Hva skjedde med å synes at to mennesker gifter seg er hyggelig uansett hva selskapet koster og ikke koster?

[Anonym bruker]

Jeg synes at to mennesker velger å vise for hele verden at de elsker hverandre er ganske så fantastisk. Men desverre er det ikke alle som har råd til å betale i dyre dommer for at hele familien skal få ta del i dette. Da mener jeg råd til mat, kaker og alt det andre som fort koster 50000-100000, om ikke mer.

Hvis jeg hadde blitt invitert i et bryllup hadde jeg blitt glad uansett om jeg måtte betale selv eller ikke, så hadde det blitt opp til meg da om jeg ville tatt meg råd til å dra eller ikke. Hadde ikke sittet å suttret over at selskapet er smålig eller gjerring.

Ja, litt inspirert av andre tråder her inne. Men jeg synes det er så synd at flere velger å ikke gifte seg fordi de ikke har råd. Vi brukte 80000 på bryllup, og sparte i to år, var faktisk ikke verdt det....

[Anonym bruker]

Har man ikke råd til gjester bør man velge noe alternativt.

Enig at ekteskap er viktigere enn bryllupsdagen.

 

[Anonym bruker]

Fordi de fleste bruder gnåler så fælt om hvor kjipe gaver de fikk. Og jeg gir skikkelige gaver og da forventer jeg også skikkelig mat m/ vin!

[Anonym bruker]

"De fleste bruder".... Så alle for en altså. Da var du ikke i mitt bryllup. Jeg giftet meg ikke for gavene.

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er det hyggelig, men har man ikke råd synes jeg man kan la være å invitere til middag. Jeg hadde heller ikke blitt veldig glad dersom noen inviterte meg i bursdag hvor det ble forventet at jeg selv skulle stå for kaffen og kaka. Tål å høre det da. Vil man ha fest må man nesten stå for det også, det er leit å vente at gjestene skal betale selskapet.

[Anonym bruker]

Vi hadde fint hatt råd til et stort bryllup, men vi valgte å gjøre det på vår måte uten særlige utgifter.

Vi hadde ikke følt at det var _vår_ dag hvis vi skulle blitt beglodd av all familie og alle venner, så vi valgte å ha bare forloverne med oss. Faren min så ved en tilfeldighet brevet fra tinghuset når han kom på besøk, og fant ut av bryllupet på den måten. Da ble han også med.

 

Etter ca 3 minutt på tinghuset med forlovere og faren min, kjørte vi hjem og slappet av litt. Etter en time og to kom forloverne og vi spiste grillmat som er favorittmaten vår om sommern.

Mange har sagt at det var jo ikke det samme som å gifte seg "på ordentlig", men herregud. På vår bryllupsdag må vi vel få gjøre hva vi vil, enten det koster en tusenlapp til sammens, eller 100.000? Dessuten var jeg godt synlig gravid, så da ble det ihvertfall ikke noe mer fristende med et stort bryllup og mas og tjas fra alle kanter!

 

Det er latterlig når folk blander seg inn i slikt, og de som gifter seg blir ikke mer glad i hverandre bare fordi de bruker noe mer penger. Ikke blir de mindre glad i hverandre fordi de har brukt ganske lite.

[Anonym bruker]

Det er kjempehyggelig at folk som elsker hverandre gifter seg!

 

Jeg gidder ikke komme i selskapet deres hvis jeg får presentert en regning etterpå. Fortsatt hyggelig at de giftet seg

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Hehe... Sånn var det med oss også. Ingen av oss liker oppmerksomhet, og vi synes det er tull å kaste bort penger vi da ikke hadde en gang på en fest. Så vi bare tok med oss naboene på tinghuset, giftet oss i vanlige klær, og kjørte i middagsbesøk til mannaen min etterpå. Sa ikke et ord, og ingen visste noe før 8-9 mnd senere heller. Helt i vår stil. De fleste lo og sa at det var typisk oss å gjøre noe slikt, men det var faktisk noen som ble sur og fornærmet også.

[Cat.68]

Takk gode gud for at jeg ikke er aleina med slike holdninger 19:54

Vi brukte vel sånn ca 40.000 på vårt bryllup og da hadde vi KUN nærmeste familje og forlovere på middag. Resten av den nærmeste vennekretsen kom på kaffe og kaker. Kan derfor levende forestille meg at noen med dårlig råd, ikke ville hatt muligheten å dele denne dagen med de nærmeste engang hvis de ikke tenkte alternativt. Synes det er fint og fornuftig at noen heller ber om et bidrag sånn tilsvarende den summen man uansett ville lagt på en gave til brudeparet, slik at de har muligheten til å dele denne dagen med dem de ønsker å dele denne viktige dagen sammen med.

 

Noe som derimot er kjipt er de som stiller seg i gjeld bare pga den ene dagen fordi dem skal tilfredstille kritiske og dømmende gjester???

[Anonym bruker]

Jeg vet et par som giftet seg for fem år siden og fremdeles betaler på lånet de tok opp da de giftet seg. De er separerte nå....

[Anonym bruker]

Man kan da faktisk ikke forvente at gjestene skal betale for å komme i bryllup. Det er nettopp derfor det heter "gjester", og i tillegg så har jo allerede gjestene brukt penger på å kjøpe gave.

Man trenger jo ikke å gjøre så mye ut av det da. Jeg hadde blitt glad for enkel servering av mat, og noen hjemmelagde kaker.

Man kan heller evt. ta en betalingsløsning om noen ønsker alkoholdholdig drikke.

 

[Anonym bruker]

Man inviterer de man har råd til. Er det en eller 100 tar man det man har råd til og ikke mer.

 

 

[Anonym bruker]

Det er alltid hyggelig når noen velger å gifte seg, men å be gjester for så å dele ut regninga når de skal hjem er noe av det frekkeste jeg har hørt om. Hakket bedre, snaut, er å be gjestene i innbydelsen om å betale for sin egen kuvert istedenfor gave.

 

Har man ikke råd til å ha gjester, så må man legge lista deretter. Akkurat som med andre ting i livet. Har man ikke råd til ny sofa, så kan man ikke skaffe seg det heller.

[Anonym bruker]

Jeg synes også det er fryktelig sært å la gjestene betale for bryllupet.

 

Og jeg synes ikke det at dårlig råd en en god unnskyldning i det hele tatt.

Hvis man likevel vil ha bryllup med masse gjester så går det an å enten spare noen år. Hvis ikke det er et alternativ så går det an å gjøre det veldig billig.

Leie et billig lokale, ungdomshus o.l og heller pynte det veldig fint.

Lage maten selv, f.eks en god gryterett

 

Har vært i en del bryllup og min erfaring er at det ikke er de med dårligst råd som deler ut regning, men de som har en del penger fra før og er gnitne i utgangspunktet.

 

 

[Sa-Nata-Ana *med bestemorpupp*]

Alva:

Hehe, de aller fleste forventet at vi kom til å rømme til utlandet uten å fortelle en eneste en da, og det var vel det vi egentlig så for oss ;-)

I utgangspunktet så tenkte vi å ikke si noe som helst før 30 års dagen til mannen og invitere alle i "bursdagsfest" og heller fortelle dem da at egentlig så har vi vært gift i halvannet år, men siden faren min fant det ut så gikk jo ikke det. Ikke tale om at han hadde klart å tie så lenge :-P

 

Skjønner meg ikke på slike som ikke bare kan være glad på andres vegne og ikke komme med noe så dumt som at de er blitt lurt eller snytt osv... Jaja, vi har det ihvertfall helt strålende, selv om bryllupsmiddagen var en "kjip" grillet biff, pølser, koteletter, fløtepoteter og salat :-)))

 

(Var en glipp at jeg var anonym over her)

[Anonym bruker]

Jeg er 3 barnsmor og ugift. Jeg og far til barna bor sammen og har vært sammen i 9 år.

jeg skulle gjærne vært gift, for trygheten for min familie sin del. MEN jeg har ingen ønske om å gifte meg. Jeg liker ikke oppmerksomheten. Har ikke behov for å være prinsesse for en dag, det er ikke meg. Jeg har heller ikke ønske om å bruke så mye penger på å holde selvskap.

 

Jeg har vært inne på tanken om å bare stikke på rådhuset å få ordnet papirene for og greit. Men man må vel ha med seg forlovere. Og da føler jeg på at jeg burde hatt med meg foreldre. Og søkna mine har også gitt utrykk for at de ville blitt fornærmet om de ikke ble bett i brylluppet mitt.

 

Ber du først med deg folk, så bør man ha en liten markering etterpå og så er plutselig hele greia blitt veldig stort.

Ønsker bare det papiret i skuffen, og retten til å kalle min livsledsager min mann.

[Cat.68]

Men HVOR leser dere at det skal bli sent en regning?. Det er pengene man gir som bidrag til middagen som ER gaven??

 

Hvis noen ber i bryllup og ønsker at gjestgene skal betale for maten, og forventer gave i tilegg DA er det grunn til å reagere og synes det er kjipt, det er jeg enig i. Men ikke et sted har jeg lest her at det er tanken bak. Og aldri har jeg hørt om noen brudepar som har bedt om gave i tilegg til at dem ønsket et bidrag til middagen. Det er jo det som er gaven i slike fall?