Fosterhjem

[Anonym bruker]

En liten avsporing, men et tips :-)

 

For dere som sliter med å få barn og har begynt å tenke på andre måter å få barn på enn å føde dem selv så kan fosterhjem være noe.

 

Fosterhjem kan være så mye forskjellig. Et fosterhjem kan være et hjem for et barn i noen år fordi biologiske foreldre ikke er i stand til å ta vare på barnet, men med en plan om tilbakeføring etter noen år.

 

Et fosterhjem kan også være en langtidsplassering av en nyfødt baby som ikke skal ha noe særlig kontakt med biologiske foreldre, men som bare ikke blir klarert for adopsjon av en eller annen grunn.

 

Det er mellom 5 og 10 fosterforeldre hvert år som ender med å adoptere fosterbarnet sitt.

 

Les gjerne litt mer om fosterhjem her:

 

fosterhjem.no

[Søskenhåp adopterer]

De fleste som adopterer har nok også vurdert fosterforeldrerollen, men dette er 2 helt forskjellige ting. Saksbehandleren vår på barnevernet var også helt klar på dette, at det kan ikke direkte sammenlignes, fordi man aldri har en GARANTI om å få beholde et fosterbarn. Nettopp derfor må man være forberedt på en helt annen måte og ha en annen motivasjon når det gjelder fosterbarn. Vi vurderer å bli fosterforeldre en gang, men da må jeg følelsesmessig være "ferdig" med "egne" barn, sånn tror jeg det er for mange som heller går for adopsjon.

[Anonym bruker]

Ja, det er en annerledes prosess og situasjon enn det å adoptere, men det er ofte lettere å bli godkjent som fosterforeldre enn adoptivforeldre. Har man kroniske lidelser kan det hindre at man blir godkjent som adoptivforelder, men man kan likevell bli godkjent som fosterforelder. Nettopp av den grunn at det føres tilsyn og at plasseringen får på kontrakt.

 

 

Man har i de aller fleste tilfeller ingen garanti på at man får beholde fosterbarnet, selv om noen saker er mer sikre enn andre. Det er helt sant, men man hjelper et barn i området om å få et mye bedre liv.