Travel mormor.. Kanskje det er meg det er noe galt med?

[DollyD ♥ Vida & Mikkel]

Heisann,

 

Min mor er alene og jobber som regnskapsfører.

Hun er MEGET travel - bestandig.

Det er alltid en dato hun snakker om, at det er mye å gjøre frem til da og da, og når den datoen kommer - er det alltid en ny dato.

 

Hun kommer som regel innom en gang i uken på vei hjem fra jobb.

Kommer ca. 16.30 og drar igjen kl.18.00.

I tillegg er vi sammen nå og da i helgene.

 

Her kommer irritasjonen min:

Alle ferier tilbringer hun enten i danmark (har hele familien der) eller på en syden tur med venninne/søster o.l.

 

Jeg synes det er rart at hun aldri har lyst til å tilbringe litt ferietid sammen med oss - sammen med ungene.

 

Idag kom hun innom på vei hjem fra jobb og fortalte at til sommeren skal hun en uke til syden med søsteren sin, og en uke skal hun feriere i danmark. Det var det. Mulig hun skulle ha litt fri i august.

(Da er begge to i barnehagen)

 

Kjenner at jeg blir skikkelig arg. Hun er ikke det minste interessert i å tilbringe litt kvalitetstid sammen med barna. Ta noen dager her hjemme..

Det hadde jo vært hyggelig å tatt med eldste på stranden for eksempel?

 

Er jeg urimelig her?

Hvordan er dette hos dere?

 

Vet at mange ikke har besteforeldre - men spør dere som har.

Takk for svar:) Klem.

 

 

 

 

[*smula*]

Vet hun at du føler det sånn? Hva med å spørre om hun vil være litt med barnebarna noen dager i sommer før de starter i bhg?

 

 

[little old lady hoo]

Vi har besteforeldre på begge sider, men det har egentlig aldri slått meg at de skal bruke ferie sammen med oss. Dvs vi HAR vært på ferie sammen med mine foreldre ett år, men det er ikke noe vi forventer, eller planlegger ofte.

 

Nå er min mor alene, og har kanskje lyst til å feriere noe sammen med oss, jeg vet ikke. Det har aldri vært et tema. Men jeg forsøker alltid å legge mine turer innom henne utenom hennes ferie, nettopp fordi hun skal få oss i små doser og ikke bruke av sin ferie på det. Mie svigerforeldre bor på samme sted som oss, og de har aldri foreslått å bruke ferie sammen, så jeg regner med det ikke er spesielt attraktivt.

 

I mitt hode er du noe urimelig, men det er vel fordi ferie ikke har vært et samlingspunkt i vår familie.

 

Når det gjelder besteforeldre som ikke er interesseret i å ta mer del i barnebarnas liv, så syns det er nitrist. Skulle ønske våre var mer engasjert i sine barnebarn, men det er de ikke. Da tar vi det vi får

[Fire småtroll]

Det har egentlig aldri falt meg inn heller at foreldrene våre skal tilbringe ferien sin sammen med oss, det har aldri vært noe tema her og jeg tviler på at det blir det også..

 

Synes mammaen din er flink jeg, som kommer innom en gang i uken, det gjør ikke min for å si det sånn. Ser henne kanskje 2 ganger i måneden, kan bli sjeldnere også, enda hun bor 10 min unna.

 

Jeg forstår veldig godt at generasjonen over oss, som er ferdig med å prioritere tiden sin etter barn og barnas aktiviteter bruker fritiden sin på seg selv. Men må innrømme at jeg også er litt skuffet over at det ikke vises mer initiativ, at de ikke vil se barnebarna oftere. Det går flere år mellom hver gang hun passer dem, de gangene hun gjør det er det fordi vi skal noe helt spesielt, som i bryllup f.eks.

 

Min drømmebestemor er hun som henter de i barnehagen av og til, tar de med seg hjem og lager middag til dem og koser seg med dem, og leverer de tilbake rett før sengetid. Min mamma gjør ikke sånt..

[meg & to små vampyrer]

Jeg syns det hørtes ut som om hun la ganske mye vekt på å ha jevnlig kontakt med dere, jeg.

 

Men dere har kanskje litt ulike forventninger til hvor mye tid dere skal tilbringe sammen?

 

Jeg kunne aldri tenkt meg å tilbringe feriene med min mor...

[Alltid]

Vi har besteforeldre på begge sider som vi ser sjelden, mest fordi vi bor på annet sted enn dem. Når vi sees så synes vi det mangler interesse ovenfor barna fra alle sammen. Det irriterer oss grenseløst!

 

Slik at vi vil faktisk ikke tilbringe vår ferie sammen med dem, så det blir litt motsatt fra dere..

[winneboo]

Syns en gang i uka, pluss i helger virker ganske mye jeg da. Her i gården kan det gå flere mnd mellom hver gang, men da er barnet mitt hos de noen dager om gangen.

 

Tror kanskje mange besteforeldre synes det er deilig å endelig få tid for seg selv og nyte livet.

 

Siden hun skulle kanskje ha litt fri i august så kan du vel ta barna ut av barnehagen så hun kan de ta med på stranden alikevel?

[DollyD ♥ Vida & Mikkel]

Takk for svar

 

Det er ganske vanskelig å forklare ting her..

Det er ikke jeg som ønsker å feriere med min mor (selv om jeg hadde synes det hadde vært hyggelig) - men jeg skulle ønske hun hadde lyst til å gjøre noe hyggelig sammen med barnebarna hennes. Noe annet enn å svinge forbi en times tid.

 

Vi ser henne ganske ofte, ja. Irriterende ofte innimellom - men savner litt mer kvalitetstid. Gjøre noe hyggelig. Eks. Shopping, café, dra på stranden etc.

Vi er alltid sammen i forbifarten ... Hvis dere skjønner?

 

Svigermor er rake motsetningen - hun gjør alt for å være sammen med dem. Hun bor 100mil unna - men kommer på besøk titt og ofte.

Og er da virkelig sammen med ungene.

 

 

Som jeg sa - det er vanskelig å forklare hvordan alt henger sammen her inne....

Kan godt være jeg er urimelig og ønsker mer enn man burde.

 

Takk igjen for svar:)

Kramis

 

 

 

 

[Nagilimia]

Synes ikke at det er noe galt med deg! Jeg har grått over min mamma til min sambo x-ant. ganger... MEN jeg er av den oppfatning av at jeg ikke kan forandre folk...

 

Mamman min må få gjøre det hun har lyst til. Jeg passer meg for å kritisere hennes prioriteringer, samtidig som jeg spør om hun f.eks lyst til å ta med mini på stranda. Det er sjelden hun kan, og ja, jeg blir skuffa, men det hender innimellom at hun overrasker.

 

Denne helga har jeg kjørt 5 timer med bil, uten sambo, for at hun skal kunne bli kjent med barnebarnet sitt. Jeg viste jeg ikke ville få noe hjelp, men siden vi var der flere dager, ble min gutt mer og mer opptatt av at "mojmor gjør", som han sier når han vil at mormor skal gjøre noe, og ikke jeg. Da så jeg mamma ble glad. Jasså mormor sin gutt du sier hun da. Jepp, sier jeg: En skikkelig mormor gutt. (Det er jo egentlig ikke sant, for han er en skikkelig bestefar gutt, men det trenger jo ikke min mor å vite).

 

I dag før vi dro ble det så mye snakk om alt de skal gjøre sammen, MEN jeg vet det ikke blir noe av. Det får heller overraske om så skjer.

 

Min mor er også av typen som sier: Når du kommer skal du bli så bortskjemt. Jeg skal gjøre så mye med mini, men det gjør hun aldri. Hun tror nok hun gjør mye, men ikke i mine øyne. Vi har snakket om det engang, men etter det har jeg gitt opp. Hun har bare ikke den insikten.

 

Hun er av typen som ikke ser ann omstendigheten (f.eks at det var 4 dager siden jeg tok keisersnitt, og hun absolutt måtte få sagt hvor forferdelig det var og ha reist så langt, også hadde ikke vi lagt på sengetøy til henne. Hun var jo tross alt sliten, og det gjorde jo hun alltid når vi kommer på besøk. Forklarte henne at det at jeg nettopp har tatt ks har noe med saken og gjøre, og da blir hun helt rar, lei seg osv.)

 

Prøver derfor heller å ta mamma for den hun er, med litt for små sosiale antenner, litt for lite "flink"/talent med barn, samtidig som hun vil alle godt, og er en person som er veldig sår hvis hun ikke svarer til forventningene. Prøver derfor så godt jeg kan og avklare forventningene før vi treffes, uten at det skal oppfattes som kritikk.

 

Nå ble det mye snakk om mitt, men mitt råd er jo todelt med bakgrunn i egne erfaringer med min mor: Prøv å snakke med henne, samtidig som du MÅ akseptere henne for den hun er. Lettere sagt enn gjort, så lykke til!

[meg & to små vampyrer]

Men kanskje cluet er å prøve å sette pris på den tida dere faktisk har sammen?

 

Det er vel like mye kvalitetstid med en kopp kaffe og litt kos hver uke som kafe eller shopping? Det kommer egentlig mest an på hva dere gjør det til, tenker jeg.

 

Vi har også opptatte foreldre, sånn er det jo. Men man må bare sette pris på det man har, istedetfor å drømme om hvordan man kunne ønske det var hele tiden...

 

 

[Turtelduen]

Hvis en ser det fra en annen side:

 

Våres mødre og svigermødre er endelig ferdig med barn og barna har forlatt redet. Nå kan dem gjøre som dem vil og tenke på seg selv.

 

Barnebarn er en bonus.

 

Hvordan mine barns besteforeldre på begge sider benytter seg av den bonusen syns jeg er opp til dem. Jeg har ikke tid eller energi til å storengasjere meg for å få til et forhold.

Men så har jeg ikke vært nødt til å kjempe meg til det heller. En besteforelderpar bor i nabohuset og et annet bor 5 min unna.

Men selv om det bor noen i nabohuset så sees vi kanskje par ganger i mnd bare sånn forbi. Men barna løper stadig innom. Har ikke noe anstrengt eller noe forplinkende følelse der, og det er deilig for alle parter.

Min mor og far bor som sagt 5 min unna, og går det 2-3 uker uten at dem har sett oss så får jeg en sms hvor dem lurer på hvordan det går.

 

Det jeg tror er at de ikke vil forstyrre oss unge, og det er min oppgave å spørre om mer samvær om vi føler for det. Og det gjør jeg. Men jeg unner mamma og svigermor den friheten de nå har.

Jeg ville nok satt pris på det selv. Men som sagt tatt barnebarna som en bonus.

Om du vil ha mer så må du spørre, nytter ikke å forlange. Vil dem ikke så er det bare synd på dem, det er dem som mister verdifull tid.

Men helt seriøst, forlange er faktisk ikke så veldig positivt...

Har lest mye i avisene i det siste om mødre som føler seg sviktet av barna sine på morsdagen. Kjenner jeg blir arg på et vis, dem forlanger blomster/hilsen av barna sine. Men hva gjør dem for å opprettholde kontakt gjennom året?

Spør deg om det samme, jeg gjør det hver dag...

Å få mine barns besteforeldre til å ta barna uten oss er ikke mulig. Og turer sammen er koslig, men da kun en gang hvert 5 år eller noe. :-)