gravid og prøvetid på jobb...

[enil85]

Begynte i ny jobb for 1 mnd siden, fast 100% jobb, men med 6 mnd prøvetid. Dette er en jobb jeg virkelig trives i, og som jeg kunne tenke meg å fortsette med i mange år fremover. Og så kom bomba i går... Jeg er gravid! (Jippi - men samtidig faen....) Kun 1 mnd inn i prøvetiden, og jeg er 4 uker - 5 dager gravid, det vil altså si at jeg fikk mensen 3 dager før jeg startet i ny jobb, og det regnes da som første uke...

Har ønsket å bli gravid lenge, så det er på en måte en GLEDELIG nyhet, men samtidig hadde jeg ikke forventet at det skulle skje NÅ...

Noen som har vært i samme situasjon? Synes det er UTROLIG skremmende å skulle fortelle sjefen at jeg er gravid midt i prøvetiden, ca. 3mnd når det er gått 3mnd av prøvetiden...

Hva om de bestemmer seg for at de ikke ønsker å gi meg fast ansettelse etter prøvetiden? Veit man ikke har lov til å si opp gravide pga graviditet, men hva om de ikke synes jeg gjør en god nok jobb, hva om de kommer med andre grunner, nedbemanning osv...

Hva om jeg blir sykemeldt? Øsnker å jobbe så lenge som mulig, ønsker å kunne fungere som "normalt". Er til tider en ganske fysisk krevende jobb, hva med tunge løft og slikt nå i de første ukene, når ingen veit noe om dette heller...

Shit, det fører med seg mange tanker og bekymringer dette å være gravid.

 

Har ikke jobbet de siste 6 av 10 mnd heller, for jeg har gått arbeidsledig fra oktober til slutten av januar... Så hvis jeg mister jobben, så mister jeg også rett til penger under permisjon...

 

Beklager, mye tanker her nå, men føler sterkt behov for å skrive det ned, ikke sitte inne med alle tankene. Svar blir mottatt med glede!

[utkledd]

Hei,

 

Jeg skjønner din fustrasjon men bare ta det helt med ro og pust med magen.

 

Dersom en arbeidstaker blit sagt opp i prøveperioden må oppsigelsen være begrunnet i arbeidstakerens tilpassing til arbeidet, faglige dyktighet eller pålitelighet. Graviditet og sykemelding er i velferdsstaten Norge INGEN gyldig grunn.

Dersom arbeidstakeren har lengre fravær i prøvetiden, og arbeidsgiveren trenger mer tid for å kunne vurdere arbeidstakeren, kan arbeidsgiveren forlenge prøvetiden med en periode som tilsvarer lengden av fraværet. Men dette er KUN dersom dette er med i din kontrakt.

Dette er også grunnen til at mange bedrifter ansetter vikarer først, nettopp fordi disse er lettere å bli "kvitt".

 

Med andre ord ønsker Norge at samfunnet skal gå rundt noe det ikke gjør dersom det stopper å komme barn til verden.

Skulle du bli sykemeldt tar NAV regningen fra dag 1. Med andre ord det er ingen arbeidsgiverperiode på sykemelding grunnet svangerskap.

 

Når det kommer til dine spørsmål. Ja de kan nedbemanne men da kan de ikke ansette noen andre og du vil ha førsterett på alle stillinger i firmaet (dersom du er kvalifisert) i noen år fremover. Så dette vil nok aldri skje.

Hold deg unna tunge løft da dette kan forsterke sjansen til spontanabort. Arbeidsgiver er pliktet til å tilrettelegge arbeidet til den gravide. Men ja da må du fortelle det... Har du en ok sjef? Så vil han eller hun absolutt forstå. Du trenger jo ikke si det var planlagt (det har de absolutt ingen verdens ting med). Jobber du privat eller i kommune/stat?

 

Jeg er faktisk i samme situasjon som deg. Er nå 17 uker på vei. Har jobbet i vikariat i en bedrift siden begynnelsen av september. Skrev under kontrakt på fast ansettelse når jeg viste jeg var gravid. Begynte i fast jobb 20. desember og måtte ta den hyggelige praten med min sjef i romjulen..... Dette gikk kjempe bra og du aner ikke hvor lettet jeg var etter samtalen. Men som de sa vi ansatte en ung jente og skjønte vel at det vare var et spørsmål om tid før du ville være gravid.

 

PS. jeg har vært noen uker sykemeldt grunnet kvalme og dårlig form, men slik er det å være gravid. Som jobben min sier; nå er det meg og barnet inne meg som er det viktigste.

 

Send meg gjerne en melding og fortell hvordan det går når du informerer jobben din. Lykke til . Og husk du har loven på din side.

 

Åja gratulerer med graviditeten . Det er herlig - nyt det.

 

 

 

[enil85]

Hei og takk for svar!!!

 

Jeg er klar over at de ikke kan gi meg sparken pga jeg er gravid, men samtidig synes jeg det er en klein situasjon å måtte fortelle sjefen at jeg er gravid når det har gått så kort tid av prøvetiden min. Shit, dette er skummelt synes jeg.

Har lyst til å vente lengst mulig med å fortelle det til sjefen, han virker veldig grei, men kjenner han ikke så godt ennå og ser han sjeldent, men han har to barn selv, så veit jo hva det innebærer. Veit jeg burde si noe med tanke på noe av det arbeidet jeg gjør, men prøver å unngå å ta de tyngste løftene og går heller tre runder enn 1 stor...

Da jeg var på intervju sa jeg at jeg ikke hadde planer om å få barn med det første (De spurte meg ikke altså), og så blir jeg gravid nesten før jeg får begynt...

 

En annen ting jeg er stresset for er at jeg har vært arbeidsledig i 4 mnd før jeg begynte i denne jobben, og hvis jeg skulle miste den, så mister jeg jo retten til foreldrepenger, eller hva det nå enn heter. Trenger å jobbe minst 5 mnd til...

 

Hmm, får se hva jeg kommer til å gjøre. Har ikke vært plaget med kvalme eller noe til nå, kjenner litt, men ikke ille. Håper jeg slipper andre plager også, så skulle det vel gå greit å "skjule" graviditeten en stund til fremover. Eneste er at arbeidsbuksene som er helt nye allerede begynner å bli litt trange, og ubehagelige å ha på seg. Så må vel kanskje bare skylde på fedme og spørre om en større str!

 

Til uka skal jeg ringe legen min å få avtalt en time, så får vi se hva han sier, og kanskje han kommer med noen råd og tips ang. jobben. Må fortelle det før eller seinere, bare gruer meg veldig.

 

Og takk for gratulasjonen, det er spennende å være gravid! Trøtt og sulten!

[utkledd]

Hei igjen .

 

Selvfølgelig skjønner jeg du synes dette er en kjip situasjon. Hadde selv gruet meg skikkelig til å fortelle det til min sjef (jeg hadde jo også akkurat gått over i fast stilling da jeg ble gravid, men hadde jobbet noen mnd som vikar først). Men jeg er ganske sikker på at dette kommer til å gå veldig fint. Alle som er litt menneskelige skjønner slikt.

Du kan jo bare si at det kom veldig overraskenede på deg og du vil selvfølgelig ha barnet og synes det er strålende, men du synes det er kjempe vanskelig i forhold til jobben. Det tror jeg nok de skal skjønne.

Ok så du sa du ikke hadde planer om å bli gravid med det første? Nei da får han tro dette ikke var planlagt da - er ingen som spør om det dersom du ikke sier noe og det har jo ikke han noe med.

 

Har selv jobbet med personalansvar og jeg skal love deg du ikke er den første som blir gravid rett etter man har fått fast jobb. Det er faktisk veldig vanlig og jeg vet flere som har blitt det.

 

Du må jo ikke fortelle noe til sjefen ennå og kan jo fint vente til uke 12. Bare få deg en større bukse for det merkes fort . Og ikke minst vær forsiktig med tunge løft....

Jeg fortalte det til sjefen min i uke 8-9 og resten av de jeg jobbet med i uke 13.

 

 

Trett og sulten ja - hehe den kjenner jeg til .

 

Prøv å ikke tenk for mye akkurat på denne biten og heller nyt den lille som vokser inni magen din .

[enil85]

 

Ja, må innrømme at jeg gruer meg skikkelig til å fortelle sjefen at jeg er gravid, men samtidig gleder jeg meg til å få gjort det, så slipper jeg å bekymre meg lenger over hva som kommer til å skje, eller hva som kan skje.

Skal til legen i morra, så vi får nå se hva han sier. Synes det er skummelt også, har jo aldri vært gravid før... Men man må vel bare ta disse stegene når man først har kommet så langt! Skal li godt å få det bekreftet av en lege også på en måte.

 

Sa ifra til sjefen at jeg kunne trenge en større bukse i dag, og vi går jo med store gensere og slikt, pluss at jeg ikke er super skinny fra før av, slik at det synes ikke så veldig om jeg legger på meg noen kilo! Litt flaks skal man ha! Merker at jeg skal være litt mer forsiktig med hva jeg løfter, men noen løft må jeg ta, bare ikke det tyngste.

 

nå har jeg akkurat spist en KJEMPE middag, så nå tror jeg at jeg skal legge meg litt! Utrolig at det går ann å sove så mye, men det er så deilig.

 

Og jeg ELSKER tanken på at en liten spirer vokser og gror i magen min!! For en fantastisk ting!

[utkledd]

Skjønner veldig godt du gruer deg, men det blir nok veldig mye bedre når du har fått sagt det. Jeg begynte faktisk å gråte når jeg skulle fortelle det til min sjef. Var bare så veldig spesielt å si det høyt for første gang (til noen andre enn mine foreldre og meg og min mann imellom) + at jeg hadde gruet meg så veldig (og selvfølgelig er full av hormoner). Men det gikk super bra og det er jeg sikker på det gjør for deg også .

 

Første gang her også . Til tider kjempe skummelt og jeg klarte ikke slappe av før jeg fikk høre hjertelyden og viste at det var liv . Nå kjenner jeg masse liv hver kveld og ultralyden nærmer seg.

De 12 første ukene går veeeeeeeeeeeeldig sakte men etter der begynner tiden å gå normalt igjen.

 

Lykke til og hold meg oppdatert hvordan det går .

SOVE ja - haha, jeg var konstant trett og sov hele tiden de første ukene, men går heldigvis litt bedre nå .

[enil85]

huff, kommer sikkert til å begynne å grine litt jeg og, skal ikke så mye til om dagen nei. Og det er jo en sånt press på å få sagt det, og man veit liksom ikke helt hva som kommer til å skje, hva sjefen kommer til å si osv. Nei, huff... Orker ikke tenke på det helt ennå, er jo bare uke5+3, så har vel litt tid på meg ennå

 

Gleder meg masse til å høre hjertet jeg også, vite at det faktisk er liv der inne, for merker jo at ting skjer med kroppen, men merker ingen tegn til liv for å si det sånn. Jeg håper jo at alt er bra i alle fall!

 

Sovet noen timer på sofaen, nå tror jeg at jeg skal gå å legge meg i senga mi! Trøtt og sliten, og litt kvalm, så håper ikke jeg kommer til å slite med det.

 

 

 

[utkledd]

Skjønner deg veldig godt, men går nok veldig mye bedre enn du tror skal du se . Man er jo full av følelser i disse dager så noen tårer gjør nok ingenting og det er jo helt klart som du sier fordi det er mye press og man er veldig nervøs.

 

Men nyt at du faktisk er gravid og kos deg med det, så trenger du jo ennå ikke forklare sjefen noen verdens ting ennå på en stund .

 

Kvalm ja. Det er grusomt. Gikk over for meg i uke 13, men er nå tilbake for fult . Har hatt en uke på pencelin pga. bihulebetennelse og håper kvalmen skyldes det....

Ellers er jeg totalavhengig av grønne epler .

 

Sove og gå turer hjelper også mot det meste.

 

Ps. er noe helt helt spesielt med å høre hjertet første gang. Legen prøvde i uke 10+4 men fant det ikke da, i uke 14+4 fikk vi høre verdens herligste lyd .

[enil85]

Var hos legen for første gang i dag, ingen kontroll eller noe slikt, men mest for å få det bekrefta egentlig. så JA, jeg er helt klart gravid, så nå er det bare opp til meg å bestemme meg for når jeg skal fortelle det til sjefen.

Har også lyst til å fortelle at jeg er gravid til mamma, har et strekt behov for å prate med noen, typen skjønner ikke hvorfor jeg sover hele tiden, klager på magevondt og kvalme, blir så IRRITERT. Han spør jo ikke om noe heller, det synes jeg er litt dårlig.

 

Begynner å merke kvalmen mer og mer nå også, spesielt på kveldene. Om dagen er jeg jo på jobb og opptatt med andre ting, har ikke tid til å tenke eller slappe av på samme måte, men hjemme på kvelden sliter jeg for å holde mageinnholdet nede. Men er vel gjerne nå det virkelig kan sette inn, nærmer meg uke 6.

 

Ja, skal bli spennende å høre hjerteslag for første gang. Må undersøke opp ny fastlege om dagen jeg da. Min fastlege går av med pensjon i mai, så han rekker ikke følge meg gjennom svangerskapet, og siden det er et stykke unna skal jeg prøve å finne lege i min egen kommune. Men ikke bare bare å bytte fastlege, når man ikke kjenner til noen av de som jobber i kommunen din, utenom gamle naboen som jeg IKKE ønsker å ha som lege, siden jeg kjenner han for godt.

[utkledd]

Huff nei det at kjæresten ikke engasjerer seg nok og støtter deg skjønner jeg veldig godt er irriterende. Antakelig vil jeg nok tro at han ikke har skjønt helt hva som foregår (det er jo ikke hans kropp som forandrer seg). Min mann følte jeg holdt gleden veldig igjen til etter at vi hadde hørt det lille babyhjertet. I ettertid har han sagt han var livredd for å glede seg, ettersom han ikke helt skjønte at jeg faktisk var gravid.

Bare vent til magen kommer også - da ser han det jo og skjønner nok litt bedre at det krever mye av deg. Er jo tross alt en liten baby som skal vokse seg til i magen din .

Var han med deg til legen eller?

 

Trettheten går forresten også over etter de tre første mnd . Iallefall så voldsomt som i begynnelsen.

 

Kvalmen skal vel være verst rundt der du er nå ja. Jeg hadde min verste uke i 9-10, vært fin siden før det nå har kommet tilbake igjen .

 

Jeg sa det til mamma ganske tidlig. Av samme grunn som deg. Jeg trengte noen å snakke med. Så mamma, pappa og ei god venninne viste det. Skal alikevel love deg det var deilig å slippe nyheten til resten også .

 

Vanskelig det der med leger. Er så viktig å ha en bra lege. Jeg flyttet for to år siden grunnet kjærligheten og måtte da bare plukke vilkårlig et navn på en lege. I begynnelsen likte jeg henne overhode ikke, men nå kunne jeg ikke tenkt meg noen annen .

Har hittil bare vært hos lege men har neste kontroll hos jordmor og deretter annenhver hos lege og jordmor.

[enil85]

Nei, tror ikke helt han er klar over de ENORME forandringene som skjer i kroppen, ogsa FØR magen begynner å synes! Men blir nok bedre etterhvert også, for han prater stadig om litt små babyting og slikt.

Nei, han var ikke med til legen denna gangen, var jo bare for å ta en graviditets test nesten, få legen til å bekrefte det. Men har lyst til å ha han med på første ordentlig undersøkelse!

 

Trøtt er jeg, og kvalm på kveldene, men ellers kjempefin form, så litt vanskelig å tro at jeg er gravid!! Hehe, gleder meg MASSE til magen begynner å komme ordentlig, litt fleskemage har jeg fra før av, selv om den har vokst litt allerede den også.

 

Får vel bare bite i det sure eple, bytte lege og håpe på det beste. Kjedelig om det er noen jeg ikke liker, som kommer til å følge meg under svangerskapet... Men men, tiden vil vel vise hva som vil skje! Tror jeg kommer til å ta første undersøkelse hos min gamle fastlege, som jeg stoler 100% på! Så får vi se hva som skjer etter det.

 

Veldig lyst til å fortelle det til mamma ja, er 6 uker på vei til fredag. Men tror kanskje jeg kommer til å vente litt til. Er litt redd reaksjonen ikke vil bli den jeg trenger, med tanke på jobb og slikt også. MEn men, den tid den sorg!

[utkledd]

Haha fleskemagen vokser fort. Var lenge jeg følte alle sikkert tenkte jeg hadde spist altfor mye julemat (det hadde jeg sikkert også, men var ikke bare det da).

Har fått stor mage allerede jeg, den kom i grunn fort... Uheldigvis legger jeg på meg overalt ellers også. Spiser nok mer, beveger med litt mindre og har en del vann i kroppen.

Men men denne tiden er til for å nyte det som skjer inni kroppen vår - og det er helt herlig å kjenne litt liv hver eneste kveld .

 

Vil nok tro kjæresten din bare trenger å fordøye nyheten litt og som du sier så har det jo allerede blitt bedre . Er jo ikke alltid disse gutt skjønner helt hva som skjer inni kroppen vår siden de ikke kan se det eller føler det på egen kropp.

Neste legekontroll får dere vel muligens høre hjertelyden så da er det jo iallefall godt å ha med barnefaren .

 

Fikk ultralydtime i dag. I uke 19 så er ennå nesten to uker til. Men gleder meg skikkelig samtidig som jeg gruer meg litt også.

 

 

Uke 6, ja det er du halvveis til de magiske 12 . Er helt fantastisk når du slipper å holde det hemmelig mer, så gled deg .