Gå til innhold

Hvorfor mener så mange her inne at om man drar til syden , ikke kan amme , vil ha en kveld for seg selv ol ....


Anbefalte innlegg

Så er det for å feste og drikke seg dritings ?

 

Veldig få mødere jeg kjenner går på stupfylla så fort de har barnefri .....

 

Om et kjærestepar drar til syden ,så er det kanskje for å redde forholdet , om man ikke ammer så er det kanskje fordi mor ikke har nok melk eller har traumer etter overgrep og om man har en kveld for seg selv så går man kanskje på kino eller får en liten pause fra en baby som har kolikk på fjerde mnd .........

 

Det er få som går på grisefylla .....

 

Fortsetter under...

helt enig med 22.21.

Hvis en sydentur kan redde forholdet så kan forholdet reddes hjemme også.

Par som har store problemer trenger nok noe annet enn en sydentur!

Kan bruke et annet eks på sydentur da siden dere henger dere opp i det .

 

Kan ta meg selv da . Jeg får klima reiser pga helsen min en gang i året og kan ta med meg mannen min som ledsager .

Annonse

Slappe av? Hmm...er vel ikke helt sånn det fungerer når man får barn? Greit at man kan få barnevakt i ny og ne. Men når man har barn, så setter man barnet foran seg selv...

Å hjelpe meg så trangsynte mennekser! Enig med deg HI!

For og være gode foreldre trenger man og ha energi til og være det.

Jeg kan holde på og kose babyen min en stund mens hun skriker konstant, men til slutt orker jeg ikke mer. Da klarer ikke jeg være så tålmodig og omsorgsfull som jeg burde hvert.

Og da går det utover barnet. Så for at barnet skal ha det bra, må foreldrene ha det bra. Og hvis foreldrene får det bedre av en pause fra babyskrik ol. Så må de få den pausen for og fungere igjen, sånn at de har nok energi til og ta seg av barnet sitt. Nytter ikke og dra med seg "rota til at man blir sliten da vet du.

 

Mamma'n til Will og nurket,

hva har ditt tilfelle og eksempel med det at foreldre drar på sydentur uten barn å gjøre? Du ser vel at din situasjon er litt spesiell, og ikke betegnende for sydenturister generelt?

Seriøst, hvis du ikke takler at ungen din skriker "en stund" uten at det går utover barnet, så bør du vurdere dine evner som omsorgsperson.

 

Greit nok at man kan ha godt av en hvilepause, men om man trenger å reise til syden en uke for å få pause fra ungen sin, da har man et seriøst problem.

Hva tror du de som ikke har tilgjang til barnevakt eller ikke har råd til å reise bort gjør når de blir slitne? Sender ungen på kennel?

 

Enig med 22:21.

Alt dette pisspreiket om å "pleie forholdet" - tror det bare er en unnskyldning foreldre bruker fordi de føler at de fortjener "barnefri". En helg er greit, men å reise på SYDENTUR en uke uten barna? Skjønner ikke at dere klarer å nyte det jeg. Hadde bare sett for meg hvordan miniene hadde kost seg der sammen med oss og fått dårlig samvittighet.

 

Og dessuten: i en stressende hverdag med jobb og barnehage, hvor jeg føler at jeg knapt nok ser unga mine, så har jeg vel så stort behov for å "pleie forholdet" til dem. Men klart, mannen er jo mindre slitsom å ha med seg.

Annonse

Poenget mitt var at det er få som drar til syden for å feste ,det er mange andre grunner til at man drar til syden .

 

Men her inne er oppfattelsen at man drar til syden KUN for å feste !

Neida, jeg trenger ikke dra til syden selvom ungen skriker i 10timer. Men jeg er ikke supermamma, så jeg klarer ikke være like god mamma som jeg burde hvert hvis ungen skriker så lenge..

Hvorfor må du være så vanskelig? Vil du ikke skjønne eller er du bare dum? Hvis man som nevnt tidligere her har et kolikkbarn eller kanskje et barn med en sykdom eller liknende, (noe du tydeligvis ikke har) så kan man i lengden bli sliten skjønner du. Det kan tære på forholdet. Så kanskje man trenger en pause til og puste ut og pleie forholdet. Å nei jeg snakker ikke om en uke. Jeg hadde heller ikke dratt vekk en uke. Men en langhelg kan jeg skjønne at noen tar seg.

 

Fordi dette er DIB, og her er loven at man aldri, ALDRI, skal gjøre noe som helst uten barnet sitt, og i hvert fall ikke noe som inkluderer overnatting eller gir glede til de voksne.

Jeg er født i 71. Allerede da jeg var baby, hadde besteforeldrene mine meg gjerne en uke av gangen. Det var vanlig på den tiden. Man hadde familie rundt seg som deltok naturlig, og det ble ikke sett på som moralsk forkastelig at normale foreldre trengte avlastning i ny og ne.

Før den tid igjen hadde man storfamiliene, der barna løp mellom foreldre, besteforeldre, tanter og onkler.

I dag har vi blitt fanatiske kjernefamilier, der egentid er blitt et skjellsord. Det er en ganske forstokket tankegang, som faktisk også går utover barna.

Jeg blir helt sjokkert over foreldre som blir sure om besteforeldrene ikke stiller opp hele tida. Fordi de (foreldrene) er slitne av barna sine. Da ser jeg ikke hvorfor man i det hele tatt fikk barn. Dette er da ikke besteforeldrenes ansvar???

Jeg er alenemor på fulltid, pga faren som viste seg å være psykisk syk. Jeg bruker sjelden barnevakt. Og det er fordi jeg ikke ser grunnen til det. Jeg blir ikke sliten AV barnet mitt. Men kan kanskje ønske å sove lenge en morgen. Nei, jeg koser meg med barnet mitt. Lek og moro, som også stimulerer meg positivt.

Skal jeg på ferie, så tar jeg henne med meg. Moren min bor ved siden av meg, så det hender hun er barnevakt om jeg skal ut et ærend.

Så jeg synes foreldre nå til dags er rett og slett bortskjemte. Hvis frihet er det man vil ha, så skulle man tenkt på det litt før!!! AMEN!!!

Nei, det var før i tiden at foreldre var bortskjemte med storfamiliens naturlige deltagelse. Det er vi ikke lenger, og jeg tviler på at majoriteten blir sure når besteforeldre ikke stiller. De færreste forventer det.

Da jeg vokste opp, var det ikke en gang en problemstillign hvorvidt man kunne forvente eller ikke. At familie stilte opp for hverandre var en lære man fikk inn med morsmelka.

Men så fint for deg at du har et barn som er enkelt og ha med og gjøre.

Men det er ikke alle som bare har "lek og morro" skjønner du. Prøv og forstå det. Det er ikke alle som har det så enkelt.

Himmel & Hav!! Ingen barn er det bare "lek og moro". 3-årstrassen er i full gang her. Men det gjelder å takle den på riktig måte. Jeg har overhodet ikke noe englebarn, til tider. Men jeg har det med å fokusere på det positive. Og jeg synes det er voldsomt til sutring. Barnet mitt fikk jeg helt frivillig, og da er det også MIN oppgave å dele tiden med henne.

Og før du angriper mer, så kan jeg fortelle deg at det ikke er enkelt å ha et barn som lurer på hvorfor pappa avviser henne total, og ikke vil ha noe med henne å gjøre. Prøv det med en treåring, som ikke kan sette ord på ting. Det er fryktelig slitsomt til tider, men - igjen - det positive veier opp.

Og nøyaktig hvor ligger problemet i å få avlastning av og til? Bortsett fra det praktiske? Har barnet vondt av det? All forskning sier nei.

Hva dreier det seg om da? Moralisering.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...