Gå til innhold

Er vi dårlige foreldre om vi reiser fra vår 14 mnd baby i over en uke?


Anbefalte innlegg

Vi tenkte å reise, bare jeg og mannen min, til syden nå i vinter..7-10 dager. Vi har ordnet med svigerfamilie som kan passe henne hvis vi drar, og jeg vet at de er flink med henne, og at hun liker å være sammen med de...

Men så er det jo denne samvittigheten! Og ikke hjelper det på at min familie og venner kommenterer: "reiser dere virkelig bort fra henne i over 1 uke!? Hvordan klarer dere det?"

 

Hva synes dere?

 

Tidligere har vi vært borte fra henne flere helger. Og når vi da kommer tilbake til henne, så virker hun svært overlegen, og smiler såvidt til oss..Det er vel ikke positivt det?

Fortsetter under...

Dere velger jo helt selv, men jeg hadde aldri gjort det.

En helg eller lang helg men ikke 7 til 10 dager.

 

Dere vet jo hva som er best for dere og barnet deres så det er jo deres valg.

Hvorfor fikk dere barn i det hele tatt? Skal man på ferie, så tar man også med seg barnet. Jeg er helt alene om min 3-åring. Kort fortalt, så måtte jeg rømme fra pappa'n hennes. Og jeg ber ikke om medlidelse. Det jeg vil si er at om jeg skulle reise på ferie, så skulle hun fått være med. Hun er en del av meg, og hun trenger også miljøskifte.

Har du tenkt over hvorfor hun avviser deg når du henter henne? Hvordan er du som mor, og far som far?

Klart man kan få lov til å ta en langhelg, men å reise avgårde på sydenferie ute barnet synes jeg er helt uakseptabelt!

Det er utrolig mange som sier at de blir så "slitne av å ha barn". Men det er da deres eget valg å få dette barnet. Barnet fikk ikke det valget.

nei, dette er for meg helt uakseptabelt..

Annonse

Du vet vel svaret på det selv, når du skriver hvordan hun reagerer. Hun blir jo tydelig preget over at dere er borte kun over en helg, hvorfor da reise en hel uke?

 

Hun virker jo relasjonsskadet, som bruker så lang tid på å ta dere inn i varmen igjen etter flere dager uten dere. Tror dere burde gjøre det beste for barnet som i dette tilfellet iaf ikke er å reise fra henne. Gjør henne trygg på dere igjen. Og ta henne med dere eller vent til hun er større. Alle barne er forskjellige og utifra det du beskriver er dette neppe sunt for deres datter.

Nei nå må du gi deg! Relasjonaskadd?! Det er helt normalt at barn avviser foreldrene når de har vært borte fra dem. Dersom omsorgen ellers er god, lar slike brudd seg lett reparere.

Etter min mening skal det mer enn 7 dagers ferie alene til for å være en dårlig forelder. Jeg syns likevel det var lenge å være borte fra en 14 mndring. Slik du skriver virker det også som du har mye dårlig samvittighet for det, og da går jo vinninga opp i spinninga? Jenta di merker dessuten din dårlige samvittighet og vil kanskje kjenne at dette ikke er helt rett. Hilsen meg som IKKE mener hun er relasjonsskadd..

Eg veit ikkje om eg kan seie de er dårlege foreldre ut frå dette, men det verkar som de ikkje heilt har funne rolla dykkar som foreldre i ein familie? De er ikkje lengre to, men tre i familien! For meg er det utenkeleg å reise på ferie utan at barna skal få vere med, me har heller ikkje vore vekke frå dei (begge foreldre) ei helg, sjølv om dette sikkert vil skje når dei vert eldre. Eit så lite barn er avhengig av trygge omsorgspersonar å knyte seg til. Som du skriv sjølv, jenta reagerar på at de er vekke over ei helg, og ei heil veke synes eg er alt for lenge for eit barn på 14 mnd.

Annonse

På helsestasjon og familivernkontorer anbefaler de ikke at man er lengre borte fra en så liten enn høyst (!) 4 dager.. Og selv det er helt på grensen og kun hvis man virkelig trenger det.. Jeg ville definitivt tatt med meg ungen og absolutt ikke latt henne bli igjen hjemme! Da ville jeg heller droppet ferien og tatt den igjen om et par år når ungen var stor nok..

Kjære deg!

 

Dere er ingen dårlige foreldre for det...og hva dem anbefaler og sier på en helsestasjon har aldri samsvart med vår hverdag og livsstil.

Stakkars barnet vårt da som måtte være borte fra mamman sin når han var tre uker gammel fordi min mor var døende av kreft og jeg valgte å være hos henne de siste dagene, eller da vi mistet datteren vår i 6. svangerskapsmåned og jev var innlagt på sykehuset en hel uke i en by som lå 7 timer unna her vi bor...da var gullet vårt 12 mnd. Han har virkelig ikke tatt skade av det :) Han er en super trygg og tillitsfull gutt på 2 år nå som er glad i familien sin og liker å være hos tanter, onkler og besteforeldre :) Dra på ferie og kos dere :)

Det finnes jo menn som reiser bort i tre måneder av gangen pga jobb, og barna får da vitterlig et bra forhold med de også!

 

Blir så satt ut av de overhysteriske kvinnfolkene her inne som omtrent er stolt for å ikke ha forlatt ungen i 2 minutter og som kan si at "ingen andre enn meg tar på ungen". Blir så dumt!

 

Dra, vær kjærester og kooos dere:-) Hverdagen kommer fort nok og du skal se at datteren din er like glad i dere når dere kommer hjem;-) Ingen barn som tar skade av det, med mindre man reiser bort mer enn man er hjemme.

Når dere er borte fra henne en helg er det hennes måte å straffe dere på at hun ignorerer dere når dere først dukker opp. Det er hennes måte å fortelle at hun synes det var dårlig gjort å dra fra henne.

 

Det jeg lurer på er hva i svarte dere skulle med barn når dere allerede har vært borte fra henne i flere helger og nå planlegger å reise på ferie uten henne. Jeg er litt fristet til å si at dere er dårlige foreldre ja. Kanskje dere egentlig ikke ønsker å være foreldre? Kan nesten virke slik...

Stakkars lille jenta di!

Når dere er borte fra henne en helg er det hennes måte å straffe dere på at hun ignorerer dere når dere først dukker opp. Det er hennes måte å fortelle at hun synes det var dårlig gjort å dra fra henne.

 

Det jeg lurer på er hva i svarte dere skulle med barn når dere allerede har vært borte fra henne i flere helger og nå planlegger å reise på ferie uten henne. Jeg er litt fristet til å si at dere er dårlige foreldre ja. Kanskje dere egentlig ikke ønsker å være foreldre? Kan nesten virke slik...

Stakkars lille jenta di!

Jeg tror det skal mer til for å bli klassifisert som "dårlige foreldre", men jeg forstår ikke hvordan dere kan ønske å reise på ferie til syden uten jenta deres?

I en stressa hverdag med jobb og barnehage så er ALT jeg ønsker meg å få en ferie med ungen min!

 

Tror ikke jeg kunne ha nyti en sydentur mens ungen min var igjen hjemme. Hadde bare forestilt meg hvor utrolig moro han hadde hatt det på stranda og i bassengen, hvor mye han hadde kost seg med is hver dag og masse tid sammen med foreldrene sine, hvor mye latter og lek det hadde vært... og i stedet skulle jeg altså bekymret meg for hvordan han har det hjemme, om han lurer på hvor vi er og hvorfor vi ikke er sammen...

 

Nei, ikke pokker. Vi er en familie, vi drar på ferie sammen og utelater ingen. Jeg har like mye behov for kvalitetstid med ungen min som jeg har med mannen min.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...