fy f* for ei svigermor / mor.... ang bryllup

[Anonym bruker]

Herregud, hva er det med folk her inne? Kan alle ,med hånden på hjertet, si at det er heeelt ok at feks din bror fikk 70.000(!!!) til sitt bryllup, og du ingenting? Det tror jeg ikke på for fem øre!

 

Dessuten var det vel reaksjonen til hans mor, som skapte mest skuffelse.

 

 

Det er faktisk ikke greit å forskjellbehandle på det nivået. Er det noen av dere som kunne gjort det mot egne barn??

 

 

 

[Anonym bruker]

Så dere forventer ikke at hans foreldre skal bidra økonomisk, men samtidig blir dere sure, såret og forbanna fordi de forkjellsbehandler barna (altså fordi de ikke betaler for deres bryllup).

 

Kan du ikke i det minste være ærlig på at dette faktisk handler om at dere forventer at de skal bidra like mye i deres bryllup som i broren sitt bryllup??

 

Og for ordens skyld; jeg hadde også blitt såret dersom mine foreldre forskjellebehandlet meg og søsteren min så til de grader. Men som mor hadde jeg også blitt såret hvis min sønn kom hjem og forventet at jeg skulle betale for en fest som han og partneren helt og holdent hadde planlagt og invitert til på egen hånd.

 

Du sier jo selv at de er opptatt av å vite alt som skjer. Det kan jo tenkes at sønnen såret sin mor kraftig med å planlegge bryllupet på denne måten for så å forvente at hun skulle bidra økonomisk?? Kanskje dere kan forsøke å se ting fra hennes side også?

[Anonym bruker]

Det er et eller annet spesielt med dette forumet.

Svigermødre er hellige her inne. En svigermor får ALDRI gjort noe galt, og gjør hun det så er det garantert fordi svigerdatteren (IKKE sønnen, han er nesten like hellig som mora) på en eller annen måte har fått henne til å gjøre det.

 

Hadde Hi skrevet et innlegg der hun hadde gjort det samme som svigermora, og forventet aksept for å ha betalt 70 000 for sønnens bryllyp men nektet å betale dressen til sønn nr. 2, så hadde hun om mulig blitt kjeppjagd og satt i gapestokk!

[Anonym bruker]

Jeg kan med hånden på hjertet si at det hadde vært helt ok, fordi vi har opplevd det, og da med mine foreldre. Søstra mi fikk hjelp i deres bryllup da de og svigerforeldrene delte 50/50.. Dette var for 5 år siden. Men så skjedde det noe..... Pga av en storbrann mistet dem hjemmet sitt, og siden faren min fikk ganske store skader på lungene sine da han prøvde å redde ut det han kunne, så endte han i tilegg opp med å bli uføretrygded. De hadde forsikring men det kostet dem tross alt mer å bygge upp et nytt hjem ( dem ville selvsagt bygge nytt hus på arvsgården vår),en dem fikk ut i forsikring, og de sparepengene som fantes fikk et ekstremt innhugg. Min mor er altid vært hjemmeværende og har heller ikke helse til å skulle bli yrkesaktiv nå, så det sier seg selvt at dem vil få ,og har en HELT annen økonomisk frihet en de hadde, og såg for seg å ha for 5 år siden. Jeg hadde ikke tillat dem å hjelpe meg hadde dem villat engang. Hadde jeg da dessuten planlagt et hemmelig bryllup, hadde den tanken vært enda fjernere. Kanskje deres økonomiske tilstand er veldig forandret, eller de har andre grunner som av en eller annen anledning ikke kommer frem av Hi.?

[Anonym bruker]

Hvis det kommer brått på med kort frist er det faktisk ikke sikkert at de har penger akkuratt nå.

 

Det andre bryllupet var kanskje planlagt i 1 år? Slik at de fikk spart opp penger til å hjelpe.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at han er skuffet, Søstern min giftet seg første gang , fikk stor sum til brylluppet, massse hjelp med det som skulle ordnes, gave til 5000 og penger til brylluppsreise.

En del år senere giftet jeg meg og fikk 1000kr i gave, ingen hjelp eller noe.

 

3 år senere gifter min søster seg på nytt (ny mann) får masse hjelp, litt penger til å hjelpe til med festen, og gave til 7000kr.

 

Det svir faktisk at de kan gjøre sånn forskjell.

Jeg overså det når jeg giftet meg det økonomiske kunne jo være at de hadde dårligere råd da jeg kjenner ikke økomomien deres.

Men når ho noen år etter er så gavmild til søsteren min igjen var det veldig vanskelig å ikke si noe. Jeg var glad for min søsters del men utrolig skuffet over at de gjør sånn forskjell.

 

Jeg har ikke sagt noe til de jeg orker ikke, men trekker meg jo bort fra de også da når det blir slik, så da mister de kontakten med barnebarna.

Ikke at det ser ut til å gjøre de noe da forskjellsbehandlingen har fortsatt i stor grad når det gjelder barnebarn også.

 

Syntes synd på mannen din skjønner han er fryktelig skuffet over moren sin akkurat nå.

 

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at det er skuffende men klarer ikke å tenke meg at det ikke ligger noen andre grunner bak når det blir slik,. Og det kommer vel av at det er så fjernt for meg at noen kan forskjells behandle barna slik, hvis det ikke er en eller annen forklaring til det. Ok så kanskje forklaringen er dårlig men noe må det jo være??

 

Kan det være at søstra di har en helt annen økonomisk situasjon en dere? Kan det være at hun er mer hjelpsom, støttende, og tilgjengelig for sine foreldre? Kand et være at dem hjulpet deg med andre ting? Kan det være at du vil bli tilgodeskrevet noe i arven som gjør at ting vil jevne seg ut til slutt?

[Anonym bruker]

Søsteren min har hatt bedre økonomi hele tiden. Og har det ihvertfall nå som jeg er alene med barna mens de er to med gode inntekter.

Jeg bryr meg lite om hva grunnen deres er egentlig.

Jeg kan ikke forvente meg noe av de, deres valg men det blir også konsekvenser på disse valgene.

Nei det kommer ikke noe i arv de har testamente på at allt skal deles likt mellom arvetakere. jeg og min søster bor på samme sted, begge langt fra foreldrene våre, vi har omtrent lik kontakt med de nå det vil si nesten ingenting noen av oss.

Før hadde jeg mer kontakt med foreldrene mine men etter i sommer kuttet jeg ut å prøve. Det er bedre de er borte en ungene mine blir store og selv ser forkjellsbehandling mellom seg og søskenbarna.

Største forkjellen på min søster og meg er vel at jeg holder kjeft når de forkjellsbehandler og søsteren min skriker opp å bærer seg om hun føler at hun eller hennes får mindre.

Noe jeg godt merket da hun så pappan min gi jentene kronestykker til å legge på sparebørsja.

De fikk vel 50 kr hver i kronestykker som han hadde lagt til side.

Det var fryktelig galt mente min søster som tydeligvis glemte at alle hennes 5 barn hadde fått 500kr hver av han bare et par dager før. (noe mine da selvfølgelig ikke fikk.

 

Men sånn er det bre man kan ikke velge foreldre desverre. og der er allt for mange som forkjellsbehandler.

Jeg var samboer med en som var the golden child når jeg var yngre. Der var det også slik, han fikk allt han ville ha og masse han ikke ville ha. Selv om han tjente bra fikk han penger stukket til seg.

Mens broren fikk ingenting.

Guttene kjøpte seg leiligheter på likt, han ene betalte de opppussing av kjøkken og bad. Han andre fikk en liten pynteting i gave.

 

En ting er sikkert mine barn skal få likt økonomisk sett. Og annen hjelp så lenge det er mulig, og er det ikke det så skal de få en begrunnelse for hvorfor det må bli slik.

[Anonym bruker]

Men du må jo ha gjort deg noen tanker på om hvorfor dem så åpenbart liker din søster bedre da?? Og har det altid vært slik? Jeg sier ikke at det er feil, jeg sier bare at det er så ufattelig for min del at jeg prøver å forstå? Derfor jeg spør.

 

Jeg vet feks at min andre søster har vært veldig sjalu på meg noen ganger fordi våre foreldre har gitt penger som skal brukes på barna, men jeg klarer ikke helt å skjønne hvorfor hun blir det. Hun har ingen barn, og samme om ikke bedre økonomisk situasjon en meg. Det hun ikke ser er at disse pengene ikke er til meg men til barna..... hvis hun hadde hatt barn er jeg sikker på at det hadde droppet like mye hjelp til hennes barn som til våres.

[Anonym bruker]

Jeg nøyer meg med å være klar over at de liker henne bedre. Det er liten hjelp i å grunne på hvorfor. Gjør meg jo ikke akkurat i bedre humør.

Jeg tror noen foreldre rett og slett bare liker et barn mer en de liker et annet, dette er jo ikke noe man snakker om men man ser det i mange familier.

Jeg vet jeg aldri har gjort noe galt, jeg vet ikke at søsteren min har gjort noe galt eller mer rett en det jeg har gjort. Det er bare sånn.

Det er synd og ja når jeg tenker på det konkret sånn som når jeg skriver her så gir det en ganske stor bismak i munnen men man kan ikke gjøre noe med det. Det er deres valg hvem og hva de bruker tid og penger på.

Jeg prøver bare å ikke la meg selv bli bitter eller la det ødelegge forholdet mitt til min søster.