FRUSTERT over søsteren min....

[Anonym bruker]

Jeg har en søster som "alltid har rett". I alle år har hun rakket ned på andre, men aldri tålt å få sannheten tilbake. I dag sprakk det totalt for meg, og jeg tok igjen så det holdt. Jeg er en person som sier ifra, men i dag ble det vel litt i overkant. Det hele handler om at pappa'n vår døde i fjor sommer, og jeg ble satt til å ta ansvaret for hele greia. Pga visse ting har dette tatt mye tid, noe hun tydeligvis ikke har skjønt. Og hun sa vel mer eller mindre at jeg ikke har gjort en dritt i den forbindelse.

Neida... Har ikke brukt all energi på å få ting i orden. Heller ikke brukt tusenvis av kroner på div telefoner hit og dit. .

Nå viser det seg at hun totalt har eksludert meg, og alliert seg med brodern. De skal møtes, men ingen spurte om jeg ville være med.

Skal sies at hun ALDRI har hatt et godt ord å si om pappa, før han ble syk. DA var han plutselig verdens mest fantastiske. Mens for meg har han vært UTROLIG hele livet. Han ble motarbeidet av mamma, noe som gjorde at han trakk seg litt tilbake. Men det er da ikke hans skyld.

Men pengene - ja DE skal hun ha. Om hun så må gå til krig. Eksen hans skyldte en del penger, og hun ble syk like etter han, og døde rett før jul. Og der får jeg også kjeft.. Hvorfor kontaktet jeg ikke henne angående gjelden, når hun hadde fått "dødsdommen"?? Kjenner jeg blir så lei meg.. Jeg har ikke hjerte til å plage folk med penger i en sånn situasjon. Jeg er faktisk ikke interessert i disse pengene en gang.

 

Uff.. Dette innlegget ble VELDIG rotete, og jeg vet ikke helt hvor jeg vil med det. Men det var godt å få skrevet ned litt. Så får dere heller unnskylde meg... ;o)

[Anonym bruker]

Må gi deg en god klem. Vet hvordan du har det, våre historier er veldig like. Mitt forhold til søstern vil nok aldri bli bra igjen etter pappas død, selv om dette er over 2 år siden. Du må nok svelge mange kameler hvis du fortsatt vil ha et forhold til hu. Men jeg råder deg til å få alt ute av verden så fort som overhodet mulig, slik at det ikke blir bare verre og verre.

[Anonym bruker]

Åååå... Den klemmen varmet. Tusen takk!!

Jeg er en veldig god kamelsluker, etter år med en gal samboer. Der jeg ikke maktet stikke pga "håpet" om at alt skulle bli bedre.

Jeg er en "snakker", men det er ikke søsteren min. Vi er fra to forskjellige planeter. Hun setter seg i motangrep uansett hva man sier. Og ringer til mamma og sladrer på meg, som hun forøvrig også kun snakker dritt om. (kan legge til at hun er 38!!!! år!!) Jeg kjenner det sliter på. Og jeg er ikke interessert i å krangle. Jeg HATER det. Jeg sliter med søvn og alt når ting er som de er nå. Dessuten er hun mamma'n til min besteste niese som jeg forguder.

Tusen takk for forståelsen.

Håper ting ordner seg for dere. Blod skal jo være tykkere enn vann!!

 

Sender en klem tilbake til deg!!!

[Anonym bruker]

Åååå... Den klemmen varmet. Tusen takk!!

Jeg er en veldig god kamelsluker, etter år med en gal samboer. Der jeg ikke maktet stikke pga "håpet" om at alt skulle bli bedre.

Jeg er en "snakker", men det er ikke søsteren min. Vi er fra to forskjellige planeter. Hun setter seg i motangrep uansett hva man sier. Og ringer til mamma og sladrer på meg, som hun forøvrig også kun snakker dritt om. (kan legge til at hun er 38!!!! år!!) Jeg kjenner det sliter på. Og jeg er ikke interessert i å krangle. Jeg HATER det. Jeg sliter med søvn og alt når ting er som de er nå. Dessuten er hun mamma'n til min besteste niese som jeg forguder.

Tusen takk for forståelsen.

Håper ting ordner seg for dere. Blod skal jo være tykkere enn vann!!

 

Sender en klem tilbake til deg!!!

[Anonym bruker]

Jeg er også sånn som hater å krangle, og godtar og godtar dritt fra henne hele tiden, grunnen til det er at hun også har en datter som jeg forguder, og har vært ekstra-mamma til siden pappa døde. Og hun truer med at jeg ikke får se henne osv. Vi er totalt forskjellige, og jeg er fast bestemt på at hvs vi ikke hadde vært søstre, så hadde vi ikke hatt noen kontakt. Verdiene våre er helt forskjellige, selv om vi vokste opp sammen. Det er leit at det skal være sånn, men jeg tror ikke at ting kommer til å forandre seg dessverre. Vi har ennå ikke blitt helt ferdig me arveoppgjøret, noe jeg angrer på. Så derfor jeg råder deg til det. Og det skal også sies at vi hadde advokat inne i bildet, slik at det ikke skulle bli sånn. Men mye vil ha mer, er det noe som heter...

Jeg håper så inderlig at dere klarer å komme dere igjennom dette, og en dag blir ordentlig søstre igjen:)

 

Hilsen første anonym

Ps: Tusen takk for klemmen, den varmet:)