Hvor mye har en svigermor lov til og blande seg inn i og bestemme når det gjelder planlegging av bryllup?

[Anonym bruker]

Når hun ikke betaler for bryllupet...

[Anonym bruker]

Hun kan som alle andre ytre sine ønsker og meninger, men når alt kommer til alt har hun ingenting med det.

[Anonym bruker]

Er det ikke ganske åpenbart at svigermor, eller andre enn brudeparet for den saks skyld, ikke kan bestemme noe som helst når det gjelder planlegging av bryllup?

[Anonym bruker]

Hvis hun ikke betaler har hun ingenting hun skulle ha sagt. Enkelt og greit. Men det er jo normal høflighet å lytte til det hun har å si, selv om dere velger å gjøre noen annet.

[Anonym bruker]

Selvfølgelig får hun si det hun mener. Men hun mener at vi skal gifte oss i kirken der mannen min er fra. Det er 2 timer unna der vi nå bor.

Og så nekter hun oss og gifte oss uten selskap. Jeg har ikke lyst på noe som helst oppmerksomhet egentlig og vil gifte meg uten fest.

Men det nekter svigermor. Hun har sagt klart i fra til både meg og mann at det får vi ikke lov til. For hun vil ha selskap!

[frk Nilsen]

Ta med dere et vennepar på storbyferie og gift dere der!

Ikke si det til noen før dere er gift.

 

Svigermor har da vel ingenting med hvordan dere ønsker å gjøre det!

 

[Anonym bruker]

Da får dere fortelle at hun kan lage selskap, men dere kommer ikke. Hun kan møte opp i hvilken kirke hun vil når hun vil, men bryllupet blir der dere bor.

[Anonym bruker]

Vi spøkte med det en gang at vi skulle dra til las Vegas og gifte oss. Men da satte svigers foten ned! Det fikk vi ikke lov til og hvis vi gjorde det ble det bråk. Så da får vi nok høre det resten av livet...

Nesten så jeg ikke vil gifte meg...

Det er bare jeg som ikke vil ha selskap. For mannen min spiller det ingen rolle. Så svigermor prøver og få meg til og få dårlig samvittighet fordi jeg ikke vil ha selskap på MIN og mannen min sin dag! Og hun klarer det fint...

[Anonym bruker]

Ok, jeg skjønner jo at dette tydligvis betyr mye for deg, men hvis DU er den eneste som ikke ønsker festligheter, hvorfor er det da ikke du som viker? Skal mannen din ha en dårlig tone med sine foreldre overfor noe som faktisk ikke er viktig for ham, bare fordi du skal få viljen på DERES dag. Den skjønner jeg heller dårlig.

[Anonym bruker]

Det ER jo jeg som viker.... Men synes det er synd og ikke få det som man vil på bryllupsdagen sin....

[Anonym bruker]

Hun har lov å blande seg så mye som dere tillater henne blande seg.

[Anonym bruker]

min svigermor var bedt. men fikk ikke blande seg noe. ho prøvde 1000 ganger. men nyttet ikke,. hun hadde ingenting hun skulle ha sagt.

[Anonym bruker]

Gikk hun an og leve med etterpå da 13:22?

[Anonym bruker]

Men det er jo bare du som ikke får det som du vil, mannen din synes jo det er helt ok? Så er da den ene tingen så viktig for deg at det skal bli uvennskap av det. Det er det jeg mener. Altså det er noe med å velge sine kamper. Hvis dere begge hadde vært like klar på at noe fest blir det IKKE, og at mannen din hadde syntes det var verdt det å bli uvenn med sin mor pga noe slikt da er det jo greit liksom. Og vil en fest virkelig ødelegge hele dagen din? Man MÅ jo ikke ordne den i så stive former at man føler at man sitter på utstilling heller.?

 

Min mann kan virkelig ikke fordra å være midtpunktet for noe. Derfor giftet vi oss i vår sønns dåp da han uansett måtte opp der fremom podiet, og vi uansett skulle holde dåps selskap. Vi er ikke spesielt høytidlig noen av oss, så vi sløyfet taler til hverandre, og sa ifra på forhånd at hvis noen absolutt følte for å si noe, gjorde dem det av eget ønske og at ingen måtte føle seg presset til å si noe. Vi hadde 3 taler om man nå kan kalle det taler. Min mor måtte selvsagt si noen ord, Det gjør hun altid uansett hva det er....... (Jobbskade trur jeg) hehe, min forlover leste et dikt, vår hjelper/ toastmaster, sa noen ord i forbindelse med middagserveringen, og min far sang en akapella sang for oss under middagen ( men han er musiker, og liker den slags).

 

Du skal se det blir flott likevel, tenk heller på at å glede andre ofte gir dobbel glede tilbake.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke alltid helt om det er svigermor eller svigerdatter som er vanskelig jeg, kanskje begge to?

 

Hvordan er det egentlig mulig å lage så mye problemer ut av ting som egentlig ikke er viktige?

 

Din svigermor ønsker seg et høytidelig kirkebryllup på hjemstedet til sønnen sin, du ønsker det ikke noe selskap i det hele tatt. Det må da gå an å finne en måte å gjøre dette på som alle blir fornøyd med? Hva med en samtale for å snakke om forventninger og ønsker?

 

Her løste vi det ved at jeg og mannen dro vekk og giftet oss uten å fortelle det til noen, bare ringte hjem etter at det var gjort. Selvfølgelig reagerte både mine og hans foreldre, men det viktigste var at de ble glade for oss. Da vi kom hjem arrangerte vi et lite selskap med aller nærmeste familie (bare foreldre og søsken) for å feire begivenheten med en god middag og en fin kake. Alle fornøyde, ihvertfall fornøyde nok til at det ikke ble uvennskap

[Anonym bruker]

Hos oss var det svigerfar som begynte å grine og bære seg for at sønnen ikke skulle ha bryllupp, svigermor skjønte oss godt da vi bare hadde tenkt en tur til byfogden og det var det. Vi hadde akkurat fått barn og det var langt for all familie på begge sider og reise. Ikke hadde vi overnattingplass til noen heller.

 

Endte med at vi satt en dato og lot de nærmeste, søsken, barn av søsken, samt foreldre velge om de ville dukke opp eller ikke. Så serverte vi kaker og kaffe hjemme hos oss etterpå for de som kom.

Dukket opp flere en vi hadde trodd. Men de som ville overnatte måtte ordne dette selv og det visste de.

 

For å vøre ærlig mistrivdes jeg hele den dagen, jeg var super sliten så jeg satt stort sett utenfor på terassen med min venninne og lot mannen min ta seg av det hele samt at de fikk kose med babyn. Tilbakemeldingene var at alle (bortsett fra meg) hadde hatt en flott dag.

 

[Anonym bruker]

Men det er da vel for fader jeg som skal gifte meg! Ikke svigermor! Herregud!.

 

HI

[Gjest Antarctica]

Nettopp det som er poenget, alle andre enn brura har hatt en topp dag. Er det ikke et par situasjoner i livet der det er OK å tenke på seg selv? En og annen dag hvert 10. år for eksempel?

 

Som debatten om hvem som skal ha "lov" å være til stede i en fødsel. Kun den eller de som fødekvinna vil ha der, mener jeg, og da får jeg jo pepper. Og på samme måte: hvis mannen av hele sitt hjerte ønsker selskap, må han likevel ha med seg brura og overtale henne. Det vil ikke denne mannen, han gir beng og syns alt er OK.

 

Så hvorfor ikke gjøre en minste fellesnevner av hva brud og brudgom ønsker, han vil ha litt, hun ingenting, dermed er et mulig kompromiss at de bare har bittelitt mer enn ingenting. I stedet må de skjele til hva mor hans vil ha. Men hun er jo gift allerede og har hatt sin tur!!!

[Anonym bruker]

Kunne sikkert forresten hatt et liite selskap.det har jeg aldri sagt jeg ikke vil. Men det er sånn type bryllupsfest, det er ikke det svigermor vil ha..

 

HI

[Anonym bruker]

Hvorfor fortalte dere om bryllupet før planene var klare?

 

Jeg bare ordnet det slik jeg og mannen ville. Vi hadde først ikke tenkt å ha noen andre enn forlovere der, men ombestemte oss for og da alt var planlagt ringte jeg rundt og så at de som ville av aller nærmeste familie var velkommen.

[Anonym bruker]

Kan dere ikke bare si at dere ikke har råd til en bryllupsfest da? Si at dere vil være gift men ikke orker og sette dere i gjeld pga av 1 DAG!

[Anonym bruker]

Svigermor har lagt beslag på bryllupet vårt før vi hadde bestemt oss for og gifte oss..

 

Skjønner ikke dere som mener jeg er den urimelige her altså..

 

HI

[Gjest Antarctica]

Enig med HI.

Gjør det i hemmelighet, så slipper dere hele diskusjonen. Få mannen din til å fortelle det etterpå.

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke jeg altså.. Vil liksom ikke gjøre det værre heller...

Ender vel med at jeg lar svigermor styre hele bryllupet vårt...

Bare for og slippe alt.

 

HI

[Gjest Antarctica]

Du bestemmer over deg sjøl. Hiun kan ikke lage prisnebryllup utav DERES dag hvis ikke dere vil det. Hva med en kaffestund, bare du og henne, der du er ærlig og sier at det siste du kunne tenke deg er et stort kirkebryllup, og at du skjønner at hun drømmer om det, men at du ikke ville få noen gode minner på den måten, og at du vil at ditt eget bryllup skal være noe fint du husker resten av livet. DITT liv.