Flaks?

[Barn nr 3 (termin 29 mai)]

Jeg synes det er så mye fokus på abort før man kommer til uke tolv, at jeg går rundt med klump i magen hele tiden og nesten bare går å venter på at jeg skal begynne å få blødninger. Får nesten inntrykk av at man jammen er heldig dersom barnet overlever disse første ukene. Omtrent som det bare er flaks dersom man ikke aborterer i løpet av de første ukene. Så blir man i tillegg minnet på at det kan jo gå galt etter 12 uker også. Legen min sier at man ikke bør tenke at man er gravid en gang før det har gått 12 uker. Tar bort så mye glede når det er sånn. Er det flere som har det på denne måten?

 

Har sett en tabell som noen har lagt ut her og mener å huske at det statistisk sett er 89 % sjanse for at det går bra når man har nådd uke 5. Det er jo ganske gode odds egentlig, så kan man ikke egentlig si at sjansen er ganske stor for at det skal gå bra, i stedet for alt fokuset på at man kan abortere?

 

Håper noen her kan berolige meg litt:)

[FrøkenLykkelig og 2 søte små]

Hvis legen din sier det, bør du vurdere å bytte lege..! That`s not nice! Det er jo 1/3 av svangerskapet det er snakk om! Tullball!

 

Nyt hvert sekund du!

[DenLille]

Jeg har det akkurat som deg, og syns det er kjempetrist! Skulle så ønske jeg klarte å kose meg med graviditeten..

[-Ylajali-]

Joda, det er nok som du sier- sjansen for at det går bra er faktisk størst! Syns det var et ganske drøyt utsagn fra legen din! Registrerte også ganske fort at det var endel feilaktige tall rundt abortstatistikk som florerer inne på ulike forum. Det er f.eks tilfelle at 85% av alle aborter skjer i 1.tri, men ikke at 85% aborterer i første tri som jeg leste et sted..

[Bolla med 2 små <3]

Rart av en lege å si det syns jeg! Skulle jo tro h*n heller ville berolige deg.. Tenker litt sånn som deg på dette her, alt for stort fokus på det negative, nesten ikke rart at noen aborterer når man går og er overnervøs for SA hele tiden heller :-/

[09+11+15 <3]

Jeg er så enig. For å være helt ærlig så har jeg prøvd å glemme litt at jeg er gravid pga risikoen. Men syns det er så teit. Hva om jeg faktisk mistet da, skal jeg ikke få lov å vise at jeg er lei meg for det heller?

 

Sist sa jeg det til folk i uke 8 og da var det flere som rynket på nesen over at jeg sa det så tidlig. Syns ikke det var tidlig i det hele tatt, føltes ut som jeg holdt på å sprenge. Til slutt måtte jeg bare si: JEG ER GRAVID.

 

Syns vi skal få lov å drømme om lille baby fra første sekund. Det skal jo aller helst gå bra