Gå til innhold

Er vi dårlige foreldre om vi reiser fra vår 14 mnd baby i over en uke?


Anbefalte innlegg

Jeg synest jo ikke det vitner om at dere er supergode foreldre som prioriterer sånn. Hvorfor i alle verdens dager vil dere ikke ha henne med?

Flere halger allerede, hun er jo knapt over et år, synest det virker litt rart.

Fortsetter under...

Vi kan ikke si om dere er dårlige foreldre ut fra det du skriver, men jeg ville personlig aldri reist fra et så lite barn så lenge. Svigerinnen min og samboeren gjorde det samme som dere da barnet var 2,5 år, og barnet reagerte sterkt på det. Det gikk fint mens foreldrene var borte, men da de kom hjem forandret jenta deres seg veldig. Hun gikk fra å være veldig selvstendig og uredd (ikke redd for å miste foreldrene ut av syne) til å bli veldig "mammadalt". Måtte til enhver tid vite hvor mamman var og fikk panikk om hun gikk fra henne (ut for å hente noen osv) uten å si fra. Det resulterte også i at mamman måtte ta seg av alt stell, legging osv, da pappan ikke lenger var god nok. Dette pågår enda, og det er nå ett halvt år siden de reiste til syden (kan vel kanskje få med at foreldrene til barnet nekter å innse selv at denne forandringen skyldes deres ferietur, selv om det er åpenlyst for alle andre).

 

Bruker egentlig ikke å blande meg inn i hva andre gjør og ikke gjør, men da jeg leste at du skrev at jenta di reagerte bare dere var borte fra henne en helg, så måtte jeg bare fortelle hva som KAN skje.

 

Nå skal det sies at jeg kjenner flere som har reist fra små barn, uten at det har fått konsekvenser, men problemet er jo at du ikke vet hvordan barnet ditt vil reagere før det er for sent..

 

Siden du spør hva andre mener så må du tåle å høre at flertallet ikke er enig med deg i at dette er lurt. Ta med dere barnet på tur, og nyt heller ferien som en familien, med GOD samvittighet:):)

Reis med god samvittighet dere. Det er forsket på og bevist at vi blir bedre foreldre av å selv trives i livet vårt, og kjærlighetslivet trenger pleie det også!

Og jada, jeg vet HI spurte om deres meninger, men jeg syns nå faktisk endel meninger her inne kunne dere holdt for dere selv! Skjønner ikke hvorfor enkelte absolutt må svare på frekkest mulig vis.

Det er også "bevist" forlengst at å være borte fra barnet sitt så lenge i den alderen absolutt ikke er å anbefale. Man kan godt få økt trivsel i livet sitt uten å foreta seg denslags. Som mødre og fedre skal man oppføre seg som voksne, ikke som uansvarlige tenåringer.

"Ikke så lenge dere forlater henne alene". Du verden. Hvor korka går det an å bli? Problemet her er at så små barn ikke skal forlates av sine foreldre over så lang tid. Punktum. Det er skadelig!

Annonse

om samvittigheten din gnager deg og du ser hvordan hun reagerer kun etter noen dager fra dere så ta henne med dere da!dra heller på en langweekend til en by alene og vær kjærester,en sydentur er jo TOPP for en på 14 mnd!sol,varmeog ikke minst VANN!og så sover hun kanskje to dupper og dere får det godt og avslappa likevel.

 

jeg skjønner egentlig ikke problemet...

Jeg ønsker ikke å dømme og før jeg fikk barn ville jeg vel trodd jeg kunne gjort det samme. Men nei. Aldri i verden om jeg hadde reist fra en unge på 14 mnd i over en uke. Ihvertfall ikke om far også hadde vært vekke.Og særlig ikke for å dra på ferie. Hadde det vært noe særdeles viktig som ikke kunne utsettes og som barnet absolutt ikke kunne vært med på, så ja.

Når man har fått barn er feriene også med barn. Livet er forandret,-for en lang periode. Man kan ikke få i pose og sekk.

Det her må du jo finne ut av selv HI. Selv er jeg litt enig, har vært borte 1 uke fra min 1,5 åring ( Var i sommeren 2010) og savnet henne hver eneste dag. Jeg nøt ikke en dag med fri fordi jeg savnet henne! Barn vil være avisende når en eller begge foreldrene har vært borte en stund. Når jeg så jenta min etter å ha vært borte fra henne var hun tom skeptisk å sitte på fanget mitt. Kan dere ikke ta en familieferie da? Barnefri kan man jo ta en helg i ny og ne, det hjelper faktisk det og.

Syns det er helt utrolig at dere kan skrive at de er dårlige foreldre pga dette spm!! Dømme folk på den måten.....

 

Kos dere på tur enten dere reiser aleine eller har med barnet:)

Vi dømmer ikke folk, men vi fordømmer en slik handling som strider helt klart mot barnets interesser. Det kommer m.a.o. hvem som skal prioriteres høyest, barnets ve og vel, eller foreldrenes lyst til å reise på en ferietur alene. De får ta med seg barnet, eller holde seg hjemme. Så enkelt er det.

Nei, det synes jeg ikke dere er :) Er sikkert bare bra for barnet og besteforeldrene å få være sammen ei uke også :) Har planer om det samme når min baby blir ca 1,5 år gammel... Vi har ingått en avtale om en alene ferie og en familieferie per år her i heimen, for å ta vare på kjærlighetsslivet også... Voksenferien kan være alt fra en langweekend til en uke i syden. Foreldrene mine gjorde det samme med meg og broren min når vi var små, og vi synes det var kjempestas å få vøre hos bestemor og bestefar på "ferie"! Familieferien blir selvfølgelig familiens hovedferie, da går alt på barnas premisser med vannsklier, familiehotell å full pakke :) Da blir det lite avslapping på oss voksne med 3 barn i alderen 1 til 10 år, men topp for de små :)

Annonse

Det er bra at barn og besteforeldre blir kjent, men det kan de med fordel bli uten at foreldrene drar avgårde og blir borte så lenge. Jeg blir kvalm av alle bortforklaringene her. Det er et entydig råd fra fagfolk at slikt er og blir uforsvarlig.

Og det har du 11:35??

 

Vis meg en link som sier noe om at barna får varig skade av at foreldrene reiser?

Og den linken skal baseres på forskningsresultater, og ikke hva enkelte legen eller psykologer selv mener.

du 08.58,for det første hvorfor henger du deg opp i ordet baby, hvilket jeg lurer på hvorfor.. For det andre en baby er det samme som et spedbarn hvilket definerer et barn på under 24 mnd... så sjekk fakta først før du henger deg opp i uvesentligheter..dumme høne!!!

Baby,barn, baby,barn...omg...

Jeg syns ikke dere er dårlige foreldre hvis dere gjør det. Men jeg ville ikke gjort det selv. For meg er det unaturlig å reise på en ukes ferie uten barnet mitt, syns ferie er en familiegreie. Kunne godt reist bort en helg, men personlig syns jeg 14 mnd er i tidligste laget for det også. Vi har foreløpig bare vært borte fra jenta vår på 2,5 år en natt. Men hva dere gjør må jo være opp til dere, dette er bare min personlige mening.

Det har jeg forlengst lest meg til, ja. Hvis du ikke har lest noe tilsvarende selv, må du være totalt uvitende. Å søke på nettet, om du ikke har bøker og tidsskrifter tilgjengelig, overlater jeg til deg.

Nei, det syns jeg ikke .

 

Jeg hadde en gang 2 innlegg her inne , ene var spørsmål om jeg og mannen kunne dra til syden og andre spørsmålet var om jeg (var likssom alenemor ) kunne dra på tannlegetur . I begge tilfeller skulle besteforeldre ha barnet

 

I sydentur innlegget fikk jeg mange like svar som du har fått , mange som mente vi var dårlige foreldre ol.

 

I det andre innlegget fikk jeg helt andre svar ,der var det bare til å dra , tenner var viktig osv.... Var få som skrev om problemer med avvisning når jeg kom hjem igjen ..

 

Jeg tror at mange her inne tenker FYLL med en gang de hører ordet syden !! Og mange antar at eneste grunnen til at folk drar til syden er for å drikke seg dritings hele ferien ..

 

Vi var borte fra vår sønn i 10 dager når han var rundt 18 mnd og det gikk helt fint ,jeg var også borte fra han i 14 dager når han var 8 mnd (pga et sykehusopphold) det gikk også helt fint .

 

Hva dere velger å gjøre er helt opp til dere selv ,ikke hva vi her inne mener eller hva fam og venner mener .

 

Lykke til med valget og god ferie uansett hva det blir :)

Jeg hiver meg inn her, jeg. Det jeg skriver gjelder samvær, men jeg innbiller meg at barnet får samme reaksjon uansett om det er fast eller et engangstilfelle:

 

buf.etat.no ang barn 1/2 TIL 1 1/2ÅR

 

[barnet skiller klart mellom det som er kjent og ukjent. Dette merker vi i deres protest mot det ukjente, som gjør dem utrygge. De kan f.eks fort gråte når omsorgspersonen forlater rommet, eller når de våkner opp og ser at mor eller far er borte. Barnets følelser er totalt knyttet opp mot at en trygg og kjent voksenperson er i nærheten eller ikke. Følelsen av utrygghet kan ikke dempes gjennom noe annet enn å være i armene til den de er knyttet til.

 

De forstår ennå ikke; "borte, kommer tilbake". De kan bare forholde seg til det de ser, hører og føler i øyeblikket, og har ikke språk som gjør at de kan bli forklart hvorfor ting er annerledes, og at mamma og pappa kommer snart tilbake. De vet ikke hva "snart" er, de har ingen tidsforståelse.]

 

Personlig ville jeg ikke reist bort så lenge fra en så liten baby. Jeg har full forståelse av ,og respekt for; at man trenger å være litt kjærester også og ikke bare foreldre. Mange forhold går i dass fordi man er så fokusert på barna og hverdagen, og man glemmer å være kjærester. Men må man reise bort i flere dager for å nyte hverandre? Hvorfor ikke heller ha en fast kveld i måneden som er date-kveld. Ha barnevakt, og dra på kino og spis middag, og reis hjem og ha sex. Man trenger ikke være borte i 7-10 dager for det? Jeg syns ikke dere er dårlige foreldre, men har helt feil fokus. Får litt på følelsen av at barnet er litt " i veien" for forholdet deres, og ikke en kjær velsignelse. Grunnen til at jeg drister meg til å si det er rett og slett fordi barnet KUN er 14 måneder og dere har allerede vært borte flere helger OG planlegger å være borte halvannen uke. Får på følelsen av at dere enten er veldig unge og ikke helt forberedt på ansvaret dere har påtatt dere, eller så er dere godt voksne som har hatt masse tid til egentid og reiser, og ikke er helt villig til å gi slipp på dette. uansett syns jeg det er leit på barnets vegne.

 

Og jeg kan heller ikke se at HI svarer i tråden sin...............

 

 

Denne avgjørelsen må dere nesten ta selv. Hvis dere føler det er greit å reise fra henne, så gjør dere det. Jeg tror ikke et 14 mnd gammelt barn tar skade av å være sammen med sine besteforeldre den tiden dere er borte.

 

Personlig, så hadde jeg ikke gjort det, men det er jo bare av rent egoistiske grunner, for jeg vet jo at barna hadde hatt det helt fantastisk hos sine besteforeldre. Men det er vel noe med at man tror man er uunnværlig, samtidig som jeg ikke er komfortabel med å dra fra barna mine når de er så små at de ikke skjønner hvor lenge vi skal være borte eller at vi kommer igjen... Men det er meg. Du gjør det som er riktig for deg! Jeg syns det er ganske hysterisk å ringe helsestasjon eller familievernkontor for å høre hva man bør gjøre. Det er mange som er borte fra barna sine i lange perioder pga jobb, og barn blir ikke skadet av det. Men som sagt; dere må jo være komfortable med det selv.

Det er du som mener at de som reiser fra barna sine ikke har greie på barnepsykologi. Da får du også begrunne påstandene dine og ikke be oss om å finne det ut selv.

Men det er kanskje fordi du ikke har noe link.

Hva en barnepsykolog måtte synse og mene er ikke fasit for alle barn og familier.

Det er feigt av deg å påstå at vi som ikke er enig med deg ikke har greie på barnepsykologi, for så å nekte å begrunne påstandene dine etterpå.

Jeg har skrevet her tidligere også, men vil bare legge til at jeg har også ligget perioder på sykehus grunnet hyperemesis, og det merket vi på sønnen vår. Han var da å besøkte meg minst annenhver dag, så det gikk ikke så lenge imellom hver gang han så meg, og jeg snakket med han på tlf hver dag, men alikevel merket vi en forandring hos han ila den perioden.. Jeg har nå vært hjemme i snart 2 mnd og ting begynner å komme tilbake til slik det var, men føler jo at vi mistet mye av den gode kontakten som vi hadde den gang..

Det skal også sies at legene mente at så lenge vi var flinke og hadde han på besøk etc så skulle det ikke være noe problem, men de anbefalte virkelig ikke at jeg lå inne over lengre perioder uten besøk fra min sønn...!

Dette er jo ikke noe man nødvendigvis kan velge, men dere velger jo faktisk å reise bort på ferie(!) i over en uke.. Klarer ikke helt å skjønne prioriteringene deres.. om dere har et så stort behov for å være alene og kjærester (dere har jo reist bort mange helger tidligere) så ville jeg heller prøvd å finne en annen måte å "få kjærestetid inn i hverdagen" på.. Mye heller enn å reise på ferie i hvertfall! Få en fast besteforeldredag hver uke hvor de henter i bhg f.eks så har dere en dag "fri" til hverandre i uka.. Dessuten har dere vel kveldene hjemme når minsten sover?

Skjønner utrolig godt behovet for å komme seg på ferie, men ta for all del med dere ungen deres ;) H*n kommer til å nyte den ferien på lik linje med dere..!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...