uff.. hvorfor er det ingen som kan forstaa...

[Tante_Esel]

er sliten naa.. har ei venninde som har støttet meg i hele prosessen fra vi startet aa prøve...

naa har ho gaatt fra aa vaere singel, til aa faa kjaereste og kjøpe hus og flytte sammen med han paa et aar.

 

og selvfølgelig skal de starte paa aa prøve aa faa barn allerede,,, hun er helt paa styr... og jeg husker godt hvordan spenningen var det første aaret med prøving...

 

men vet dere hva hun klarte aa prestere aa si... "paa fredag skjønte jeg hvordan du har det, for da tok jeg en graviditetstest som var negativ, og jeg ble saa skuffa...."

 

er det virkelig muli... aa sammenligne over 2 aars prøving og ex.u, og div andre dritt som følger med med en liten negativ test!! har sikkert tatt hundre tester jeg...

 

maatte bare faa ut litt frustrasjon!!

 

ikke lett dette med aa vaere ufrivillig barnløs nei...

 

 

[håpefull *er mamma*]

Når man er i den situasjonen at man sliter for å få barn, opplever man med jevne mellomrom situasjoner og kommentarer som sårer, gjør at man blir sint og frustrert ;-S

 

På min vei hadde jeg ei superfruktbar venninne, som vet alt om hva vi har vært igjennom. Vet jommen ikke hvem det var verst for, til tider. Hun ble gravid med nr. 2, rett før vi skulle igang med vårt 4. ferskforsøk. Vet at hun kviet seg veldig med å fortelle det til meg. Skjønner dilemmaet hennes, men allikevel sårende at hun ikke kunne dele det med meg da.

 

Ellers en gang var jeg i et selskap, hvor en mor fortalte hvor skuffet hun var da hun fant ut av kjønnet. Dette var rett etter et avbrutt fryseforsøk hos oss, og dette ble en forferdelig kveld for meg ;-( Hun visste ikke hva jeg var igjennom.

 

Flere ganger har jeg fått kommentaren (fra noen som har visst at vi driver med prøverør); blir dere ikke gravide, kan dere jo BARE adoptere!!! Adopsjon er er godt alternativ for mange, og vi vurderte at dette kanskje var noe vi kunne gjøre om vi ikke lyktes, men det er så JÆÆÆÆVLIG lett å si, når du sitter der med 2 barn selv.

 

Ei venninne spurte meg en gang om problemet vårt kunne være at jeg og partneren ikke matcher. Kjære vene. Som om ikke jeg har bekymret meg nok om dette på egen hånd, uten at andre også må stille dette spørmålet.

 

Dette er bare noen eksempler..

 

Nei, ikke lett å være barnløs. Spes ikke når du kommer i sånne uhyggelige situasjoner. Kjenner at jeg blir sint når jeg skriver dette, og tenker tilbake. Dette er stedet som det er deilig å få ut frustrasjonen. Jeg måtte bare prøve å tenke at de ikke vet hva de snakker om, og vi ville lykkes til slutt. Vi som må ta den tøffe veien for å oppnå dette, tror jeg vil se på det å få barn (både egne og adopterte) på en annen måte. klokere har vi også blitt, på mange måter, er jeg ganske sikker på.

 

Du har full rett til å være frustrert!!! Støtter deg fullt ut, og ønsker deg lykke til!!!

[popstar]

Helt enig med Håpefull her:) Det er skikkelig hardt å være prøver, man har lov til å sutre....etterhvert som tiden går, så slutter man å sutre og sitter heller og ler...sånn som meg.

 

Hilsen ei som hadde positiv test i går og mest sannsynlig spontanabort og blødning i dag. ( pluss tre mislykka pergokurer, ett mislykka ivf og en graviditet med ma i fjor, og tre års prøving!!)

[Emmicke]

Folk er ikke alltid særlig sympatiske:/ Er lov å tenke seg om to ganger før man sier noe, IHVERTFALL om de vet en sliter med å bli gravid.

 

Fått et par kommentarer selv også, som nok ikke har vært vondt ment egentlig. men som sagt, tenke litt før man snakker..

Et vennepar slet selv lenge med å bli gravide, tok over 2 år men den satt til slutt og de har nå en nydelig liten en.

Vi har prøvd i ca samme tidsperiode,men ikke skjedd noe. (ble prøverør på oss,ruger i disse dager)

Forstår godt den sinnsyke gleden, men å få høre hvor glad hun var som slapp prøverør, og "håper dere også får det til snart" gjorde ganske vondt. Det er ikke helt som å "få til" å sykle:/

 

Ruger som sagt på 8.dagen og fikk kommentar fra samme par her om dagen at, "når har dere tenkt å få en liten en da?".

De veeet jo vi sliter:( Hadde ikke fortalt om prøverør før da, er nesten ingen som vet om det. men ble så paff at jeg måtte.

Angrer litt på det, jeg følte nesten at det var litt skadefryd i luften for de klarte det selv.

men nå er jeg jo full av nerver og hormoner, så kan nok være mest det altså.

 

men slitsomt er det, fytti rakkern.

 

 

[Tante_Esel]

ja uff... det er mange nok hindre fra før, så gjør ikke ting så mye bedre synes jeg... og liker ikke at jeg er så nærtagende...

 

venninda mi er jo bare lykkelig på sine egne vegne

 

Nå får jeg bare vente tappert på neste forsøk som er straks, og håpe at vi får det til før henne... så jeg slipper flere bekymringer

 

takk for gode ord jenter!!ha en fin dag!