Hva svarer dere??

[Anonym bruker]

Når man er gravid så spør jo ALLE om hvordan det går?

Jeg er ærlig, og sier at det går helt greit, men at jeg har bekkenplager og er også plaget med blodtrykket. Føler selv at jeg "sutrer", men det er jo reelt. Virker ofte som at de som spør egentlig ikke er interessert i å høre om plager, bare alt det som er fantastisk. For meg er det ikke så mye som har vært fantastisk hittil, forutenom selve det at jeg ble gravid og også å kjenne liv hver dag <3 Er jo kjempelykkelig! Men har vært mye dårlig i tillegg og er delvis sykemeldt.

Dette gjelder forsåvidt ikke bare når man er gravid, også ellers når noen spør hvordan det går, folk er jo faktisk ikke interessert å å høre hvordan det VIRKELIG går. Da mener jeg ikke at man skal buse ut med hele lidelseshistorien sin, men de som spør må også akseptere et annet svar enn, "Neida, alt er bare bra".

 

Ikke spør hvis du egentlig ikke bryr deg!

[Anonym bruker]

Til vennene mine sier jeg det selvsagt som det er, også til kollegaer. Til mer bekjente, type andre foreldre i barnehagen, sier jeg bare at "joda, det går greit". Av og til slenger jeg på at jeg gleder meg til ungen kommer ut, så kan de tolke selv, he he ;-)

[Anonym bruker]

svarer etter hvem som spør =)

spør kjæresten buser jeg ut med alle plager, selv om det blir repetert hver gang han spør..

 

spør venninna mi med ME, svarer jeg at jeg holder ut eventuelle plager, med det i tankene at noen har gitt meg et viktig perspektiv i livet...

 

og spør kollegaer, .. ja det går bra, bortsett fra normale gravid-plager.. eller nei, det går ikke så bra pga ekstrem svangerskapskvalme.. antar de som spør ikke hadde i tankene å høre på alt jeg har å komme med, så holder det veldig kort, og bytter samtaleemne rimelig kjapt...

 

forstår frustrasjonen din.. : )

[Anonym bruker]

Det er da normalt å spørre, både for høftlighetsskyld og nysgjerrighet.

Ser ikke noe galt i det. Du kan jo si det som det er, eller bare si "greit". Om de ikke bryr seg, så bryr de seg ikke om du svarer kort heller.

 

Jeg synes det er mer fælt når folk spør meg om det går greit, i forbindelse med sykehusinnleggelser og slikt. (Psykisk sykdom).

De fleste vet det jo, så...

[Anonym bruker]

Nå mens jeg er gravid og sliter med div plager, sier jeg at det går "greit", og legger til at det heldigvis ikke er lenge igjen nå - med et smil.

 

Ellers sier jeg til venner om ting ikke er så greit, og alle andre at joda, det går bra - med et smil. Orker ikke involvere gud og hvermann i hvordan jeg egentlig har det...

[Anonym bruker]

Nei det er akkurat det jeg tenker på. Alle trenger ikke å vite om mine plager, men føler at jeg lyver hvis jeg sier at alt går bra. Hvertfall ovenfor kollegaer som vet at jeg er aktivt sykemeldt, og da skjønner at NOE er det jo. Føler liksom at jeg hele tiden mp rettferdiggjøre at jeg er sykemeldt....... Blir lei!

 

HI

[Anonym bruker]

Se for deg da at ikke en sjel hadde spurt om formen din noen gang - hadde ikke det vært litt merkelig? De som spør, kan jo ikke nødvendigvis vite at de er den 12 i rekka den dagen...

[Anonym bruker]

Det er ikke noe problem at de spør, det er bare at det virker egentlig ikke som at de bryr seg så mye om svaret. Kunne ha sagt hva som helst og de var fornøyd.

 

HI

[Anonym bruker]

Sier Hi noe om at folk ikke skal få spørre eller???

 

Hun sier jo bare at hun føler hun sutrer når hun faktisk svarer på det folk spør om, og at folk egentlig ikke virker så interesserte i å høre om eventuelle plager.

Hvor tar du det fra at folk ikke skal få spørre?

[Anonym bruker]

Jeg svarte stort sett at "det går etter forholdene bra". De som spør for å være høflige vil slå seg til ro med det, de som er interessert vil spørre mer. Og DA kunne jeg fortelle at jeg hadde trøbbel med bekkenet. De siste 7 ukene kunne jeg nesten ikke gå, da var det ingen som forventet at jeg skulle si at det gikk bra.

[Anonym bruker]

Jeg svarer at det går greit til alle uannsett, for det går jo greit tiltross for alt som følger med av bekkenplager, spying, diabetes, forgifning osv. Men nå rett før sier jeg jo at jeg er klar for fødsel.

 

Du over her som svarer at du holder ut eventuelle plager til venninnen din med ME, er lurt.

Men en skal få lov å klage på småplagene sine til en syk person også, men bare ikke for mye

 

Jeg er kronisk syk, revmatiker. Og har veldig med smerter og nedsatt livskvalitet. Jeg klager svært lite over dette. Har gått så mange runder hos smerteklinikken og i terapi grupper at jeg har lært meg å leve med denne sykdommen uten at jeg skal la det gå utover alle andre.

Men jeg hadde en venninne som gikk gravid. Og hun klaget og klaget og klaget. Har aldri vært med på maken. Om en ikke spurte heller hvordan hun hadde det, så fikk en sms eller mail på hvor forferdelig livet som gravid var. Kunne ønsket hun hadde klart å være litt mer reflektert ovenfor meg som gikk gravid samtidig og ikke kunne ta mine vanlige smertestillende osv.

[Anonym bruker]

Beklager, jeg var litt for rask.

Tror du har rett i at de ikke er interessert i noe langt (og ærlig?) svar, de spør for å være høflige. Jeg har sett at noen (særlig kollegaer) flakker med blikket hvis jeg sier det som det faktisk er, så nå sier jeg bare noe kort og intetsigende og går videre.

 

09:49

[Anonym bruker]

Den siste setninga i hovedinnlegget var ganske mye inne på at man bare kan spørre hvis man virkelig bryr seg, og ikke av ren høflighet.

Greit nok, jeg beklager.

 

09:49