Noen som jobber i psykiatrien her? Se hit!!

[Anonym bruker]

Hva slags avdeling jobber du på og hvordan ser en dag ut for deg?

Håper noen tar seg tid til å svare.

Jeg er ferdig utdannet sykpleier om et år og syns psykiatri er et spennende felt, har en del kunnskap innen det også. Men er redd jeg ikke har de "riktige" personølige egenskapene. Ser for meg at man må være barsk, veldig psykisk sterk, ha en evne til å sette grenser for seg selv og andre. Jeg er en ganske fintfølende person men har veldig innsikt i andres situasjon og er dyktig på tomannshånd. Hvordna vil jeg takle en jobb i psykiatrien?

Syns du det er tøft å jobbe med psykisk syke mennesker?

[Anonym bruker]

Jeg er kun pasient, da, men jeg har jo en del erfaring fra veldig mange plasser.

 

I det korte du sier om deg selv, ser jeg for meg at du kanskje kunne passet på en DPS. Der trenger du absolutt ikke å være barsk, og møter på mange forskjellige pasienter - men ikke på det verste av sykdommen(e) deres.

Det viktigste som sykepleier i psykiatrien er uansett omsorg og forståelse.

Jeg tror du vil takle det helt fint, siden du interesserer deg for feltet

[Anonym bruker]

dytt

[sjøsamen]

ja jeg jobber med endel akuttpsykiatri... har en kjempespennende jobb. Det du kan gjøre er jo å enten ta en deltisjobb innenfor psykiatri eller hospitere ulike steder, da ser du raskt om det er noe for deg.

 

Man må tåle en støyt, man må tåle å bli sjikanert og man må kunne sette grenser.

Men det er jo ulike enheter innenfor psyk også da.

 

Til tider er det en meget tøff jobb, men jeg digger den (jobben min er verdens beste

[Anonym bruker]

Det er vanskelig å jobbe med syke mennesker uansett egentlig. Lidelse er tungt om det psykisk eller fysisk. Men det gir utrolig mye tilbake! Jeg har jobbet i psykiatrien i 13-14 år, og kan ikke se for meg at jeg skal jobbe innenfor somatikken. Har gjort det tidligere, og likte det også, men psykiatri interesserer meg rett og slett mest. Sånt finner man sikkert best ut av ved å prøve seg innenfor forskjellige felt.

 

Det at du stiller spørsmål ved om dine egenskaper er "riktig", gjør at jeg får inntrykk av at du er en reflektert person. Og det trenger man å være. Det er ikke nødvendig å være barsk, men man må kunne sette grenser. Man lærer etter hvert, gjennom at man stadig møter utfordringer og finner sin måte å gjøre ting på. Å sette grenser betyr ikke at man er slem, man gjør det fordi det gagner folk, ikke så veldig ulikt måten man setter grenser for barn på. Grenser kan også være omsorg.

 

Psykiatriske pasienter er så mangt, men felles for de fleste er at de har problemer i forhold til andre, og det er der vi jobber. Vi må kunne mye om årsaker til problemene og hva pasientene kan gjøre for å få det bedre. Men vi vet ikke alltid best, vi må ha stor respekt for deres opplevelser og jobbe på lag. Det er utfordrende og utrolig spennende! Og man lærer veldig mye om seg selv. Prøv noen vakter, du, så ser du litt hva det innebærer. Det er ikke skummelt, og de færreste er farlige. Jeg jobber på en akuttpost der pasientene har alle tenkelige problemer. Men de har sannelig fantastiske ressurser også! Og det er utrolig flott å se at de kommer seg ut av krisen og går videre på egen hånd. Det er en positiv jobb, selv om det selvfølgelig er mange triste historier.

 

Man blir utfordret på etiske holdninger og fordommer, jeg bare nevner bruk av tvang, rusmisbruk og andre kulturer enn den man selv kommer fra. Jeg er veldig glad i jobben min og kan trygt anbefale å jobbe i psykiatrien. Kunne ha skrevet veldig mye mer, kjenner jeg, men det får holde. Sykepleiestudenter er forøvrig ettertraktet som ekstravakter, så bare kast deg ut i det! Hvor bor du forresten?