Gå til innhold

Huseier som deler litt for mye (for min smak)


Anbefalte innlegg

Vi leier en leilighet av en dame som er ca 60-70 år. Hun fikk en kreft diagnose i høst og det viste seg at det ikke var veldig alvorlig. Svulsten ble fjernet og legene var svært fornøyde. Da hun fikk diagnosen kom hun til oss og gråt og fortalte det. vi trøstet så godt vi kunne. Så begynte hun å sende daglig/ ukentlig oppdateringer av alt hun går gjennom. Detaljerte beskrivelser av hvordan operasjonen har foregått, hvordan såret ser ut, hva legene sier, om hun er kvalm eller ikke kvalm, om hun har forstoppelse eller ikke osv.

 

Beskrivelsene er ofte svært lange og og absolutt ingenting er utelatt. Nå har det gått nesten 6 mnd. Legene har for lengst sagt at hun antakeligvis vil bli helt frisk. Hun har invitert seg selv over hit flere ganger. Sender meldiger som "Jeg har dessert i kjøleskapet, hint hint".

 

For å være helt ærlig så synes jeg det blir litt mye og litt personelig. Føler meg egoistisk nå, men jeg har flere andre venner og familiemedlemmer som går gjennom alvorlig sykdom. Dette er bare huseieren vår. Jeg har igrunn ikke lyst på et annet forhold enn at vi betaler leien hver mnd.

 

Mailene er så lange og detaljerte og hun forventer svar med en gang. Hvis ikke får jeg ny mail der hun spør hvorfor jeg ikke har svart. Svarer jeg så får jeg ny oppdatering iløpet av 10 min.

 

Har dårlig samvittighet hele tiden, men begynner faktisk bli litt lei hele huseieren.

 

Må også nevne at hun ikke er alene. Hun er gift med en super mann. Har masse familie og venner rundt seg og har et aktivt liv. Hun var for eksempel nettopp i Syden. Men oppdaterer på mail alikevel.

 

Hva synes dere? Er jeg egoistisk eller blir dette litt spesielt?

Fortsetter under...

Kanskje hun ikke får så mye støtte som hun trenger av familien sin?

Jeg har jobbet med kreftsyke og det er utrolig mange som opplever at familien tror de er friske, når de erklært friske i forhold til kreften. Familien forventer at de er som de alltid har vært. Desverre er det mange kreftpasienter som får andre plager i ettertid, selv om de er kreftfrie. Mange har også et stort behov for å snakke om dette, og de opplever at familien ikke orker å høre på.

 

Men jeg forstår veldig godt at du ikke ønsker å ha et så nært forhold til henne. Den eneste måten å slippe dette på er enten å snakke med henne og si at dette blir for mye for deg. At du er veldig glad for at alt er gått bra og at du tenker mye på henne, men at det blir for mye for deg.

 

Jeg synes ikke du er egoistisk, men dama trenger å snakke med noen. Det er helt klart! Men det er ikke din jobb!

Annonse

Forstår godt at det blir for mye for deg. Let etter ny leilighet!

 

Jeg opplevde selv å leie over en 95 år gammel dame. Hun hadde ikke annen familie enn en niese, og det var niesen jeg trodde jeg leide hos. Det startet med at hun ropte på meg hver gang jeg komm inn ytterdøra. Delt inngang. Skulle vite alt mulig, og hadde jeg besøk ville jhun vite hvem det var som kom.

 

Før jeg vet ordet av det må jeg vanne blomster, hente post, får kjeft når jeg er bortreist fordi jeg ikke har strødd på trappa. For ikke å snakke om dobøtta som sto å stinka i gangen og aldri ble tømt. Hjemmehjelpene gjjorde ikke jobben sin der nei. Måtte også bli med henne til sykehus en gang hun hadde fallt og hjemmehjelpa ikke gadd å vente på ambulansen, og niesa ikke gadd å komme og hjelpe. Fikk rett og slett beskjed om at det var det minste jeg kunne gjøre! Etter det flyttet jeg.

 

Å ja... niesa ringte nå og da og sa at gamla klaga på at jeg spillte høy musikk hele tiden. Hadde ikke anlegg engang, og kun nrk på en bitteliten tv. Et par ganger var jeg ikke engang i samme by.

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...