Venneløs 8 åring!

[Anonym bruker]

Barnet er rolig, snill, omtenksom, hjelpsom, flink og pliktoppfyllende. Liker å være sosial, men mangler aksept. Litt pyse. I klassen trekker barnet seg unna da resten av gjengen er høylytte og voldsomme. Barnet er oppdratt til at man sier hei, håndhilser og presenterer seg på en ok måte når man treffer nye mennesker. Klassen er av sorten, klappe hard på skuldra/dytte/dunke til, hallå, hvem faen er du.

 

Dette er et langsiktig problem, og vi har selvsagt jobbet med dette, hatt med barn hjem titt og ofte, da leker dem bra, men likevel blir barnet ikke bedt til andre og ei heller lekt med på skolen. Vi har tett kontakt med lærer da det var han som gjorde oss oppmerksomme på dette forrige skoleår.

 

Er det noen som har tips til hva vi kan hjelpe net med?

[Anonym bruker]

Stakkars barn og stakkars dere foreldre. Dette er ingen god situasjon. Kan bytte av skole være et alternativ? Man vet aldri om det er et godt alternativ, men situasjonen virker noe låst hos dere.

[Anonym bruker]

Huff, så trist! Bytt skole!! Ikke la han fortsette å gå der, da kan det få lov til å utvikle seg, og han selv kommer sikkert ikke til å si så mye om han skulle bli plaget. Han kan bli det perfekte offer for mobbing, siden han ikke har noen allierte.

[Anonym bruker]

Å bytte skole vil jo bare flytte problemet.

Jeg jobber på SFO, og ser her at barn leker tvers over klasser, samt får en ny sosial arena å prøve seg på. Dem som ikke leker så godt sammen i norsktimen finner ut at de liker samme type spill o.l. Da blie det fort vannskap. Så om barnet ditt ikke går på SFO vil jeg anbefale dette - for det sosiale.

Hva med å begynne på fotball eller andre fritidsaktiviteter?!

 

Noen barn er svært stille og rolige - og ikke så lett å få kontakt med. Mulig flere klassekamerater har prøvd, men ikke fått respons av ditt barn. Så ha en god dialog med barnet ditt om hva hun/han egentlig ønsker. Er det bare dere voksne som ser problemet - og barnet faktisk er fornøyd med tilværelsen? Ikke alle har faste venner, mange som liker å være litt for seg selv -uten at noe er galt. Det blir iallefall galt å bare lete etter feil hos alle andre. De fleste andre barn sier jo ikke "hvem faen er du".

 

Hva med å snakke med andre foreldre? Hva med å ha en vennegruppe hvor en gjeng roterer med å ha en liten fest sammen. Det har vår skole. Klassene deler seg opp i små grupper etter hvor de bor, og de bytter på å invitere venner hjem. De spiser som regel middag sammen og leker - og blir mer kjent.

[Anonym bruker]

Det stemmer ikke nødvendigvis. Noen miljøer er tøffere enn andre. For noen barn er klasse/ skolebytte helt fantastisk.

[Anonym bruker]

Som å høre om gutten min, men han er bare 5 og går i bhg.

Vi får virkelig god hjelp av PPT, anbefaler de på det sterkeste.

[Anonym bruker]

Uff ble så trist, men kan det være en løsning å bytte klasse?

SFO er et fint sted å få venner, der er alle like ingen klasser og grupperinger barna leker med hverandre på tvers av klasser og alder. Snakk med Skolen og SFO få til leke grupper og planlegging av friminuttet.

 

Lykke til.

 

[Anonym bruker]

Dette må være kjempe sårt for både barnet og dere som foreldre.

Jeg har sett noe av det samme hos oss, men det virker som det har løsnet litt heldigvis. Jeg har oppfordret til å ta kontakt med de i klassen i friminuttene. Sier ofte at h*n har gått alene et friminutt, men sier at h*n har ønsket det selv.

Hva med å prøve å få te vennegrupper i klassen? Det har vært en fin ting hos oss. Læreren har satt opp gruppene, så inviterer en på rundgang. 4-5 stk på hver gruppe.

 

Masse lykke til!