Langt nede nå, og veien opp føles laaaaang........

[Anonym bruker]

Har to nydelige barn på snart 2 og 1 år. De er verdens herligste, men det er veldig tøft å ha to så tett... 2 åringen tester meg virkelig ut om dagen, jeg syns ingen andre med så små møter så store utfordringer i hverdagen! Forholdet til meg og samboeren går veldig opp og ned også, jeg prøver å prate om ting når jeg har det tungt, og han er mer innestengt og ikke så lett å prate med.. det blir mest krangling, diskusjoner osv..

 

Livet går veldig i bølgedaler, kan være sånn annenhver dag.. Alt ser håpløst ut og jeg orker ingenting! Noen ganger har jeg lyst til å pakke tingen mine å reise, men jeg vet det ikke hjelper, det er ikke grønnere på den andre siden!!

 

Har tenkt på antidepressvie, da dette har hjulpet mammaen min da hun har vært "nede"... bare i denne tunga perioden! Noen med erfaringer eller råd til en sliten mamma?

 

Phuuu, tøff dag i dag!

[Anonym bruker]

Selv har jeg bare 1 års erfaring som mor, men kjenner meg veldig igjen i det du skriver.

Jeg har også vurdert piller fordi jeg har slitt tidligere, og kjenner nå at det er rett før jeg knekker sammen.

Syns alt er veldig tungt i perioder, eller egentlig kan det snu på et blunk i løpet av dagen!

Er lei av å ha det sånn, prøver virkelig å skjerpe meg, gjøre ting jeg vet er bra for min egen psyke osv osv, men til slutt finner jeg meg selv gråtende i senga, og der og da tror jeg jo at verden raser helt sammen.

 

Slitsomt, men har vel ikke andre råd å komme med enn at du bør snakke med legen din.

Sender en trøsteklem

[Anonym bruker]

Kanskje det beste alternativet er barnehageplass til 2 åringen?

[Anonym bruker]

Jeg har en på 2 år og en på 3 år, og vet hva du snakker om.

 

Har du begge to hjemme? Jeg ville definitivt hatt ihvertfall eldste i barnehage. Trenger jo ikke ha full plass om du er hjemmeværende, men noen timer i uka hjelper godt.

 

Min 2-åring har stor glede av barnehagen.

 

Men du må jo bare ta en telefon til legen din også, om du virkelig er deprimert og ikke bare normalt sliten er det bedre å ta tak i det nå enn å vente til du stanger hodet i kjellergulvet så det tar 1 år å komme ovenpå igjen.

[Anonym bruker]

Takk for svar! Har barnehageplass til 2 åringen min, har søkt 80 % plass til begge fra høsten av.. Hun er der 3 dager i uka nå!

 

Det hjelper å høre vi er flere, føler meg som en dårlig mor! Må ta tak i det nå, og komme meg litt ovenpå igjen..

 

Vi ha masse energi og overskudd til gullunga mine!

Noen her med erfaringer med antidepressive?

 

HI

[Anonym bruker]

Syns det er ett ork og stå opp om morgenen og komme seg i barnehagen......... HI

[Anonym bruker]

Virker som du trenger at begge er i barnehagen 100%, noe de ikke har vondt av! Og så burde du kanskje begynt å jobbe f.eks 50%?

Høres ut som du har fått nok av hjemmetilværelsen. En kan trenge andre inntrykk i ny og ne selv om familien kommer først.

 

En annen ting som kan hjelpe (hjalp meg) er å tenke på hvor utrolig heldig du er som har disse herlige små barna. Tull litt med dem, få dem til å le litt så ler du nok litt selv også.

 

Ja, det er veldig slitsomt til tider, men en må bare være sta og ikke la de strekke grensene du har satt.

 

 

[Anonym bruker]

Hei, vet hvordan du har det, selv om jeg bare har ett barn. Syntes de to første årene var tøffe, mest pga søvnmangel - søvn har alt å si. Her er mine tips:

 

1. Gå til lege og få sjekket alle verdier av vitaminer og mineraler, samt stoffskifte og blodprosent. Ikke uvanlig å komme litt short der etter en graviditet. Du vil merke enorm forskjell når verdiene dine er der de skal være.

2. Uansett hvordan du gjør det - sørg for å få nok søvn! Jeg fikk det bare ikke til de første årene, men ser i ettertid at jeg kunne løst det hvis jeg hadde prioritert litt annerledes.

3. Ikke vær redd for å be om litt avlastning i ny og ne. Det er uhyre viktig og energigivende å gå ut av mammatralten med jevne mellomrom.

[Anonym bruker]

Åh, som jeg kjenner meg igjen. Har en toåring og en to mnd gammel baby. Jeg har alt i verden å være takknemlig for, men jeg føler meg bare dritt. Forholdet til samboeren min er vel omtrent som deres. Jeg håper vi klarer oss gjenom kneika. Jeg føler meg fanget og leker ofte med tanken om å bare forsvinne, men jeg kan jo ikke det! Føler til tider at jeg kveles. Jeg kunne skrevet side opp og side ned.. Ville bare du skulle vite at du ikke er alene.

[Anonym bruker]

Jobber annenhver helg da... tenker jeg hører med legen min, men tusen takk for svar alle sammen! Jeg syns det hjelper å "snakke" om det og få det ut også

[Anonym bruker]

Det finnes veldig mange slitne småbarnsforeldre der ut, og veldig mange parforhold som skranter i denne perioden, men jeg har inntrykk av at det nesten er litt tabubelagt å snakke åpent om det.

Alt skal jo liksom være så toppers når man har fått barn, og er det ikke det, så får man bare "ta seg sammen".

Burde være flere saker i media om dette!

Sissel Gran har uttalt at hovedårsaken faktisk er søvnmangel, helvetet springer ut derfra. Og det kan jeg faktisk se.

[Anonym bruker]

Det er jo lite jobbing da hvis du skal få mer avbrekk tenkte jeg på.

 

Selvfølgelig hjelper det å snakke om det, er nok flere i samme situasjon! Jeg er også lei til tider, er gravid i tillegg så litt tøft. Håper du finner ut av det og hva som funker best for deg! Lykke til!