Savnet er ubeskrivelig stort!! :(

[Rosa J10]

Har akkurat begynt å jobbe igjen etter mammapermisjon.. Skjønner virkelig ikke hvordan jeg skal komme meg igjennom den nye hverdagen. Jeg føler ikke at jeg får sett prinsessa mi i det hele tatt. Hun er hjemme sammen med pappan sin (gudskjelov), så hverdagene hennes er ganske like som før.

 

Jeg gråter etter at jeg har lagt henne om kvelden. Har bare lyst til å legge meg ved siden av henne og klemme på henne mens hun sover. Lukte henne i håret, og nusse henne på kinnet... Sukk! Hvor ble det av all kvalitetstiden sammen med henne?!

 

Livet er grusomt for tiden. Jeg føler meg rett og slett ulykkelig.

Skjønner jo at det er flere som har det sånn etter endt permisjon.

HVOR LANG TID TAR DET FØR DET FØLES GREIT?

 

 

[LilleBjella]

Jeg syns det var fullstendig luksus å dra på jobb etter endt permisjon:) Tid på badet for meg selv, kaffe på toget, morsom jobb og hyggelig arbeidskollegaer som snakket om annet enn amming og bæsjebleier.

 

Men dette venner du deg nok fort til. Se frem til ettermiddagene og helgene, hold dem hellige. Fokuser på hvor heldig hun er som er hjemme med pappaen sin. Hvis du har fleksibel arbeidstid kan du jo dra på jobb litt tidligere og komme hjem før, dvs mer tid med datteren din på ettermiddagen.

 

Mye nytt på denne tiden, om ikke lenge begynner hun kanskje også i barnehagen, og det er også skummelt for de fleste. Småbarnslivet har mange faser, og de fleste har sine fordeler. Heldigvis

[Samsyn, Camilla og Therese]

Det kommer til å gå bedre og bedre :-) Alltid helt forferdelig første gangen man starter å jobbe etter permisjon.

Nå har jeg begynt å jobbe igjen etter andre permisjonen og det er jo nesten fritid hehe

Man kan faktisk gå på do uten at noen maser ;-)

 

Og så er det så koselig å hente dem i bhg, høre om hva de har gjort den dagen, kose oss med middagen sammen osv osv.