Jeg sliter i praksis som sykepleierstudent :(

[Anonym bruker]

Jeg sliter med å se store sår. Jeg vet ikke hvorfor. Jeg tåler å se avføring smurt over alt osv, men akkurat sår reagerer jeg på. Jeg synes ikke sår er ekle eller noe, men kroppen min reagerer alikevel mot min vilje. Jeg har opplevd flere ganger å få et "anfall" eller hva jeg skal kalle det. Jeg opplever å bli svimmel, kaldsvette, prikking i huden, pustevansker, diare osv. Det ender alltid med at jeg må forlate situasjonen, ellers går jeg i bakken.

 

Idag skjedde det igjen jeg skulle være med å observere stell av stomi. Dette hadde jeg aldri vært med på, så jeg gikk inn med godt humør. Ikke ante jeg at det skulle ende opp med at jeg svettet på hele kroppen, pustevansker, svimmelhet, kvalme og diare. Jeg prøvde å holde ut hele stellet men jeg måtte spørre om å få gå på slutten for jeg fikk helt panikk. Det var like før jeg hoppet ut av vinduet.

 

Jeg forstår ikke hva som skjer med meg Hvorfor får jeg disse anfallene?? Jeg har da sett verre ting enn en stomi(som faktisk var veldig ren og pen, ikke noe rødt eller væske eller andre ting) alikevel reagerte jeg sånn.

 

Samme opplevde jeg inne hos en terminal mann.(han var veldig syk, og døde et par timer etter at jeg var hos han). Han hadde sår på hælene, men de var ikke så ille. Alikevel fikk jeg disse symptomene.

 

Jeg vil ikke ha det sånn

[Anonym bruker]

Jeg har også i perioder hatt det sånn, og det er ikke gøy! Er du gravid? Selv reagerte jeg mye sterkere på slikt når jeg var gravid. Husker det svartna for meg og jeg måtte sette meg ned på en stol når jeg dro av en pasient et plaster, og noe av huden fulgte med, slik at det begynte å blø. Ikke akkurat noe stort sår eller mye blod, men det var kroppen som reagerte slik du sier. Jeg har også reagert på samme måte et par ganger når jeg har vært inne hos intensivpasienter med mye slanger og ledninger i alle retninger... Jeg vet ikke hva det kommer av, og det er ganske plagsomt - vet heller ikke hvordan man kan unngå at det skjer. Selv har jeg begynt på en annen utdanning, men av en annen grunn.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke gravid.

Jeg vil gjerne bli sykepleier, alt annet går veldig fint. Men sårstell er jo en stor del av hverdagen til en spl, så dette må jeg jo bare takle før eller siden. Har jo vært med på slike ting maaaange ganger, og reagerer helt likt hver gang. Jeg blir så flau over reaksjonene mine og føler meg så dum. Hvem er redd for et sår liksom?? Jeg forstår ikke

 

H.I

[Anonym bruker]

Du får satse på å bli psykiatrisk sykepleier:) Da slipper du sårstell.

[Anonym bruker]

Ikke alltid det. I akuttpsykiatrien møter en mye rart, både i forhold til avføring og sår.

[Anonym bruker]

Det går over!!

 

Men oppsøk slike situasjoner så ofte du kan, ikke trekk deg unna/prøv å unngå det. Spør om mulig om å få hospitere på en såravdeling. Bare forklar hvordan du har det og be om støtte.

 

hilsen medisinstudenten som ikke tålte blod

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke gi opp ingen forslag til hvordan jeg kan bli kvitt dette problemet?

 

H.I

[Anonym bruker]

Det er det jeg har gjort. Utsatt meg for det mange ganger, men det går ille hver gang

Hospitere på en såravdeling ja, kjenner jeg blir svimmel av bare å lese ordet

Jeg føler meg så råtten ovenfor pasientene. Mange av de er klare og forstår at jeg går ut av rommet fordi jeg nesten går i bakken. Er så redd for at de tror jeg synes de er ekle osv, for det synes jeg ikke

Jeg får bare ta tiden til hjelp, men uansett det er fryktelig slitsomt. resten av dagen er jeg helt ødelagt og mye svimmel pga en hendelse i løpet av en dag.

 

H.I

[Anonym bruker]

Jeg tror du bare må se på det, å bli vant med det rett og slett. Så går det nok over.

 

Jeg var også sånn, men det gjelder operasjoner i munnen. Første gangen jeg skulle se på, skulle jeg se på at tannlegen snittet opp tannkjøttet og renset røttene på tennene (blottla hele rota). Det gikk veldig fint, helt til han skulle sy. Da fikk jeg samme reaksjon som deg. Men etter å ha sett det noen ganger gikk det over.

Når jeg hadde vært borte fra det en stund så reagerte jeg på samme måte igjen. Å måtte tilvenne meg igjen.

[Anonym bruker]

Oki, håper det. Jobbet på sykehjem i 2 år før jeg begynte å studere og ble ikke vant med det, selv om jeg utsette meg for det mange ganger. Holdt på å besvime en gang når jeg så på at noen fjernet metallbolter fra en pasient som hadde fått ny hofte. Stingene var jo tjukke bolter og jeg ble dårligere og dårligere for hver bolt hun dro ut.

Føler meg så uprofesjonell. Alle sier det vil gå over av seg selv, så jeg får bare håpe det da.

 

H.I