Det må være helt fantasisk å ha et forhold/ekteskap der man ikke trenger ...

[Anonym bruker]

Å jobbe for det .

 

Kan bare være der for barna hele tiden ,aldri ha behov for alenetid eller kjærestetid .

 

Aldri ha behov for å gå ut sammen eller at forholdet trenger litt pleie ....

 

Hva er hemmligheten ?

 

Ikke rart at det er så mange som opplever at partneren er utro her inne !

[Anonym bruker]

Lurer jeg på også!

 

- hilsen flittig skriver på den andre tråden

[Anonym bruker]

Så du trur ikkje det går an å pleie forholdet på annan måte enn å reise til syden ei veke utan barn?

 

[Anonym bruker]

Jo takk, det ER fantatisk å ha et sånt forhold!

 

Mannen min og jeg har ALDRI stått så sterkt sammen som vi gjør etter å ha fått barn. Barnet vårt binder oss sammen, er limet i forholdet og er noe vi begge lever for. Vi deler alle gledene og bekymringene.

 

Visstnok kan vi begge være drit slitne til tider, men det var da virkelig noe vi hadde regna med å bli da vi fikk barn også Vi kommer oss styrket gjennom de kneikene.

 

Visstnok har vi barnevakt innimellom - mest fordi bestemødre så gjerne vil passe. Men aldri utover en natt, det har vi ikke behov for heller. Men vi opplever oss først og fremst som familie nå, MED barn.

En uke i syden ville vært totalt utenkelig for oss. I vår jobb- og barnehagehverdag ser vi alltid frem til neste helg eller neste ferie vi kan tilbringe SAMMEN med barnet vårt.

 

Det er åpenbart at veldig mange her inne blir drit provoserte over det faktum at det for mange foreldre er totalt utenkelig å reise på ferie uten ungen/unga sine. Men da får dere bare bli provoserte da. Så lenge ungen deres har det fint her hjemme mens dere koser dere med alenetiden deres, så bryr da ikke jeg meg om hva dere gjør.

 

Hva hemmeligheten er? Tja... først og fremst tror jeg det er å innstille seg på at man nå er flere enn to. Og at det kan være slitsomt å ha barn - men heller vri det til noe positivt. Ikke sulle seg inn i en holdning om at alt er så slitsomt, vi TRENGER alenetid uten barna. Jeg tror dette med alenetid ofte bare er et konstruert behov, ikke et reelt.

Det er de aller, aller færreste foreldre her i verden som har råd og anledning til å reise på flottesenferie uten unga sine, dette er en luksusting enkelte i vesten driver med. Ingenting som tyder på at vi har sterkere parforhold av den grunn, snarere tvert imot...

 

Det handler først og fremst om å være realistisk tror jeg. Merkelig at du Hi får det til å høres NEGATIVT ut, at forholdet er så sterkt at man ikke trenger en uke i syden for å ikke være utro...

 

Men, i følge den sinnssyke hissigheten i den andre tråden, så blir jeg vel halshugget for å i det hele tatt VÅGE å ikke ha behov for en uke i syden med mannen min uten barn...

[Anonym bruker]

For det første så har dere bare et barn. For at andre tror jeg ikke deres forhold har vært gjennom store kriser som f eks sykdom, dødsfall i nær familie osv. Ting som virkelig setter forholdet på prøve over lang tid.

Dessuten har jeg ikke helt tro på forhold det barnet i seg selv er limet. Selvfølgelig kan forholdet bli sterkere av og fått barn, men det er viktig å ha noe sammen som ikke har med barnet å gjøre. Det er viktig å finne tid til å bare være kjærester. Her ligger jo nøkkelen til hele småbarnsfellen - man er bare foreldre og glemmer å ta vare på hverandre.

Jeg sier ikke at fasiten for alle er å dra en uke alene til syden, men jeg er fortsatt av den oppfatning at foreldre trenger alenetid uten barn av og til for å pleie forholdet og bare ha hverandre.

[Anonym bruker]

For et sinnsvakt innlegg. Skivebom!

[Anonym bruker]

Vi jobber med forholdet med å gjøre hverdagen litt enklere for hverandre. Vi støtter hverandre om det skulle være noe konflikter i jobb eller i familien ellers. Vi hjelper hverandre med praktiske ting. Og vi avlaster hverandre med barna.

 

Vi prøver å være der for barna våre de få timene vi har sammen med dem, vi står opp klokka seks og er sammen en timestid på morningen, vi har også noen få timer på ettermiddagen der vi spiser middag, og barna har sine aktiviteter. Så legger vi ungene og har resten av kvelden til hverandre eller vi holder på i huset enten med små opppussingsprosjekter eller vanlig husarbeide. Hender også vi lager oss litt god mat, eller spiller litt spill. Vi er ikke sosiale med andre i ukedagene.

 

Barna er av og til hos besteforeldre eller tanter og onkler på lørdager og søndager. Da holder vi på med prosjektene våre, vi handler eller vi legger oss litt ned på ;-)

Vi gjør også aktiviteter med barna i helgene, ting som ski, tur, svømming, enten som familie eller sammen med andre barnefamilier.

 

Hemligheten er vel at vi er sammen om barna, vi er sammen om huset, hagen og alt som skal gjøres, vi er sammen om økonomien, sammen om alt. Vi er et team, som jobber for det fellesmål at familien vår skal ha det bra.

 

Jeg tviler på at min mann er utro, vi har et godt samliv og et godt sexliv. Jeg ser heller ikke helt når han skal være utro. Han kjører på jobben, han kjører hjem, ellers er vi stort sett sammen. Si en 5-6 ganger i året er han ute å drikker øl med broren sin og noen kompiser. Da har han jo muligheten til å bedra meg, men tviler på at det skjer. Si han går ut klokka åtte og kommer hjem sånn ca klokka elleve. Velger å tro at han har vært på puben og pratet gutteprat, ikke at han har vært med en elskerinne.

 

Telefonen er alltid på, og trenger jeg be han kjøpe melk eller brød på vei hjem så ringer jeg, og han svarer alltid. Vi driver ikke med noe hemmelighetskremmerier.

 

Vi går ut sammen, vi går aldri på byen, men vi går i selskap når noen inviterer, og det hender en skjeden gang at vi inviterer hjem til oss.

[Anonym bruker]

Det er stor forskjell på å ha ett barn og ha tre, fire, fem osv! Forsvarer ikke det å reise alene til syden ei uke, men mener at foreldre har godt av ei helg alene sånn av og til!

 

Nå har vi bestemt oss for å reise på hotell ei helg (om 1 mnd), for nå savner vi å være kjærester! Ungene begynner å bli store (9,5 år, 7,2 år og 5,2 år) så de sover godt om nettene osv. Men vi har svært lite tid for oss selv på kveldene å vi gleder oss til å spise et måltid i fred og ro uten å måtte mekle med ungene som krangler!

 

Fint for folk hvis dere har det så bra at dere ikke trenger avlastning, men som sagt, det er STOR forskjell på å ha 1 barn og flere!

[Anonym bruker]

Hvilket innlegg er skivebom?

Innlegget som sier noe om at noen har en annen oppfatning enn deg?

[Anonym bruker]

07:53, du vet utrolig lite om oss og hva vårt forhold har vært igjennom av kriser. Men jeg kan jo fortelle deg at vi ikke alltid bare har hatt ett barn. Er det krise nok for deg til at du likevel kan tillegge innlegget mitt mening?

 

Du sier at du ikke sitter på fasiten - og det har du helt rett i. Tror du jeg juger når jeg sier at vi har et sterkt stabilt forhold mellom oss, både som partnere og som foreldre?

Når har jeg sagt at barnet vårt er det eneste limet i forholdet vårt? Det er tusen andre ting som holder oss sammen - men barnet vårt er det viktigste. Du får det til å høres ut som et problem. Vel, det er det ikke for oss. Vi vet hva vi har å miste. Tid sammen med barnet vårt, som en familie, er det som gjør oss alle tre mest lykkelig. Det er det vi ønsker oss mest av.

 

Som jeg også skrev, så hender det at vi har barnevakt en sjelden gang. Vi har alenetid sammen. Men denne alenetiden er ikke avgjørende for at vi skal trives sammen. Vi hadde klart oss like fint uten.

Som jeg også skrev: jeg har ingen problemer med at andre føler det annerledes. På meg virker det som om det er "den andre siden" som har problemer med å ta innover seg at man faktisk kan ha et godt forhold uten å være så opptatt av å bare være sammen de voksne.

 

[Anonym bruker]

Men dere har jo alene tid, så er ikke par som dere det er snakk om her, men de som ALDRI har barnefri, ikke engang ei natt hos mormor og morfar! De som ALDRI går ut å spiser middag sammen alene fordi de mener barna bør være med.

Forøvrig tror jeg noen av disse mødrene er kjempemissunnelig på de som faktisk har ei helg fri i ny og ne;)

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i snart 16 år, vært gjennom mange opp og nedturer, og kommet styrket ut av det. Vi hadde vært sammen i seks år da vi fikk barn, noe jeg tror var bra, vi kjente hverandre ut og inn, og ble ytterligere styrket av vår kjærlighet til barna.

 

Alenetid sammen får vi ved å se en film om kvelden etter at de små er i seng, da lager vi noe godt å spise for oss voksne og koser oss sammen. Forholdet vårt trenger ikke mer pleie enn at vi tar vare på hverdagene, og hverken han eller jeg kunne ha tenkt oss å dra på ferie uten ungene!

 

 

[Anonym bruker]

Er det noen her som sier at det er feil å reise bort en helg når man har store barn...? Eller små for den saks skyld?

 

Syns det er omvendt jeg, man blir jo mistrodd og nesten halshugd om man sier at man IKKE har behov for å reise vekk fra barna.

[Anonym bruker]

Hovedinnlegget er skivebom. Og hva vet du om hovedinnlegget representerer en annen mening enn meg?

 

Sarkasmen var lite smart, ting settes opp mot hverandre på en tullete og lite hensiktsmessig måte. Altså skivebom.

[Anonym bruker]

08:50,

er det DU som setter premissene for debatten her? Hi skriver et innlegg der hun spør om hemmeligheten bak et forhold der man aldri har behov for alenetid, så kommer du pluselig å sier at det bare de som ALDRI har barnetid dette gjelder?

 

Er det du som er så overivrig og hissig i den andre tråden også?

 

Jeg tror for øvrig at de som er avhengige av å ta ferie fra barna sine, er de som er misunnelige på oss som trives sammen med barna våre og takler å ha dem hele tiden. Ut i fra den sinnssyke hissigheten i den andre tråden.

Og hvis jeg hadde vært avhengig av en uke i syden med mannen min for å unngå utroskap, da hadde jeg SERIØST vurdert forholdet!

[Anonym bruker]

Signerer 08:52.

Har forståelse for at noen trenger barnevakt en gang innimellom, men jeg forstår ikke dette skrikende behovet for "kjærestetid" som så mange tydeligvis har.

 

Og å reise på ferie til syden uten barna...

om jeg skulle reist på sydenferie, så hadde barna vært 90 % av grunnen til at jeg dro i det hele tatt, og 90 % av moroa der! Tenk så moro de hadde hatt det! Så skulle jeg vært der uten dem?

Utenkelig:)

[Anonym bruker]

Ehh..overhissig?

 

Jeg var ikke hissig i det innlegget i det hele tatt! Men kjente jeg faktisk ble det etter det du skrev.

Hi skriver jo i innlegget, de som ALDRI har behov for kjærestetid og dere har jo kjærestetid, så da gjaldt jo ikke dette dere vel?!

[Anonym bruker]

For en tåpelig tråd uten særlig mening..

[Anonym bruker]

For noe sludder.

[Anonym bruker]

Skjønner virkelig ikke at dere gidder å diskutere dette opp og ned i mente? Kan man ikke bare bli enig om å være uenig? Folk er forskjellige og har forskjellige behov, det som funker for noen fungerer ikke for andre. Derfor har noen behov for kjærestetid og andre ikke. Er ikke det greit da? At vi er forskjellige?

 

Jeg personlig hadde aldri greid å reist fra ungene mine en hel uke, jeg hadde savnet dem noe helt vanvittig mye. Men det er bare meg. Og hva andre greier får være opp til dem.

 

Ikke rart det er krig i denne verden!

[Anonym bruker]

Og DET, 09:37, kan vel sies å være debattens mest fornuftige innlegg.

 

Man trenger ikke å bli provosert av at andre ikke har samme meninger som en.

[Anonym bruker]

Vi har tre barn og et fantastisk forhold, er veldig kjærlige mot hverandre, selv om vi så godt som aldri har barnefri. Vi er veldig glade i familielivet begge to, i tillegg til at vi er flinke til å slå av tv og pc når ungene er i seng, og prioriterer levende lys, god mat, gode samtaler, kos, sex, massasje+++

Selvfølgelig har vi late tv-kvelder, og kvelder hvor vi må bruke tiden på noe annet, men sørger alltid for ca 2 kvelder i uka som er forbeholdt oss.

Det er ikke noen hemmelighet, og det er heller ikke hardt arbeid, vi gjør bare det vi har mest lyst til:-)

[Anonym bruker]

Horfor er det bare mannen som blir unnskyldt for å være utro?Er vi undertrykt av vår maktsyke drittsekk?

Vi har nå ikke tid til alenetid i disse småbarnsårene. I følge deg så er det altså en god grunn til at gubben er utro?

[Anonym bruker]

Dere som bl.a sier at barnet er limet i forholdet osv, det kommer en dag når barnet blir voksent og flytter ut, hva gjør dere da? Når limet er borte?

 

Det er en grunn til at de fleste som går fra hverandre etter å ha fått barn gjør det innen de 2 første årene. Det skal ikke så mye til for at en av partene føler at den ikke får noe oppmerksomhet. Man trenger faktisk å pleie og jobbe for et forhold. Selv om mamma sitter og tror alt er bra og at man ikke trenger å vie ekstra oppmerksomhet kun til pappaen, så hendere det OFTE at pappa sitter og føler at han ikke lenger er viktig fordi mor vier ALL tid til barnet, og omvendt!

 

Flott for de som ikke trenger noe tid alene, men det er sjelden så enkelt som man tror det er!!!

[Anonym bruker]

Til 07:38

 

Jeg er sammen med barna mine ca 354 av 365 dager i året. Noen helger der jeg er borte på hyttetur, men mannen min er hjemme + en uke i sommerferien der ungene er hos besteforeldre på gårdsferie (det har de vært fra de var 1,5 år). De får i tillegg 2 uker sommerferie med oss som legges opp på deres premisser. I tillegg kommer 2 uker juleferie og en uke påskeferie som tilbringes sammen med oss.

Jeg reiser aldri med jobben.

 

Jeg blir ikke provosert over at du og din mann vil være sammen med barnet deres hele tiden. Så fint for dere at dere har en livssituasjon som fungerer. Det som provoserer meg er at jeg blir stemplet som en dårlig mor fordi jeg 7 av 365 dager i året overlater barna mine til besteforeldre deres. At jeg 354 dager i året sørger for å gi dem trøst og kos, god og sunn mat, oppmerksomhet, aktiviteter på deres premisser, oppfølging i barnehage osv osv blir bare feid til side fordi jeg 7 dager i året vil være meg og mannen min uten barn. Hadde vi ikke hatt besteforeldre som er egnet ville vi ikke reist, men det har vi. Vi er så heldig å ha besteforeldre som veldig gjerne vil ha ungene og gjerne ha dem alene. De elsker våre barn like høyt som oss og ungene koser seg og skjemmes bort når de er på ferie hos dem.

 

Jeg er ikke en dårlig mor fordi jeg en gang i året drar på ferie alene med min mann! Akkurat som du ikke er et kjedelig og selvutslettet troll av et kvinnfolk fordi du alltid vil være med barnet ditt.