessen dersom man skal søke keisersnitt - jo før, desto bedre. Det er kanskje også lurt å fortelle overfor sykehuset at det ikke var du selv som hadde valgt å vente så lang tid, og at du har prøvd å ta dette opp lenge.

 

Når det gjelder de du går til svangerskapskontroll hos, så kan de uansett ikke bestemme at du får eller ikke får innvilget keisersnitt - det bestemmer sykehuset. Men for å ha en mer tilfredsstillende situasjon m/ svangerskapskontroll resten av svangerskapet, er det lov å bytte - fra fastlege til helsestasjon eller omvendt, eller til en annen helsestasjon. Men husk i så fall å skaffe kopier av journalen din så langt for å ta med til det nye stedet, slik at ingen tror at du har bare "droppet" kontroller fram til nå.

 

Lykke til, hva du enn bestemmer deg for å gjøre.

[xyzaa]

P.S. -

Kanskje du har allerede sett under Keisersnittdebatten? Der står det en god del erfaringer med søkeprosessen, og keisersnitt generelt - kanskje du her finner info som er relevant til spesielt din situasjon.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar. Og her er en liten oppdatering om hvordan det ligger ann nå:

 

Jeg har hvert i samtale med jordmor på sykehuset, og hun snakket til meg som om jeg var en idiot, og det endte med at jeg bare gikk ut fra samtalen.

Til torsdag skal jeg til ny samtale med lege+jordmor på sykehuset. og jeg gruer meg sånn. Jeg vet ikke hva jeg skal si lenger.. jeg føler jeg har snakket med så mange forskjellige at jeg ikke klarer og sette ord på det.

Er så redd de har bestemt seg alt Gruer meg!

[Ikkesåallerværst]

Hva var det som fikk deg til å føle at hun snakket til deg som en idiot?

[Anonym bruker]

Det er IKKE de som skal bestemme seg, det er DU som skal være bestemt!! Du kan ikke la deg overkjøre av sykehuset, da er det klart du vil grue deg og føle at du ikke har kon troll på situasjonen. Uansett om det er fødselsplan eller KS du ønsker deg, så må du være bestemt og høylytt!!

 

Lykke til!