Er jeg FOR bekymra, eller blir jeg ikke tatt alvorlig?

[ballerinaen_]

Det hele begynte sist Mandag. Gikk på do på formiddagen og oppdaget at jeg hadde blødd litt. Det var riktig nok ikke en stor blødning, men jeg ble bekymret og ringte legen siden jeg hadde mensensmerter og luft i magen. Han ba meg komme ned med urinprøve.

 

Kom ned dit og de tok en g.test som viste positiv, men som han sa at hvis det hadde skjedd noe der og da, så ville jo ikke symptomene forsvinne så kjapt. Pratet litt frem og tilbake, og han sa at så lenge d ikke var en stor blødning med klumper og det hele, eller store smerter så skulle jeg ikke bekymre meg så mye. Men for sikkhetsskyld så henviste han meg til tidlig ul. (Vi skulle dra til Haugesund dagen etter, så han henviste meg der nede)

 

Da vi kom til Haugesund sa legen jeg bare skulle ringe sykehuset, siden henvisningen lå der. Jeg gjorde så, men de jeg prata med der ville ikke ta meg inn for det var ikke grunn nok!? Hvis jeg ikke hadde hatt så store smerter at jeg måtte ta smertestillende så kunne jeg bare ta det knusende med ro.. Javel tenkte jeg. Det var jo ikke så mye jeg kunne få gjort med det der og da, så slo meg bare til ro med de sa.

 

MEN så i dag ettermiddag begynte samme greiene igjen. Luftsmerter og prumping (som mensen smerter) jeg går på do og har blødd IGJEN? Hva nå da? Jeg tørr ikke ringe legen igjen. Og ihvertfall ikke når sykehuset ikke ville ta meg inn en gang. Hva kan legen gjøre tenker jeg?

 

Skal jeg bare slå meg til ro og tenke at det sikkert ikke er noe, eller skal jeg stå på mitt og kreve at jeg får UL?

 

Noen andre med lignende erfaringer?

[Fauna00]

Du skal kreve ul! Jeg har opplevd så mange ganger å ikke bli tatt på allvor også har det vært noe som er galt alikevel. Uansett om det er noe galt eller ikke, kommer ikke du til å klare og slappe av før du vet noe sikkert. det ville jeg følt ivertfall.

[Gullgutter bli storebrødre]

hei hei.

jeg var i lignende situasjon som deg, det hele startet når jeg var 8-9 uker på vei. Fikk småe blødninger en lørdagsmorgen, ringte legevakten som sa det bare var å slappe av., og at jeg skulle ta kontakt om det ble store blødninger. De småe blødningene fortsatt og jeg tok kontakt med min fastlege noen dager senere, dette var i romjula og fikk beskjed om å bare avvente, små blødninger var ikke farlige. Tirsdagen etter romjula, når jeg var 11+4 ringte jeg og forlangte ul. Fikk da komme inn til UL og fikk selvfølgelig bekreftet min største frykt. Jeg hadde mistet i romjulen.

 

Jeg forklarte at jeg hadde snakket med legevakten og fastlegen min, som sa det bare var å ta det med ro når det var små blødninger. Da kunne hun fortelle meg at det er de små blødningene som er farlige, og at det ved store blødninger ofte går bra. Hun mente det ikke var fastlegens vurdering som skulle gis da, fastlegene skulle henvist meg ved blødninger, store eller små.

 

Håper jeg ikke skremte deg nå, alt kan være bra med deg. Men slik er iallefall min historie, så krev UL.

 

Lykke til, krysser fingrene for deg

 

klem

[ballerinaen_]

Takk for svar begge to =)

 

Klart jeg blir litt skremt. hehe Men jeg tenker at hvis d er gått galt så er d bedre å få vite d nå, enn seinere. Hvorfor gå og vente liksom?

 

Jeg ringte igjen legen i dag og han sa at ikke ville MASE på de ved gyn.klinikken på sykehuset for de hadde så mange andre saker og ta seg av og mente fortsatt at jeg ikke skulle bekymre meg.

 

Men jeg ringte priv ul i dag og har fått time i morra kvart over 1. Må si jeg gruer meg ganske mye, men skal bli godt å få bekrefta om d er noe der, eller ikke.

 

Hun som jeg pratet med på priv. klinikken sa at d var VELDIG rart at jeg ikke hadde blitt tatt på alvor også etter 2 blødninger. Samme om de var store, eller små sa hun. Egentlig var det ikke ledig før neste uke, men hu ringte meg heldigvis opp igjen og sa at jeg skulle få komme allikevel. Kjempe hyggelig dame, og det kjentes godt å ENDELIG bli tatt på alvor.

 

Så får vi se da i morra om d er noe der, eller ikke