Noen som kan hjelpe en ung, ubruklig og feit alenemamma?

[Anonym bruker]

Hei. Jeg ung, og tung jente! Jeg har alltid vært overvektig, prøvde å endre livsstil i fjor, gikk da ned over 20 kg på 3 mnd med Grete Roede. Sprakk desverre, og sitter nå her med flere kilo enn da jeg begynte i fjor. Jeg elsker mat, kan spise meg så mett at jeg ligger, selv om jeg ikke vil det. Jeg ønsker å være slank, ønsker å kunne kjøpe bukser på butikker, istedenfor å måtte bestille extra store størrelser på nett, men jeg klarer det bare ikke. Jeg VET hva jeg må gjøre for å komme ned i vekt, jeg har utrolig mye kunnskap om kosthold og trening, men istedenfor å spise knekkebrød med sunt pålegg og melk til frokost, spiser jeg kanskje osteskiver og kakao.. Kjøper sjokolade daglig, kan spise flere plater pr dag om jeg får lov.. Min mor har fortalt meg at jeg må begynne å ta bedre vare på meg selv, og hver eneste kveld ligger jeg i sengen, kjempemotivert til å starte en ny og sunn hverdag, men når jeg står opp, er det tilbake til gamle (u)vaner.. Jeg vil ikke dette lengre, har en datter som jeg ønsker å være en god mor for! Vil ikke hente henne i barnehagen, der de andre barna peker på meg fordi at jeg er stor!! Jeg har lurt på psykolog, men har rett og slett ikke tid til det. Hverken tid, eller lyst. Jeg har dårlig råd, og har lyst å klare dette på egenhånd, men vet rett og slett ikke hvordan. Det jeg merker med meg selv, er at dersom jeg er hjemme, uten usunn mat eller sjokolade, og får lyst på dette, så tilfredstilles allerede lysten min før jeg kommer på butikken og får spist det.. Jeg føler en tilfredstillelse før, og mens jeg spiser, men ikke etterpå.. Maten er på en måte høydepunktene for dagen min, og jeg klarer ikke tanken på dager uten matorgiene mine! Hvis jeg og noen venner feks skal se en film, så er det ikke filmen jeg gleder meg til, det er maten. Dersom jeg skal på shopping, så er det kafebesøkene jeg ser frem til, og ikke handlingen.. Jeg ønsker ikke ha det sånn lengre!!! Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre, men det jeg vet, er at jeg vil gjøre noe med dette før det er for sent for min del.. Tror dere at jeg har en slags form for spiseforstyrrelse? Noe som krever profesjonell hjelp? Eller kan jeg klare dette alene? Eier ikke selvdisiplin. Vær så snill å kom med seriøse svar, jeg er knekt, selvtilliten min er borte.. Jeg orker ikke leve sånn mer! :(

[Anonym bruker]

Mitt forslag er at du bestiller en time hos din fastlege og så kan dere sammen lage en plan for vektreduksjon. Det hjelper ofte når man blir "holdt litt i ørene" og en fastlege kan også være med på å lage en fornuftig og langsiktig plan.

 

Neste skritt er å kanskje innvolvere dine venner i ditt prosjekt. De vil sikkert backe deg opp, gå turer sammen med deg, trene litt sammen osv.

[Anonym bruker]

Jeg vil anbefale å prøve ketolysekuren. Klarer du bare å være disilinert nok til komme i gang og komme ver de verste abstinensene vil du se at lysten på mat og drittmat vil avta og nesten forsvinne. Etterhvert spiser man fordi man er sulten, og ikke fordi man har lyst på noe.

 

Ja det skyldes nok psyken, men også det fysiske spiller inn negativt på psyken. Så ett sted må du begynne, og enklere og billigere enn psykolog er ketolysekuren. Du skal hverken være sulten eller trene deg ihjel, men du må være kjempestreng på hvilke matvarer du spiser.

[Anonym bruker]

Mangel på selvdisiplin er ikke en spiseforstyrrelse.

 

Vi er mange som føler det samme som deg, men vi har selvdisiplin. Jeg har også lyst til å spise ALT, men jeg vet at da må jeg også ta konsekvensne av det. Jeg kan ikke spise noe snop/chips for da går jeg opp i vekt, men lysten er der jo fortsatt.

 

Hva med å begynne å trene?

 

Ellers er det enkelt...spis annerledes....det finnes ingen snarveier her.

[Anonym bruker]

Høres såpass ekstremt ut at det ikke bare er en mangel på selvdisiplin. Det er ikke normalt å måtte tenke så mye på mat, og ha så dårlig selvfølelse for hvordan du ser ut. Jeg sier ikke at du har en stor og definerbar spiseforstyrrelse, men det er noe forstyrret med spisingen din. Så ja, snakk med fastlege for å kanskje sette sammen en diett, men også for å eventuelt finne noen du kan snakke med. Du trenger ikke å ha det på denne måten, søk den hjelpen du trenger!

[Anonym bruker]

Kan ikke, og vil ikke hjelpe deg, tjukka...

[Anonym bruker]

Høres ut som du har en form for spiseforstyrrelse, maten erstatter noe for deg og du har en form for avhenighet, anbefaler deg å søke hjelp via fastlegen til å komme deg ut av dette. Tror nok kansje psykolog også må på banen, for å se om det er mer som ligger under. Kan tenkes at hypnose kan være noe for deg, i ekstreme tilfeller kan en slanskeoperasjon være det riktige, men da skal man være svært overvektig med fare for liv og helse.

 

Trening kan hjelpe på, men ikke start uten å få profesjonell hjelp. Du må finne en balansegang som passer deg og som det er mulig å holde seg til. Det er bedre å gå sakte ned i vekt over lengre tid enn å gå på slankekur. Kostomlegging og trening kan være rette veien sammen med behandling i samråd med flere fagfolk.

[Anonym bruker]

Det virker som du ruser deg på mat, kan nok sammenlignes med en spiseforstyrrelse,ja. Du har gjort det før, og du veit hva som skal til for å endre dette. Jeg er enig i at du bør snakke med fastlegen din. Eventuelt ville jeg startet et "personlig prosjekt", legg en plan for deg selv og bestem deg! Det er som å slutte å røyke: du må bestemme deg! Du må fortrenge suget,behovet og lysten til å frotse, og du må overvinne det hver gang!

Du er ikke ubrukelig, og det at du er ung er bare en fordel. dess eldre man er,dess vanskleigere er det å gå ned i vekt.

Jeg ville startet med å legge om kostholdet.

Kutt ut brød, pasta,ris og poteter (også chips og potetgull,ja) det er ikke så vanskelig som det høres ut!

Kutt ut sukker! man får abstinenser den første uken, men når du er "avruset" på sukker går det bedre.

lag deg noen prinsipper: feks:"jeg drikker ikke kalorier" "pølser er ikke mat for mennesker" Styr tankene dine til å forakte usunn mat.

Bruk tid: tenk på dette som en omlegging av kosthold, ikke en slankekur. Du kan jo tenke at om du ikke endrer livvsstil vil du ende opp med diabetes, og da må du uansett gjøre disse endringene før eller siden

Lær deg å lage mat fra bunnen av! da ser du hva maten inneholder, du kan styre kaloriinnholdet, du kan utvikle et lidenskapelig forhold til sunn mat.

Drikk mye vann,farris,sukkerfri brus,saft, men ikke drikk melk,juce,sukkerbrus,biola osv som inneholder mye sukker.

 

Kjære unge dame: ta kontrollen! det er du som bestemmer hva som når munnen din! Kun du!

 

Når du begynner å gå ned i vekt endrer du aktivitetsnivå, og kanskej du en dag faktisk kan ersatte matavhengighet med treningsavhengighet. man får masse energi,adrenalin og livslyst av å trene. det er berusende og deilig! men det er drit å komme i gang, og kostholdet bør derfor legges om først, hvis ikke blir det kanskje uoverkommelig.

 

Jeg ønsker deg masse lykke til! dette kan du klare!

[Anonym bruker]

Du må iallefall slutte å se på deg selv som feit og ubrukelig, for det er du ikke. Jeg synes det er en god idé å trene - hver eneste dag. Ikke nødvendigvis så mye, men hver dag. Når du finner ut hvor mye en sjokolade "koster" deg i form av trening får du mindre og mindre lyst på det og spiser kun det du virkelig vil unne deg.

[Anonym bruker]

Jeg i en alder av 37 beskjeden fra fastlegen min at min blodsukker nærmer seg diabetes-nivå og at jeg MÅ gjøre noe med det ellers måtte jeg begynne på medisin.

 

Det var sjokk for meg som alltid har veid altfor mye, men jeg var jo vant til det og alltid hatt god helse. Vel, ikke lengre. Jeg begynte på ketolysekuren og det fungerte utmerket. Gikk ned 30 kg. Har økt litt karbohydrater, men et kosthold med pasta, hvit brød, ris og store mengder snop er borte fra livet mitt for alltid.