Hvorfor er det sånn at enkelte mister melka etter kort tid?

[Anonym bruker]

Bare lurer altså..

Har hørt at de med keisersnitt kan få problemer med melkeprodukjsonen. Men hva har det seg friske damer ikke produserer nok melk til babyen sin? Sikkert mye som kan spille inn. Men de jeg har snakket med som mistet melka etter kort tid gjorde en skikkelig innsats på og få produksjonen til og øke. Uten reultat..

Fines det noen grunn?

[Anonym bruker]

Hormoner?

 

Og så er det forskjell på ikke å ha produksjon, og ikke å "gi ned", dvs få melka ut.

[Anonym bruker]

Jeg fikk ikke noe melk i det hele tatt. Kom ikke så mye som en dråpe:(

 

Jm sa at er et senter i hjernen som sender signaler som trigger melkeproduksjonen og det er ikke alle som har dette senteret og hos mange fungerer ikke senteret slik det skal og da kommer det ikke noe melk eller lite melk.

Hos mange fungerer det å stimulere, bruke nesespray osv. Men hos noen så funker det bare ikke for hjernen vil ikke sende signaler om å sette igang produksjonen.

[Anonym bruker]

Tror først og fremst det er fordi mange har underbevisst "bestemt" seg for det på forhånd og ikke lenger nok tid og vilje ned i det å få til ammingen. Jo visst kan det være litt jobb å få det i gang skikkelig. Men når det først har komemt i gang, er det da verdesn enkleste, koseligste og sunneste måte:)

 

Dessverre fugnerer dagens samfunn slik at endel damer fpr et ekstemt behov for å dra på byen tre uker etter fødsel og dersom man ammer da, blir det svært vanskelig å forlate en baby på tre uker. Nesten umulig vil jeg påstå. Så et økende behov for og en rettfergiggjørelse av at det er godt for mor selv, tror jeg vil bidra itl at mange "tyr" til flaske tidlig, og begrunner det med at da får far mate også, og med det er det i gang. Flaske krever en, helt annen sugeteknikk, de blir mer mette av mme og dermed blri det kortere amming, mindre amming og dårlige sugetak, noe osm fører til sterkt redusert melkeproduksjon. Produksjon av morsmelk foregår på den enkle måte at jo mer og LENGER man ammer, jo mer melk produseres det.

 

Jo, også tror jeg mange ikke orker/klarer/gidder å amme pga det litt oftere krever våkenetter i mange mnd og år for enkelte. Sie rikke at de tikke skjer emd flaskebarn altså, men MITT inntrykk er at barn som ikke ammes ofte sover natta rudnt fra de er 2 mnd. Det høres deilig ut det altså¨, men hvem sitt behov er det man tilfredstiller her?

 

Jeg vil legge til at jeg har STOR forståelse for de som ikke kan amme pga polycystisk ovarialsyndrom, sykdom som krever medisiner ,store kriser i livet, sykdom osv. Men jeg er redd den største gruppen som ikke ammer, ikke tilhører ovennevnte.

[Anonym bruker]

De mister den ikke, de bare gidder ikke amme. Under 1% av kvinner kan ikke amme. Ifølge forumet her mister jo annenhver kjerring melka.

[Anonym bruker]

Enig i mye du skriver 19:40.. Tror faktisk at det og gi baby flaske svært tidlig har mye skylden for at ammingen ikke fungerer. Er også eni i at mange kanskje fristes av tanken på og ikke amme pga nattamming i mange mnd kansje år fremover. Jeg ammer gullet på 8 mnd døgnet rundt, og skjenner at jeg "missunner" mine veninnder som har barn som såver hele natta. (de ammer ikke). Men som du sier, barnets behov går foran mitt:)

 

Men for all del, synes ikke folk skal på død og liv amme hvis det går på helsa løs. Går det ikke så går det ikke. Noen babyer blir bare urolige og sinte ved puppen, så forstår veldig godt at man ikke gidder og presse i ungen pupp da. MEN hvis baby aldri har fått noe annet, så tror jeg ammingen går bedre;) og produksjonen deretter.

HI

[Anonym bruker]

Det der er feil.

 

Under 1% kan ikke amme pga. for få melkekjertler. Det veldig mange andre faktorer som kan gjøre at en ikke får til å amme eller fullamme. Men det stemmer at under 1% vil mangle melk om de får barn under optimale forhold og alt går på skinner fra første stund. Er det slik for 99 % av alle kvinner? Og sugesvake, premature eller syke barn er det jo kun den ene prosenten som ikke har nok kjertler som får... ikke sant? Det er også bare den ene prosenten som opplever store komplikasjoner i svangerskapet ved forløsning, som oppelver at de må ligge på en sykehusvdeling til observasjon mens barnet er på en annen.

 

Og ja, jeg har vært der. Jeg har ammet og deretter pumpet i tjue minutter, åtte ganger i døgnet i 4 mnd uten at jeg var i nærheten av å kunne fullamme. Bakgrunnen for dette er sammensatt, men jeg tror på ingen måte at jeg i utgangspunktet mangler melkekjertler. Summen av alle komplikasjonene og forholdene rundt barnet mitt sin fødsel er grunnen.

 

Barnet er foreste 2.5 år og har våknet hver natt siden fødsel, dette på tross av at h*n kun fikk MME fra fire mnd.

[Anonym bruker]

Jeg har pcos og har dessverre ikke klart å produsere mer enn maks 20 ml. i slengen selv om jeg pumpet meg hver 2-3 time i flere uker.

Er i grunnen veldig trist. Barna mine har ikke sovet rundt før de var rundt 8-9 mnd. selv om de fikk flaske.

[AnonymeAnine]

Gidder ikke amme??? Det finnes mange grunner, fysiske og psykiske, til at ikke alle klarer å amme. For en latterlig ting å si at det er fordi man vil på byen eller ikke gidder. ikke alle er velsignet med å få det til uansett innsats. Og mange velger å ikke amme, det er et valg man kan gjøre og som ingen har noe med. Herlighet.

[Anonym bruker]

Trist og høre 20:10. Du gjorde nå en skikkelig insats da! Så ingen skal si du ikke prøvde:)

HI

[Anonym bruker]

Det er lett å uttale seg dersom man ikke har strevd med amming... Kjenner jeg blir lei meg enda, når det snakkes om hvor enkelt det er, at man ikke gidder, tenker på seg selv osv, osv. Sånne uttalelser hjelper ikke de som ikke får det til.

Har strevd med begge mine gutter for å få det til. Pumpa til jeg holdt på å bli gaal, satt på klokke om natta for å amme ofte nok for å opprettholde produksjonen, prøvd alle kjerringråd i boka, vært helt utslitt i perioder, men ikke sluttet med galskapen fordi jeg har følt meg som verdens verste mor som ikke fikk dette til...

La folk gjøre som de vil, uten å uttale dere om det, i tide og utide :-/

 

Og... by the way... ammer enda og yngste gutten min er nå over året. Nå er det nok melk fordi jeg ikke stresser mer med det... Nå er det jo ikke "livsviktig" lenger. Noe jeg i en periode følte at det var... Sukk...

[Anonym bruker]

Takk =)

 

Blir ikke like god innsats neste gang, regner med det ikke har så mye for seg.

[Anonym bruker]

Av de jeg kjenner som mistet melka/ikke hadde nok melk nå nylig TROR JEG at dette hadde noe å si:

 

nr1) Begynte å trene hardt uka etter at hun fødte - dvs syklet en mil hver dag på ergometersykker. Kroppen trenger lenger tid for å ta seg inn igjen, får den ikke det sparer den på det den kan

 

nr2) Kjørte ammeregime etter råd fra sin mor. Dvs trodde babyen på 3 uker brukte henne som smokk, og la derfor bare babyen til hver 3 time uansett.... klart melken ikke tar seg opp da!

[Anonym bruker]

En av jordmødrene sa følgende til meg da jeg begynte å gråte over de til sammen 20 ml jeg hadde pumpet ut den dagen.

 

 

Melkeproduksjon er et overskuddsprosjekt for kroppen. Om forholdene ikke ligger til rette og mor ikke har noe å ta av, så kommer det ikke melk uasett hvor mange ting en prøver for å få opp produksjonen.

 

Jeg hadde da 1.5 l mindre blod i omløp enn jeg skulle ha, en helsetilstand som egentlig krevde at jeg var sengeliggende og en prematur baby som lå på et annet bygg hvor jeg selv måtte komme meg til og fra, eller vente på ambulanse som kunne ta alt fra to minutter til et døgn.

[Anonym bruker]

Mhm... Men når babyen veier 1500 gram og er innlagt på neo så er det galskap å la babyen sulte for å få opp produksjonen. Det blir heller ikke det samme å selv ikke kunen bo sammen med baby, og ikke ha annet tilgjengelig ved babyens seng enn en stol. Ikke sikkert det er nok stoler heller, og da må de som jobber der bestemme hvem som skal få sitte ved barnet sitt osv.

[Anonym bruker]

Jeg har virkelig prøvd å få til ammingen med mine tre. Etter noen dager har jeg allikevel måtte begynne med erstatning. Hver gang har dette føltes som et nederlag.

 

Hos meg skyldes det nok mest sannsynlig at jeg har hormonell ubalanse. Enkelte klarer å få til ammingen selv med hormonforstyrrelse, men altså ikke jeg. Barna har vært på puppen 24/7 i ukesvis, men mengden melk har bare avtatt.

 

Jeg tror ikke at de fleste er for late til å gidde ammingen, men at ammingen til slutt går på bekostning av det å være mamma. Det er deprimerende å føle at man ikke lykkes, og for både mor og barn tror jeg at ro og trygghet er viktigere enn morsmelk.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Hvis det er kvinner som har for mye melk (de finnes, og noen av de er så engasjert at de gir melk til melkbanken, hvilket er helt fantastisk), noen må rent statistisk også ha for lite melk.

 

Jeg vet ikke hvorfor, men jeg hadde aldri mer enn akkurat nok melk. Ammet og ammet og pumpet og pumpet og var sta som bare det, brukte nesespray, drakk vørterøl, spiste sunt, trente ikke, sov så godt som man kan med en nyfødt...allikevel føltes gutten aldri fornøyd og mett etter et måltid. Og han vokste nokså sakte frem til jeg begynte å gi en flaske MME om kvelden i tillegg til amming dag og natt. Og mellom 4 og 5 mndr gammel sluttet han helt å legge på seg, da introduserte vi fastføde. Det er først da at han begynte å vise tegn til at han trivdes med matingen og at han ble mett.

 

Jeg fortsatt å amme til han var 9 mndr, da sluttet han av seg selv. Så man kan ikke si at jeg "ga opp fordi jeg ikke gadd". Men jeg kan med hånden på hjertet si at amming ikke var en kos og glede hverken for gutten eller for meg.

 

Egentlig føler jeg meg ganske dårlig den dag i dag, jeg har vært så bestemt på å fullamme at jeg sulteforet gutten min i prosessen.

 

Men om jeg får et barn til, kommer jeg til å amme likevel, det er tross alt enklere og mer naturlig enn flaske. Men terskelen for å supplere kommer til å være lavere om jeg ser at babyen ikke trives. Klok av skade.

[Anonym bruker]

Jeg blir så fascinert av at noen har sånn klokketro på kroppen på akkurat dette punktet.

Ellers finnes det vanvittige forskjeller, tenk bare på hvor utrolig ulikt kvinner har menstruasjon, men på just det her punktet forventes det at vi fungerer prikk likt.

Snakk med ammehjelpere som er gamle i gamet, så får du høre at det slett ikke var slik at før mme'ens tid hadde alle nok melk til egne barn.

[Anonym bruker]

Jeg hadde minimalt med melk, jeg mista den helt før det gikk to måneder.

Jeg vet ikke om det var fordi barnet var tatt med hastesnitt, jeg vet ikke om det var fordi barnet var prematurt, jeg vet ikke om det var fordi barnets sugerefleks ikke var utvikla, jeg vet ikke om det var fordi jeg var så stressa, jeg vet ikke hva som var årsaken til noe.

Ser jo at flere har fått til amming med mindre barn enn mitt, med yngre barn enn mitt, mange fått det til med sykere barn enn mitt, mange som har fått det til under mer stress. Mulig jeg ikke var flink nok, mulig det var andre årsaker. Ikke greit å si.

 

Det er ikke godt å si hvorfor noen mister melka. Det kan være samvirkende årsaker. Jeg prøvde, jeg la til, jeg veide før og etter, de sonda på denne lille kroppen for ikke å ødelegge sugerefleks, jeg pumpa så godt jeg kunne. Et såre styr, men gav mme før vi kom ut av sykehuset, og fortsatte med det, og pumpa så godt jeg kunne også etter jeg kom hjem.

 

Når det ikke dekka bunnen i flaska fortsatte jeg et par dager, men fant ut, at det var ikke verdt styret, bare for noen dråper.

 

Amma nummer to, ikke noe hokkus pokkus. Er ikke sånn at fordi det går greit for deg, så går det greit for alle.

 

[Anonym bruker]

Følgende kan påvirke eller nedsette melkeproduksjonen i sterk grad:

 

* Psykisk stress (over evne-nivå)

* Hormonforstyrrelser

* Brystopererte

* Stort blodtap (over 1L) under/etter fødselen

* Manglende diemuligheter de første 24 timer etter fødsel

 

Mistet 3L blod men duverden, jobbet blodhardt for å få opp melka. Satt med pumpe, baby og håndmelket. Hehehe, følte jeg var full av klissete melk. Og jammen klarte jeg å få opp den på 2 mnd!!!! Kjempestolt!!!

[Anonym bruker]

Fy flate for noen dårlige og uvitende og dømmende svar enkelte klarer å komme med!

Jeg gjorde alt jeg kunne for å amme. Men melka bare ble borte. Ammet hver 1,5 time, også om natta.

Babyen var helt dehydrert og gråt opp mot 12-15 timer, nesten i strekk. Til slutt bare klarte hun nesten ikke mer og ble slappere og slappere.

Hadde jeg fortsatt med helsestasjonens råd om bare å amme masse så hadde hun ikke levd i dag.

Jeg startet med flaske, men ammet alltid først før jeg ga henne flaske.

 

Hvorfor melka ble borte vet jeg ikke. Men jeg trener litt kan nevnes; 7-12 økter i uka.

[3 nøtter til Askepott]

Jeg har mista melka for jeg gidder rett og slett ikke drive på med det. lite praktisk er det også når du er ute blant folk. ikke faen om jeg hadde dratt fram puppen noen som helst plass en i min egen stue.

[Anonym bruker]

Altså, det er din avgjørelse... men vasking, koking, koke vann, alltid ha passe varmt vann tilgjengelig... mikse, huske å kjøpe mme, få med alt pikkpakket når en skal ut syntes jeg var stress.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Hormoner avgjør

 

Forskere ved NTNUs Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin har nylig funnet en sammenheng mellom nivået av mannlige kjønnshormoner (androgener) hos den gravide og graden av amming etter fødselen.

 

– Gravide som har høyere nivå av androgener, ammer mindre, forteller professor Sven M. Carlsen.

 

– Trolig er dette en direkte effekt av at hormonene rett og slett begrenser ammeevnen, ved at selve melkeproduksjonen i brystene reduseres.

 

For eksempel finnes det en klar sammenheng mellom testosteron og ammeevne. Fram til omkring 1980, da det kom nye medikamenter, ble testosteron brukt nettopp for å stanse melkeproduksjon i de tilfellene det var ønskelig.

 

– Dette var noe av bakgrunnen for at vi ønsket å undersøke nærmere om de effektene som tilskrives morsmelka, egentlig bør tilskrives hormonelle forhold hos den gravide, sier Carlsen.

 

Står ikke på viljen

 

Carlsen og kollegaer har i en årrekke forsket på sammenhengene mellom hvordan fosteret har det i livmoren, og konsekvensene for barnet. De har blant annet sett på sammenhengen mellom testosteronnivå og forskjellige risikofaktorer som antas å påvirke ammingen.

 

Både røykere, overvektige, og kvinner med hormonforstyrrelsen polycystisk ovarialsyndrom (PCOS) ammer mindre enn sine medsøstre. Alle disse har høyere nivå av testosteron i kroppen når de er gravide.

 

Det er også slik at jo eldre kvinner er, jo mer ammer de.

 

Alle disse sammenhengene kan forklares med nivå av testosteron, mener forskeren.

 

– Det står altså ikke på viljen til å amme. De som har hatt mer testosteron under svangerskapet, har rett og slett hatt ammehemmende stoffer i kroppen. Og da er det klart at melka ikke flyter like lett.

 

les mer her;

 

http://www.forskning.no/artikler/2010/januar/239058

[Anonym bruker]

Greit at noen ikke kan amme, men som regel er det viljen det står på.