dere som har mange barn (5+)..

[Anonym bruker]

Hva er grunnen til at dere får så mange?

Dere kan umulig gi hver og enkelt den kjærlighet og omsorg det trenger. Blir sikkert halshugd nå, men det er nå fakta. Nå snakker jeg om de som får barna veldig tette da, ikke de som får de i "2 kull".

Og dere rekker jo ikke jobbe innimellom dere får ungene, så jeg har begynnt å lure på om dere produserer barn for å slippe å jobbe og for å få støtte fra staten. Si maks 2 år mellom barna da. Hvordan i himmelens navn klarer dere å gi all oppmerksomhet og omsorg hvert og enkelt barn trenger?

[Anonym bruker]

DITT TROLL!

[Anonym bruker]

en familie jeg kjenner har 8 barn, med 2 års mellomrom. Moren der sier at hun gjør det for å slippe å jobbe, så det er nok noen av de også. Men for all del, mange storfamilier med pur lykke og masse kjærlighet og!

[Anonym bruker]

Slippe å jobbe, det må da være mye mer jobb med 8 barn en å ha en vanlig jobb. Dessuten må det være en veldig dårlig betalt jobb. Å dra på jobb må være ferie i forhold til 8 barn. Så hvis hun mener det kan hun aldri ha jobbet.

[Gjest Antarctica]

Ja, eller tenk på dem som har mer enn ett. Hvordan klarer de å dele seg mellom to barn? Galskap.

[Anonym bruker]

Jeg er faktisk ikke noe troll, jeg mener at de som har så mange tette barn ikke kan gi alt hvert og enkelt barn trenger. Dekke de forskjellige behov de har..Jeg sier ikke at de ikke er like glade i barna altså, men de kan ikke gi den omsorgen og det behovet hvert og enkelt barn har. og hva med npr de blir litt eldre, med tanke på aktiviteter? Kan jo ikke være på flere plasser samtidig hvis noe kræsjer. Ser for meg en hverdag med mye tjas og mas.

Ei jeg vet om har 6 unger, tette. Hun er helt utslitt og det har hun vært siden hun fikk sitt 3. Hun er Gedigen selv og er nesten ikke i aktivitet. Hvorfor få flere barn når man har mer enn nok med de2-3-4 barna man har?

Er det for man ikke gidder å jobbe? Ser jo et av svarene her at hun kjenner faktisk ei som sier det rett ut.

[Anonym bruker]

litt forskjell på 2 og 5 kanskje

[Anonym bruker]

jo selvfølgelig er det jobb med 8 barn! men hva er vitsen når man ikke klarer og tilfredsstille behovene til barna. HVORFOR vil folk ha så mange barn?

[Gjest Antarctica]

Tankegangen er pling i bollen likevel.

[Anonym bruker]

De jeg kjenner som har 8 barn har også 2 aupairer da, så det er vel ikke så hardt likevel... Mannen tjener enormt bra, og de lever godt, så det er ikke noe problem med pengene.

Hun jobbet litt i sine yngre dager, før hun fikk eldste som nå er 20....

[Anonym bruker]

Nå har jeg bare tre selv, men noen har bare mer overskudd og kjærlighet og gi, vet du. Selv om du selv synes det er vanskelig å følge opp barna, er det ikke sikkert alle andre synes det.

[Anonym bruker]

Jeg har ingen problemer med å følge opp mine 2 barn. Man har kjærlighet nok helt sikkert, den er ubegrennselig, men det er ikke nok med bare kjærlighet.har man over 5 barn så er det 5 forskjellige behov som skal ivaretas. Uansett hvor mye kjærlighet man har å gi, så klarer man ikke å tilfredstile behovet til hvert barn. Alle barn har forskjellige behov, så er det aktiviteter som skal følges opp, lekser som skal hjelpes med, kvalitetstid med barna osv osv. All oppmerksomheten barna krever er det ikke nok timer i i døgnet til å gi hvert barn hvis det er 5+.

[Gjest Antarctica]

Da klarer man det ikke med 2 heller da. For da er det åpenbart at man mener hvert barn skal ha enetid med hver forelder, eller noe. Det er åpenbart at enkelte av dere ikke ser på all vanlig familietid som omsorg? Eller at man kan lese samme eventyr for flere barn på en gang? Denne tråden er bare rar.

[Anonym bruker]

Hehe, akkurat det tenkte jeg også, Pashla. Vi leser for alle i storesenga. Noen av barna trener sammen. Vi spiser alle måltider sammen. Vi er svært aktive (har ikke annet valg med mange barn), og er på trening eller ute på ski (vinteren), på stranden eller ute med seilbåten (sommeren) nesten daglig. Huset er fullt av venner og liv. Vi har gode samtaler enten alle sammen eller én og én. Søsknene er svært knyttet til hverandre, og har mange felles venner.

[Anonym bruker]

hvis du syns den er så rar, kan du vel bare la være å lese da Pashla?

 

til informasjon da så har ikke jeg to tette barn så det er ikke noe problem å fordele tiden og behovene slik de trengs. Det er faktisk nesten 10 år mellom barna mine

[Anonym bruker]

Vil bare legge til at det å ha mange barn er en livsstil. Man må selvfølgelig forsake endel (egentid, venninnebesøk, parferier, kunstmuseer, cafébesøk etc.), men trives man med det, så hvorfor ikke? Jeg kunne ikke vært lykkeligere enn jeg er nå. Jeg elsker min mann mer og mer for hver dag vi har sammen, og barna beriker livet vårt så utrolig mye. I tillegg er jeg veldig fokusert på å være 100% tilstede i hverdagen. Vi jobber begge fullt, men er heldige som har mulighet til å tilpasse arbeidstidene slik at det passer familien best mulig.

 

Anonym 18:11

[Anonym bruker]

vi har 4 barn fra før, og venter vårt femte... alle ungene har det veldig bra, blir omtalt som veldig sympatiske og gode mennesker... bør vel begynne å grue meg til det femte barnet nå som forskning og observasjoner tydligvis viser at vi med fem barn ikke greier å ta oss av de... !

 

vi har et stort hus, plass til alle uten at noen må dele rom, og alle gleder seg veldig til å få et søsken til!

 

ang jobb... så jobbet jeg noe over 70 % før jeg ble sykemeldt og mannen som er selvstendig næringsdrivende jobber mer enn 100% hver uke .. så det totale bidraget til den norske stat blir nok ivaretatt selv om jeg skal ha 10 el 12 mnds permisjon..

 

Gleder meg til å begynne i jobb igjen, selv om jeg synes det er godt å tenke på et år sammen med lillesnuppa!

 

velger å tro at det er et tulleinnlegg, og smiler videre av vi blir veldsignet med et femte barn i flokken !

[Anonym bruker]

Har selv 4 barn, og kjente jeg ble svært glad da jeg ikke hørte til "de som har mange barn" siden det var 5 og flere barn.

Jeg er svært lykkelig som firebarnsmor, og føler jeg får gitt hver enkelt veldig mye omsorg, og kjærlighet. Jeg er foreløbig hjemmemamma, slik at ungene slipper bhg og sfo nettop for å kunne være den mammaen jeg ønsker å være... (og de store barna har ofte med venner hjem, siden de trives bedre hjemme hos oss i en varm og kjærlig familie en på en , det de kaller kjedelig, Sfo..)

Jeg kunne gjerne tenkt meg flere barn, for jeg syns det er helt himmelsk med disse små krabatene... og trives også som mamma for de litt større.

Jeg har erfart at man takler det man ønsker, men trenger å gjøre noen prioriteringer i livet for å være en god mamma. Des flere barn, des mindre egentid... så soltimer, byturer og shopping blir det ikke mest av, men savner det foreløbig ikke. På tross av at jeg ønsker flere barn, må også jeg innse min begrensning og lar det være med de fire herlighetene jeg er mor for.

Men alle må velge sitt eget livsløp, og de som har mange barn takler som regel det, har jeg sett.

[FlightlessBird]

18.13

 

Da har du to ene barn nesten. DET er jo enda verre... Hvorfor tror du at ungene trenger din oppmerksomhet hele tiden?

Jeg er vokst opp som ett av fem barn! Det har vært veldig bra, selv om jeg syntes både ditt og datt var urettferdig da jeg var mindre. Jeg har aldri manglet noen ting, har gått på både turn og ridning, vært med på reiser osv osv.

Men vi måtte lære å ta hensyn til hverandre, at vi ikke bare kunne få alt i hendene, at vi måtte hjelpe til.. ja, vi ble rustet for livet!

Nå har jeg et fantastisk forhold til alle mine søsken. Vi kan prate om det meste og er veldig nære selv om vi ikke treffes hver dag! Jeg er så utrolig glad i dem, og er så fantastisk glad jeg har dem alle fire!

Så jeg mener faktisk at barn har veldig godt av å ha mange søsken jeg da.

 

 

[Anonym bruker]

Å få barn for å slippe å jobbe må være som å tisse i buksa for å holde seg varm...

[Anonym bruker]

Det gjør det jo nesten enda verre, hvis du skal begynne å jobbe mye, så blir det ihvertfall lite tid til barna.

 

Ikke hi

[Gjest Antarctica]

Jeg prøver ikke å mistenkeliggjøre mødre med 2 barn og anta at de ikke har tid og omsorg nok, og spesielt ikke for dere som har dem fordelt som to enebarn. Jeg trodde faktisk ironien lå i tjukke lag utapå det jeg skrev.

 

Så da tar jeg det en gang til: Jeg er overbevist om at både de som har 2 og de som har 5 fint kan ha nok omsorg for alle, dersom de ellers har den nødvendige omsorgsevnen som gjør dem til gode foreldre. Man er ikke supermamma for den første, for deretter å utøve omsorgssvikt overfor de neste, hvis det da ikke er skjedd en større katastrofe i livet. Noe mer sliten er man kanskje. Men det fins botemidler mot det.

[Anonym bruker]

Har en venninne med syv barn, alder fra 19 til 3 år, - med samme mann. Hun har jobbet innimellom, og også hatt noen friår innimellom permisjoner..

De har sine problem, men kjenner de med to barn, som har det verre med barna sine..