Noen spørsmål om fedrene til barna deres:

[Anonym bruker]

Jeg har, som overskriften sier, noen spørsmål ang fedrene til barna deres. Tar gjerne i mot svar fra menn også

 

Hvis mannen deres ikke var flink til husarbeid før dere fikk barn, og at du måtte mase mye på han for at han skulle gjøre noe, ble han likevel en engasjert far? Som lekte, hjalp og tok stelling og legging på barna? Eller ble alt ansvaret på deg?

 

Har noen av dere fått barn med en mann som i utgangspunktet ikke ville ha barn? Dere brukte prevensjon, men den sviktet og dere måtte beholde barnet. Hvordan var han da under svangerskapet? Var han lite engasjert og snakket ikke så mye om det? Og hvordan ble han da barnet kom til verden? Ble han da helt forelsket som man sier man blir? Eller viste han lite interesse da også? Og hvordan ble det etter en tid hjemme?

 

Har noen av dere fått barn med en dere trodde kom til å bli en veldig flink pappa, men så viste det seg at det ble han ikke? Hvordan taklet du dette da?

 

Uavhengig av hvordan han var som far, var du flink som mor å gi fra deg ansvar? At du lot han gjøre ting på hans måte uten å legge deg opp i det?

 

Hvordan fordelte han pappapermen? Var han hjemme en lang periode i strekk, eller tok han en dag innimellom?

 

Jeg stiller disse spørsmålene fordi jeg har en del tanker rundt dette temaet.

[Anonym bruker]

1. Han har aldri vært glad i husarbeid, men gjør litt. Er flink til å rydde etter seg selv, men ikke til å vaske.. Han er en veldig engasjert pappa . Bortsett fra nattevåk (fordi han sover så tungt at det er mer arbeid å vekke ham enn å ta ungene selv) så gjør han alt!

 

2. Ingen av oss ville i utgangspunktet ha barn, men da vi ble gravide var det ingen av oss som ønsket å ta abort. Han var sånn passe engasjert under svangerskapene, men følte seg nok litt på sidelinjen. Det samme gjaldt de første 6mnd etter fødselen. Dog han har hjulpet til.

 

3. Nei, jeg haddeingen tanker om ham i papparollen, og ihvertfall ingen store forventninger!

 

4. Tja.. han kunne ikke akkurat mye om babyer, så jeg har nok forlangt en del ganger at ting skal gjøres på min måte.. Men jeg har ikke hindret ham i å prøve seg.

 

5. Han har ikke villet hatt mer perm enn de ukene som er reservert til far. Med nr.1 hadde han 10 uker i strekk. Med nr.2 har han hatt en dag i uka etter barnehagestart.

[Anonym bruker]

Min mann har alltid vært svært engasjert som far. Han har tatt like mange bleier og våkenetter som meg. Han hadde også et ønske om å bli far, så barna har vært planlagt. Er nok ikke den flinkeste med husarbeidet, men dette er ikke et stort problem for meg.

 

Jeg har flere kompiser som har sagt at de har forstått seg lite på graviditeten, og heller ikke får denne voldsomme følelsestrømmen når barnet blir født. Men når barnet begynner å smile og snakke - først da opplever de hva det vil si å bli far. For leke - det kan de:)

 

Jeg mener selv at jeg var flink til å gi fra meg ansvar til faren, men han hadde meg bak ryggen hans.....hønemoren som jeg er.

 

Jeg tok hele mammapermen og var hjemme i 1,5år med begge barna (dvs i to omganger).

[Anonym bruker]

Jeg har to barn med en som virkelig ville ha barn. Ryddig type, og tok del i(eller kanskje ofte mye) av husarbeide. Har hatt orden på økonomi og alt slikt hele sitt liv. Litt rotete ungdomstid, men.. det er det jo mange som har.

 

Drittfar fra ende til annen.

[Anonym bruker]

Mannen er ikke noe god på husarbeid nei, er blind for rot og støv og må "settes i gang" og få klare instruksjoner om jeg skal ha han til å gjøre noe.. Men som pappae er han superengasjert og tar masse ansvar.. Vi hadde begge sterkt ønske om barn så problemstillingen med "motvillig pappa" gjaldt nok ikke oss.. Jeg lot pappaen ta ansvar fra dag en, viste han hvordan han skulle vaske og skifte bleie og så ble det annenhver bleie/mating fra da.. (ga mme..) Han gjorde og gjør ikke alt likt som meg og har funnet sine egne "triks" som funker vel så bra som det jeg gjør.. Pappaen hadde 6 uker pappaperm (lengden pappapermen var på dag) i strekk og i utgangspunktet hadde jeg tenkt å være hjemme sammen med ham. Men det endte med at jeg jobbet og det er jeg veldig glad for, de to hadde det helt topp sammen og ville ikke vært den tiden foruten.. Tror det er en av grunnene til at de har så nært forhold i dag..

[Anonym bruker]

Kan ikke svare deg på alle spørsmålene.

 

Hvis mannen deres ikke var flink til husarbeid før dere fikk barn, og at du måtte mase mye på han for at han skulle gjøre noe, ble han likevel en engasjert far? Som lekte, hjalp og tok stelling og legging på barna? Eller ble alt ansvaret på deg?

 

Han har tatt sin del med barnet ja. Men ikke alltid så flink å gjøre det på eget initiativ. Men akkurat selve oppgaven har han klart helt fint.

Noe av grunnen til at han ikke tok så mye initiativ var at han var mye borte på jobb når barnet var lite. Han kom da ikke like godt inn i rutinene som jeg.

 

Uavhengig av hvordan han var som far, var du flink som mor å gi fra deg ansvar? At du lot han gjøre ting på hans måte uten å legge deg opp i det?

 

Ja, jeg har prøvd å gi han ansvar så langt det har latt seg gjøre, men han var som sagt mye borte en periode. Ting kunne nok vært bedre også, men det må jeg ta på egen kappe fordi jeg er litt kontrollfreak. Men ikke ekstremt, så pappaen har så absolutt fått delta.

 

Pappapermen tok han en el to uker i slengen samtidig som jeg var i permisjon. Dette fordi det var en periode da det var vanskelig å langtidsplanlegge i forhold til hans jobb, og fordi vi allerede visste at jeg ikke skulle tilbake i jobb etter min permisjon,

Dette var også når det kun var 6 ukers permisjon til far.

[Anonym bruker]

far til mine to eldste barn

 

før barna var født... Kjempe flink til husarbeid, ønsket seg barna som var planlagt, mye hjemme... etter barn to ble født.... 0 pappaperm (ikke på nr 1 heller) aldri hjemme lengere begynte å drikke og lite intressert i barna, ble skilt og nå ringer han til barna sine 1 gang hver 3 mnd... (Selv om han bor 30 min unna med bil)

 

Far til mine to yngste barn

likegyldig i svangerskapene... (jeg fikk bange anelser) Kjempe flink pappa, alltid hjemme og deltagende med hus, hjem og alle mine fire barn. fikk ikke tatt perm da jeg ikke hadde tjent opp permisjonen, hadde han hatt lov så ville han ha tatt 3 mnd pr barn..(snakket han om) likevel tok han 1 mnd ferie i forbindelse med fødsel til begge barna.

[Anonym bruker]

Mannen min hadde ingen erfaring med barn da jeg ble gravid utover at han lekte med mitt barn som jeg hadde fra før. Han var svært engasjert underveis i svangerskapet og gledet seg minst like mye som meg, da barnet kom til verden var det han som tok den første bleien og som badet barnet første gang. Han benyttet enhver anledning når han var hjemme til å stelle og ta seg av barnet. Nå har vi flere barn og han har vært like involvert med de andre, tar sine oppgaver i hjemmet og har fra dag en av fått slippe til. Mitt første barns far har aldri giddet å involvere seg overhode og gjorde alt han kunne for å slippe, de har ingen kontakt og det er min mann som fungerer som far for dette barnet.

[Anonym bruker]

Kan jo ikke svare på alle spørsmålene, men fortelle om min mann kan jeg jo..

 

Han ville ha barn men hadde vanskelig for å ta avgjørelsen om når jeg skulle slutte på pilla.

Da jeg ble gravid fikk han helt hetta og snakket ikke om det i det hele tatt før jeg var et godt stykke ut i svangerskapet. Først etter ultralyden tok han mer del i det som skjedde og viste interesse.

Første halvåret med baby var han ikke mye å skryte av som pappa, han var nærmest litt redd babyen og hadde ingen erfaring med sånne små. Han valgte å jobbe mye så jeg ble mye alene om ansvaret.

 

Men så ble ungen eldre og alt løsnet. Han ble en bedre og bedre pappa for hver dag som gikk, fikk aldri nok av ungen. Han vokste virkelig med oppgaven. Utrolig tålmodig og hadde med ungen på alt han gjorde både ute og inne. Hadde han i bæremeis på ryggen og gikk turer i skogen osv osv.

 

Han er ikke noen bleieskiftarbeider, men tar en drittbleie når det trengs. Han er veldig flink til å stelle istand mat, hjelpe ungene med alt fra tannpuss til påkledning, dusjer de og legger de.

 

Husarbeid har han aldri vært flink til, men han lager gjerne middag og rydder etterpå. Støvsuging, vasking av bad osv betaler han en vaskehjelp for å gjøre

 

Men han er flink til å ta tak i praktiske ting som skal gjøres da, vasker bil, maler hus, hugger ved, klipper gress osv.

 

Han var en typisk ungkar da vi ble sammen, tenkte mest på seg selv, fartet rundt og var sosial, jobbet mye osv. Men han har blitt en perfekt ektemann og pappa med årene. Han har rett og slett blitt eldre og fått andre prioriteringer.

 

Han har forresten hadde pappaperm sammenhengende mens jeg har jobbet, altså stelt hjemme, alene

Første gangen han hadde hatt pappaperm fikk jeg en blomst, for han var imponert over alt jeg greide gjøre da jeg hadde perm, han var ikke i nærheten av å ha samme kapasitet, hehe.

[Anonym bruker]

Hei!

 

Ikke alle spørsmål gjelder for oss, men her er noen svar:

1) Jeg visste at han kom til å bli en flink pappa, men han sliter veldig med grenser og er veldig overbeskyttende. Han gir veldig fort etter for gutten, og er alltid etter han for å passe på. Min mor var redd for å plukke ungen foran han når hun kom på besøk for å hjelpe til etter fødselen! Skikkelig hønefar. Han jobber med saken, vi er midt i trassalderen og gutten er ikke alltid så skjønn lenger.

2) Jeg prøver å gi ansvar, og tror jeg er blitt ganske flink til det etterhvert. Pussig nok er det bare en ting der jeg blander meg i nesten hele tiden, det er valg av antrekk...resten styrer han selv på eget vis.

3) Vi fordelte permisjonen tradisjonelt, han tok kvoten sin helt til slutt. Men han ble hjem 4 mndr til uten lønn mens vi ventet på barnehageplass. Det likte han veldig godt, og han har nå et veldig nært forhold til sønnen vår.

 

[Anonym bruker]

Han er ikke glad i husarbeid. Ikke jeg heller. Der vi bodde før var det alltid rotete, men vi har skjerpet oss masse etter at vi fikk barn (særlig jeg). Mye av husarbeidet faller på meg, for tiden er jeg arbeidsledig så da er det greit, men det er slik ellers også. Han tar ansvar for barnet, men barnet foretrekker ofte meg.

 

Det var han som var mest giret på å få barn, men var allikevel litt avmålt den første tiden. Jeg tror han rett og slett ble litt sjalu fordi graviditeten og ammingen var min greie, og han taklet ikke helt den nærheten som ble mellom mor og barn.

 

Jeg har prøvd å gi ham ansvar hele veien, han kunne tross alt mer om babyer enn meg da vi begynte. Allikevel ble det vanskelig med en flaskenekterbaby som i perioder kun roet seg hos meg.

 

Han tok fem måneder sammenhengende permisjon, dette bedret forholdet til babyen betraktelig.

[Anonym bruker]

Mine svar hjelper kanskje ikke, men da kan du jo bare ignorere dem.

 

1. Mannen var relativt flink til å ta sin del av husarbeidet også før barnet kom. Han har mulig litt høy terskel, men så lenge jeg senker litt på krava eller spør om han kan gjøre noe innen et par dager, så gjør han det. I permisjonstiden falt det meste ansvaret av babyen på meg, men han hjalp endel til. Nå når ungen er i barnehage deler vi ansvaret likt, omtrent. Jeg står opp oftere med ungen bare.

 

2. Han ville absolutt ha barn. Han var kanskje mer gira enn meg til å sette igang, og var engasjert under svangerskapet og tiden etter.

 

3. Jeg trudde han kom til å bli en utradisjonell, men ganske flink far. Han har kanskje oversteget mine forventninger.

 

4. Den første tiden stolte jeg ikke helt på å gi fra meg ansvaret. Trudde ikke han ville oppdage når ungen var sulten og var redd han ikke passet godt nok på når ungen lå på stellebordet. Men jeg ville ikke gjøre det til en vane at jeg var den som gjorde alt for at det skulle komme og bite meg i rumpa om en stund, så jeg ignorerte overbeskyttelseinnstinktene mine og ga han ansvar. Nå når barnet nærmer seg to er hans metoder ofte bedre enn mine. Vi er ikke alltid enige i hvordan det er best å gjøre ting, men oftest er vi det.

 

5. Han fikk ikke pappaperm siden jeg ikke hadde krav på perm (hadde friår fra studiene når jeg ble gravid). Jeg var hjemme ulønnet et år mens han tok seg av det økonomiske.

 

 

Om dette ikke var noe aktuelt for deg, vil jeg gjerne fortelle om en venninne av meg:

Hun ble gravid mens hun gikk på prevensjon. Han ville egentlig at hun skulle ta abort, men hun greide det ikke. Etterhvert vente han seg til det og var relativt interessert i svangerskapet og var en ganske god far til barnet selvom hun ble sittende med det meste av ansvaret. Men forholdet deres ble etterhvert dårligere og dårligere og det tok slutt før barnet fylte året. Etter det har han vært ganske dårlig, etter min mening. Mye sur på eksen sin, vil bare ha barnet når det passer han (og selvsagt ikke før to på lørdagene, for da er han fyllesyk må man skjønne!), vært mer opptatt av sin nye single livsstil enn å stille opp for mor og barn og virker generelt under middels interessert. Han sa en gang at han følte han ble presset inn i et liv han ikke var klar for med hus og samboer og barn og hele stresset... Og det skal sies at hun tok det meste av den økonomiske byrden også.

[Anonym bruker]

1. Hvis mannen deres ikke var flink til husarbeid før dere fikk barn, og at du måtte mase mye på han for at han skulle gjøre noe, ble han likevel en engasjert far? Som lekte, hjalp og tok stelling og legging på barna? Eller ble alt ansvaret på deg?

Svar: Han var flink i husarbeid fra før, og fortsatte med det, men tok ikke mer fordi om jeg hadde amming og nattevåk. Måtte be han om å ta stelling og legging ihvertfall det første året.

 

2. Har noen av dere fått barn med en mann som i utgangspunktet ikke ville ha barn?

Svar: Ja, vi ble gravide før det var planlagt.

 

3. Hvordan var han da under svangerskapet? Var han lite engasjert og snakket ikke så mye om det? Og hvordan ble han da barnet kom til verden? Ble han da helt forelsket som man sier man blir? Eller viste han lite interesse da også? Og hvordan ble det etter en tid hjemme?

Svar: Lite engasjert i hele svangerskapet, og fortsatt lite engasjert etter at barnet var født. Han ble ikke "forelsket" før gutten var rundt året.

 

4. Har noen av dere fått barn med en dere trodde kom til å bli en veldig flink pappa, men så viste det seg at det ble han ikke? Hvordan taklet du dette da?

Svar: nei

 

5. Uavhengig av hvordan han var som far, var du flink som mor å gi fra deg ansvar? At du lot han gjøre ting på hans måte uten å legge deg opp i det?

Svar: Ja, har lagt veldig til rette for at far skulle få ordne og styre selv.

 

6. Hvordan fordelte han pappapermen? Var han hjemme en lang periode i strekk, eller tok han en dag innimellom?

Svar: Vi var begge hjemme da han hadde pappaperm..

 

 

[Anonym bruker]

Husarbeid kontra engasjert far: dette går ikke nødvendigvis hånd i hånd. Generelt syns jeg menn overlater mye ansvar til kvinner, selv om de (når man teller timer) gjør nesten like mye, er det allikevel alltid litt mer hennes ansvar, hun "eier" liksom både rotet og planleggingen mer enn mennene. Med en av mine menn syntes jeg at jeg maste mye med husarbeid (medvirkende til bruddet), men han ble likevel den beste pappaen, mye mer følsom og empatisk overfor barnet enn de fleste menn. Med den neste var det omvendt, jeg trengte ikke påminne ham om alt husarbeidet, men som pappa egner han seg dårligere.

 

Mann som i utgangspunktet ikke ville ha barn:Tja, ikke uvillig til å få barn; han ville være far, men da han ble far til nr 4 var han egentlig lei og hadde fått mange nok. det ble synlig gjennom at han ikke "så" det barnet noe særlig før 2-årsdagen. Men nå som ungen er 3, er de perlevenner.

 

Har noen av dere fått barn med en dere trodde kom til å bli en veldig flink pappa, men så viste det seg at det ble han ikke? Hvordan taklet du dette da? Skilte meg...

 

Uavhengig av hvordan han var som far, var du flink som mor å gi fra deg ansvar? At du lot han gjøre ting på hans måte uten å legge deg opp i det? Jeg er god til det, har for lite overskudd til å blande meg i detaljer.

 

Hvordan fordelte han pappapermen? Var han hjemme en lang periode i strekk, eller tok han en dag innimellom? 4 uker, bare det lovfestede.