når du har perm med yngste og eldste er syk

[Odine!]

Jeg tar meg gjerne av fire spysjuke barn alene, men ikke når jeg har ansvaret for en bitteliten baby.

[<3_2gutterogeijente_<3]

Her i huset er det iallefall familien som kommer FØRST!! Jeg driter faktisk i om kolegaene mine eller til mannen min sin for den del må ta i ett tak den ene eller de to dagene det gjelder til det værste er over. Det som betyr noe for meg er at mine barn har det bra og får den trøst de trenger. Selvfølgelig,er det litt forkjølelse,feber osv så klarer man seg,men med omgangssyken og liknende så får begge bidra. Er som lykkelig&gla sier;man må faktisk tenke på å hindre smitte og trøste den som er syk. Det skjønner jeg ikke hvordan man skal klare alene med en i puppen og en som f eks spyr.

 

Så at JOBBEN deres kommer først skremmer meg faktisk litt. INGENTING er viktigere for meg enn barna mine! Sorry,men ble litt provosert bare.

[<3_2gutterogeijente_<3]

Nå snakker jeg for meg selv da jeg har en baby i hus som jeg ikke vil skal pådra seg masse ulumskheter fordi jeg synes synd på den som må jobbe litt ekstra. Er INGEN som takker deg likevel. Men nå er jeg så heldig at jeg(og mannen min) har supre kollegaer og sjefer som har full forståelse også da og DET setter vi utrolig stor pris på. DET takker vi de for:)

[Gjest Filifjonka]

Jeg har tre barn. Jeg har opplevd at alle tre har vært syke samtidig. Hva synes dere vi skulle gjort da? Vært hjemme begge to og samtidig ansatt en sykepleier for å være en voksen pr sykt barn?

 

Her i huset er det en selvfølge at når en voksen er hjemme, tar den både babyen og det syke barnet. Nå høres det jo veldig dramatisk ut oppe i tråden her, men for oss har det gått helt fint.

 

Og ja, noen ganger må en baby ligge og skrike litt. Det er heller ikke verdens undergang. De tåler det, faktisk.

 

Og det er en selvfølge for meg (og mannen min) å ta hensyn til jobben, kollegene og sjefen. Og nei, det går ikke foran ungene, men det er jobben som sørger for at vi har mat på bordet, klær på kroppen og får betalt regningene. Og jeg ønsker ikke å bli omtalt som "hun som alltid er borte" - eller at mannen min skal bli kjent som "han som har så vanvittig mye fravær". Det går faktisk an å ha mer enn en tanke i hodet om gangen.

 

I Norge har man 10 dager hver i året med sykt barn, evt 15 hvis man har tre barn. Disse dagene rekker faktisk ikke så veldig langt, spesielt ikke de første årene. For oss har det også vært et poeng å få dem til å strekke til så godt det lar seg gjøre. Og hvis far må ta ut sykt-barn-dager når mor likevel er hjemme da forsvinner de fort.

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Her ser vi det av og til litt an. Hadde nok prøvd å være være hjemme med baby og spysykt barn om jeg hadde vært permisjon, men hvis det ble sånn at eldste spydde ned hele huset og man ikke fikk tid til å gi minsten mat en gang hadde jeg ringt mannen og sagt at jeg trengte litt hjelp. Evt hadde han tatt en kortere dag på jobben også, ettersom vi har fleksible jobber begge to er det en mulighet vi kan benytte oss av. Ser da virkelig ikke på det som noe nederlag om begge er hjemme en dag pga syke barn? Hvorfor det? Hver familie får gjøre det som passer for seg:) Mannen min måtte fint være hjemme når begge ungene og jeg var syk for en stund tilbake.