Truende abort eller? Blødning uke seks

[BeBe_83 - nr 2 i oktober]

Ahr, jeg blir gal av dette. Vet at ingen av dere sitter med fasiten, men vil gjerne høre erfaringer likevel, jeg er sengeliggende og klarer ikke la være å tenke masse på dette.

 

Saken er at jeg er gravid, seks fullgåtte i dag. Begynte å spotte søndag, litt økning på mandagen, men ikke friskt blod. Tirsdag og onsdag hadde jeg en frisk blødning i 12 tiden på dagen, men så og si ingen mer blødning utover dagen. I dag synes jeg det er enda mindre, men fortsatt kommer det små dråper "hele" tiden. All utflod som kommer er brunfarget. Er som en meeeeget sparsommelig mens både i smerter og mengde.

 

Hva er dette? Er det noen som har vært borti en spontanabort som tar så lang tid på å komme i gang? Prøver å bare innfinne meg med at det går galt denne gangen, men det er ikke så lett når jeg blør såpass lite.

[1+1+1]

Er vel bare en ultralyd som kan si hva dette er... Hva med å ringe legen din? eventuelt legevakten? jeg hadde ikke klart å gå slik og ikke visst noe av hva som skjer.. Ønsker deg lykke til

[kjærlighets_barn]

Hei på deg!!

 

Jeg har vært borti det samme som deg som både har vært negativ og forhåpentligvis positivt denne gang. Kan fortelle deg historien i korte trekk kanskje det kan berolig deg litt.

 

Jeg hadde en SA i januar som begynte med brun utflod som varte i et par dager, før det ble mer og mer blod og avsluttet med en skikkelig menstruasjonsblødning. Det hele varte ca en uke. Etter dette fikk jeg aldri igjen mensen å har funnet ut at jeg nå er gravid igjen. ca uke 6-7. Har vært nervøs siden jeg nå fant ut at jeg var gravid at det samme skulle skje, å på søndag hadde jeg brun utflod igjen. ¤%&%¤%#& !!!! Totalt panikk, orker ikke enda en SA, ønsker meg så indelig dette barnet. Men det ble ikke noe mer ut av det. Hadde litt brun utflod på søndag, mandag og tisdag men på onsdag og i dag har det ikke vært noen ting. Jeg tror å håper det hele har stoppet opp. Føler på kroppen at alt er bra, og lever i håpet for at det er riktig. Jeg skal på ultralyd om 1 uke for å sjekke at alt er fint. Gleder meg og gruer meg på en gang.

 

Så jeg tenker: Prøv å ta det med ro. Du får ikke gjort noe med det uansett hvilken vei det heller. Men utvikler det seg til en SA vil du forstå at det er det som skjer, det er såpass mye blod at du ikke tar feil.

 

Krysser fingrene for at det ordner seg for deg. Å ønsker deg masse lykke til!!