Den evige dårlige samvittigheten...

[nr2 på vei :)]

Jeg leser og hører om alt av husarbeid og diverse som "alle" andre rundt meg får gjort! Og sitter igjen med kjempe dårlig samvittighet! Jeg støvsuger ikkje hver dag. Vasker ikkje klær hver dag. Det er generelt sett veldig lite jeg gjør hver dag. Joda jeg prøver så godt jeg kan å holde huset ryddig. Prøver å lage middag hver dag, selv om det ofte blir veldig enkle middager. Jeg skjønner virkelig ikkje hvor andre får både tid og energi til alt som bør gjøres i løpet av dagen.. Med 2 barn og mann syns jeg det er en umulig oppgave å holde orden på alt i huset. Jeg blir stresset og sliten bare av tanken. Jeg føler at jeg ikkje strekker til på noen som helst måte! Og jeg VET at mannen skulle ønske jeg fikk gjort mye mer enn det jeg gjør, selv om han ikkje sier det direkte. Men jeg aner ikkje hvordan jeg ska få hverken tid eller energi til det.

 

I tillegg er jeg til tider plaget med litt angst, noe som ofte blir forsterket når jeg er trøtt. Og de siste 5 mnd har jeg vært utrolig sliten og trøtt, noe som har ført til at jeg har vært en del plaget med angst. (jeg har veldig grei kontroll over angsten, men det fører allikevell til at jeg blir ekstra sliten.)

 

Også har jeg så ekstremt dårlig samvittighet for mitt eldste barn som jeg desverre har hatt altfor liten tid til etter at nr 2 kom. Han har vært en veldig urolig baby, særlig de 3 første mnd. Og da ble det til at jeg gikk å bar ög bysset på han, mens pappaen tok seg av eldstemann. Noe som i ettertid har ført til at småen ikkje vil være med andre enn meg, ikkje engang med pappaen. Og eldstemann er tydelig sjalu og såret! Så nå føler jeg at jeg er inne i en ond sirkel med mye dårlig samvittighet, lite energi og i det hele tatt følelsen av å ikkje strekke til!

 

Er det andre som føler det sånn, eller er alle like flinke husmødre?

 

(sorry, ble litt langt å rotete, måtte bare få ut litt av frustrasjonen min.)

[skat]

Har nok følt det sånn litt jeg og, spesielt det 1. halve året. Men, nå mot slutten av permisjonen slapper jeg bedre av. Den dårlige samvittigheten for eldre søsken er borte. Nå har den største vent seg til at det er en til, og de leker jo plutselig litt sammen. Babyen vil helst fyke rundt på gulvet sammen med storesøster. Jeg har nok også senket forventningene til meg selv i forhold til hvor mye jeg styrer med han største ( og det tror jeg han synes er veldig ok ). Huset her er så og si aldri strøkent. Rydder over, støvsuger og vasker litt klær hver dag. Prøver å ha fokus på å komme meg ut på tur jeg. Husarbeidet blir man jo aldri ferdig med uansett så det er bedre å leve litt

[Evigheten]

Angående husarbeidet: Jeg rakk ikke gjøre noe husarbeid i løpet av dagen da jeg var på jobb i 9 timer. Hvorfor skal jeg da gjøre det nå? Det får pent vente til kveld eller helg. Jeg vasker opp noen flasker i løpet av dagen, men det får holde!

 

Sist vi støvsugde ble mini livredd for støvsuger´n. Det sier litt om hvor ofte den blir brukt

[Canari]

Prøv å senk skuldrene, det e rikke så viktig å ha et gullende rent hus. Holder vel å vaske ltt i helgene, da er dere vel to så da får man litt bedre tid. Jeg slutter meg til en annen her at dårlig samvittighet overfor eldste ga seg når babyen ble litt større. Og sånn som du har hatt det, kan jeg ikke tenke engang at noen synes du skal ha hatt tid og overskudd til annet enn deg selv og barna. Jeg er også av den typen som sover veldig dårlig, men klarer meg med 5 timer, og det får jeg stort sett nå. Men første gangen fikk jeg også så lite søvn at alt ble fryktelig tungt, og da orket jeg nesten ikke noe, og det må man vel bare prøve å forklare de nærmeste.