Nyforelsket etter 8 år!!

[Anonym bruker]

I går tok jeg meg selv i å sitte i bilen på vei til jobb, med et smil om munnen og en nyforelsket følelse i magen når jeg tenkte på min mann.

Det var en herlig følelse!!

 

Etter åtte år sammen så har man vært gjennom noen bølgedaler.

Man har kjent på følelser, både positive og negative. For en tid tilbake var vi på et virkelig dårlig sted. Vi var begge enig om at dersom vi ikke hadde hatt barn, så hadde vi begge ønsket å avslutte forholdet.

 

Det var vår egen feil. Vi hadde neglisjert forholdet oss i mellom og tatt hverandre for gitt altfor lenge. Alt ved ham irriterte meg, og jeg er sikker på at han følte det på samme måte. Vi bodde sammen, levde sammen, men VAR ikke sammen slik vi burde.

 

Ingen av oss ønsket å ta det endelige steget. Vi hadde barn sammen og ønsket for alt i verden ikke å ta fra henne familien. Vi bestemte oss for å kjempe. Vi kunne ikke gi opp uten kamp. Vi var jo glade i hverandre. Skulle ikke barnet vårt få helsøsken?

 

Det er ikke gjort over natten å få ting på rett kjøl. Vi måtte begge minne hverandre på hvor mye innsats det krever fra tid til annen. Vi innførte romantikken på nytt, sex hadde vi nesten glemt, det skulle det nå bli en slutt på. Etterhvert kom lysten tilbake, både på sex og på mannen min. Vi ble flinkere til å se de posive tingene hos den andre. Legge merke til hva vi faktisk gjorde for hverandre.

 

Nå smiler livet til oss. Vi har kommet oss gjennom dalen og livet smiler til oss. Det kommer garantert nye bølgedaler, men vi vet nå at de kan overvinnes. Og jeg er ganske sikker på at ingen av oss kommer til å tillate den neste dalen å bli like dyp.

 

Jeg er så lykkelig for tiden. Jeg kan igjen si at jeg elsker mannen min inderlig. Familien fungerer så godt og vi er alle lykkelige. Vi venter barn igjen og gleder oss SAMMEN. Til slutt er jeg faktisk litt stolt over den innsatsen vi la ned og at vi fikk det til å fungere.

 

Dette ble både langt og for mange sikkert uinteressant. Men for meg var det godt å dele. Kanskje kan noen andre få troen på at det er mulig å komme seg gjennom selv de mørkeste periodene. Jeg sier ikke at det er lett, men det ER mulig. Det er så mange negative innlegg her i perioder, om ubrukelige menn og forhold som går dårlig. La mitt være en motvekt til dette!

[Anonym bruker]

Bra ikke alle gir opp med en gang de ikke er nyforelsket lenger!

 

Klem =)

[Hippomama]

jeg har også vært sammen med min mann i 8år, og vi er like forelsket enda

vi ble sammen da jeg var 14 og han 18, og ingen trodde det ville vare.

vi møtte masse motstand, men nå sitter vi her 8år senere og er godt gift og prøver å bli gravide.

det går ikke en dag uten at vi minst kysser 10ganger og forteller at vi elsker hverandre flere ganger daglig.

alle forhold har bølgedaler, og vi har vært i daler vi også, der ting ikke har vært så greit, men istedet for å gå og være sinte på hverandre så har vi satt oss ned og snakket ut om problemene og det har virket for oss

det er supert at du og mannen din har funnet ut av problemene deres, og nå er lykkelige

 

[Anonym bruker]

Jeg er naturlig nok overlykkelig for at vi ikke gav opp ved første hinder,

der og da hadde det nok vært lettere, men tenk på alt vi hadde mistet!

 

Man tar med seg lærdom av alt som skjer i livet, både oppturer og nedturer. Den prosessen vi gikk gjennom har nok lært oss mye som blir verdifullt når vi møter neste hinder på veien.

 

Vi har jo tross alt vært lykkelig og forelsket i mesteparten av de 8 årene vi har vært sammen, med kun normale hverdagsvariasjoner. Men en periode der så trodde jeg virkelig at alt håp var ute. Da er det deilig å kunne konstatere at kjærligheten var sterk nok til å holde sammen, og at vi BEGGE ønsket det