Gå til innhold

Hadde dere fortsatt dette forholdet, eller gått fra han? (Økonomi)


Anbefalte innlegg

Jeg har en nydelig kjæreste. Han er utrolig snill mot meg og barnet jeg har fra før. Han er oppmerksom, hjelpsom, blid og kjærlig, men nå etter halvannet år sammen, så har jeg oppdaget en haug med regninger (inkasso) som han har. Han har en samlet gjeld på minst 200.000, alt i ubetalte regninger og et studielån. Alt har gått så langt at det har begynt å bli tvangsinndrevet, eller hva det nå enn heter.

Han har altså, i en periode av livet sitt vært arbeidsledig og ikke ringt disse selskapene for å avbetale eller lignende. Han har kun lukket øynene og kastet brevene. I ett tilfelle så har feks. en regning som opprinnelig var på 1800 blitt til nesten 16.000.........

Det er et rot fra ende til annen på økonomifronten og jeg begynner å bli rimelig fortvilet. Jeg ser for meg en fremtid på minst 3 år hvor man lever på minimum..

Han lover meg at han ikke driver med sånt nå lengre, men hva kan jeg vite om det... hva hadde dere gjort?

Fortsetter under...

Jeg hadde aldri blitt i et forhold med en mann som ikke kan styre økonomien sin, og langt mindre fått barn med en. Nei, jeg forsikret meg om at mannen hadde god jobb, solide midler (penger på bok) og generelt en sunn holdning til penger før vi for alvor kom sammen. Kvitt deg meg ham! Har du lyst til at ditt barn skal gå glipp av saker/opplevelser fordi mamma må betale for typen sine tulleregninger? Nei, vet du hva! Da er du dum, altså!

Jeg syns det taler i hans disfavør at han ikke har vært ærlig med dette fra begynnelsen av og latt deg oppdage dette selv (ved en tilfeldighet?).

 

Hvis du har ryddig økonomi selv og kjenner at du får litt nerver av opplegget hans, ville jeg gjort det slutt. Hvis han er villig til å stå på som søren for å rydde opp og kanskje betale ned på rekordtid, ville jeg sett an litt...

 

Lykke til!

Annonse

Been there, done it. Og vi er ikke sammen nå. Han skulle prøve og få orden på økonomien, men endte med å betale sine regner fra vår felleskonto. Og løy meg rett opp i fjeset om det flere ganger.

Oi, den var lei. Hvis du ikke er er investert i forholdet enn at dere fortsatt bor hver for dere, hadde jeg takket pent for meg og sett meg om etter et mer egnet farsemne. Skjønner meg ikke på kvinnfolk som går inn i noe slikt med åpne øyne, for så å komme etter noen år med "Nå er det nok, han forandret seg aldri selv om han lovet dyrt og hellig! - type innlegg".

men jeg elsker han virkelig, og han er helt topp på alle andre måter, det er kun denne økonomien, som han nå har lovet å rydde oppi. Men jeg kjenner at jeg får en dårlig magefølelse. Min økonomi har alltid vært grei, jeg betaler regningene mine når jeg skal og det har aldri vært noe problem.

Men går man virkelig fra noen man elsker pga penger? Jeg får ikke bestemt meg. hi

Man kan jo ikke bestemme hvem man skal være glad i... Du bør selvfølgelig egentlig ikke ha noe forhold til denne mannen, særlig ikke når barn er involvert, men hvis du i bunn og grunn tror på at han har dummet seg ut, har vokst på det og at det finnes en fremtid for dere, får du ta noen forhåndsregler.

1. Dere kan ikke bo sammen før han har fått orden på økonomien sin

2. Han kan ikke låne penger av deg

3. Du skal aldri betale hans gamle gjeld. Dine penger skal gå til deg og barnet ditt.

4. Du vet hva du går til. Derfor kan du aldri syte over at han ikke spanderer ute, at bursdagsgavene er dårlige eller at dere aldri har råd til å reise på fine ferier og slikt som andre kjærester gjør. Han må også godta at han har en periode av livet der økonomisk frihet ikke eksisterer, og at dette VIL gå ut over forholdet deres. Husk at skogsturer, hjemmekos og sex er gratis :-)

5. Han må være åpen. Han må lage en nedbetalingsplan, du må vite hvordan den ser ut, den må ha en tidsbegrensning. Sånn at dere ser lys i enden av tunellen.

6. Du kan ikke straffe ham hele tiden. Gjort er gjort, og nå rydder han opp. Skulle han gå på en smell og kjøpe en fin gave til sin mor eller ta en øl med gutta, må du ikke tenke at det går ut over deg - du som er så tålmodig! Han kan ikke bli helt kastrert heller; da sprekker opplegget.

 

Det var noen tanker...

 

Var det slik at du oppdaget dette eller fortalte han dette selv? Jeg er i forhold med en mann som har 100.000 i "unødvendig" gjeld. Men har ikke gått så langt som inkasso heldigvis.

 

Det kan nok bli veldig tøft å leve med en mann som har så mye å rydde opp i, og som du samtidig må lære deg å stole på.

 

 

Du er vel en av dem som må ha det inn med teskje og store bokstaver hundre ganger før du skjønner at det sjelden funker.

 

Vet du? I dyrenes verden lytter de til magefølelsen (også kalt instinkter)og flykter når de værer fare. Kun mennesker går hen og overtaler seg selv til å ignorere instinktene sine (som er kroppens røde varsellamper) og går rett i fella gang på gang!

Annonse

Jeg hadde en kjæreste med liknede historie, bare at han skyldte ca 400 000 og var ærlig om det. Han bodde gratis i min leilighet, det syns jeg var greit, mot at han satset hardt og jobbet masse ekstra for å betale ned.

Han kjente nok hele tiden min skepsis til det hele og at jeg holdt igjen i forholdet vårt, og det ble slutt.

3 år senere møtte jeg han igjen. Han hadde møtt en dame som backet han 100% (ikke med penger, men med tillit til han), gjelda var betalt, de hadde kjøpt hus, ventet barn og alt var fint. Han hadde tillit hos banken igjen, helt utrolig!

Sa - det går an, men det krever enormt med innsats.

Jeg er sammen med en som hadde rotete økonomi da vi ble sammen..

depresjon osv gjorde at han lukket øynene for problemene..

 

Nå har vi nesten betalt ned hele gjelda.. Det har tatt tid, vært frustrerende, osv.. men det er nå deilig å kunne se lyset i enden av tunnellen.. :)

 

Men min mann har rett og slett måtte lære seg det med økonomi helt fra bunnen av, og fortsatt skjer det at han glemmer seg og bruker penger vi egentlig ikke har.. Så derfor er det stort sett jeg som har kontrollen på det økonomiske..

 

Tror du må tenke etter om du orker å ta ansvaret for dette.. for helt ærlig så tror jeg det blir veldig vanskelig for ham å gjøre det alene.. Det er jo en grunn til at han har havnet i uføret..

Mulig jeg hadde valgt å hatt han som kjæreste men da skulle han også gjøre allt han kan for å rydde opp i rotet sitt og ta ansvar. Jeg hadde derimot ikke bodd med et slikt menneske. Jeg har selv rotet til økonomien om en ikke så ille som det da. Dette gjorde jeg som 23 åring. 9 år senere er jeg endelig nesten tilbake i rute. Jeg brukte et år på å lage rotet 9 på å fikse helt opp i det.

Man kan lære og forandre seg. Men mange bare later som for omverden, Eller er flinke en stund så gir de opp og faller tilbake til "normalen"

 

Har en søster som har skakkkjørt økonomien sin gang på gang i mange år og ikke lærer en dritt mye fordi de alltid får hjelp. Avstengning av strøm mange ganger i løpet av årene.Hus nesten gått på tvangsalg også videre. foreldrene mine som var kausjonister på huset har sitti med hjertet i halsen i flere mnd av gangen.

 

Sist hun fikk hjelp til å komme i rute var en og en halv mnd siden nå forteller hun meg de ligger nesten 60000kr etter igjen. Jeg fatter ikke at det er mulig en gang jeg.

 

Men om det er 200 000kr i gjeld ser jeg ikke hvordan han skal kunne fikse opp i det på 3 år heller om han ikke tjener rått og har utgifter på nærmere 0.

 

Jeg ville ikke bodd med han fordi det går økonomisk utover både deg og barnet. Og for gud skyld ikke lån han penger eller betal noe av dette for han. Set er heller ikke din jobb å rydde opp i rotet hans han må ta tak i det selv. Eneste måten å lære på.

Nei, det er ikke slik at jeg må ha det inn med teskje. Jeg forstår det og jeg er klar over hva konsekvensen kan være. Men jeg elsker virkelig denne mannen. Han stiller opp for meg og barnet 100% om det er noe. Er jeg syk, eller bare trøtt, så hopper han opp om morgenen. Han vasker hus, lager mat og er oppmerksom, snill og god. Men ja, han er et rotehode økonomisk. Jeg ville bare høre litt om hva andre tenker om slikt.. Jeg kan rett og slett ikke se for meg hvordan det vil være å leve uten han. Men jeg vet ikke om jeg orker et slikt rotete liv.... hi

Ja, det stemmer. Pluss at han ikke kunne gjøre stort annet enn å jobbe hele den perioden. Ble ikke ferie, for å si det sånn. Arbeidsmiljøloven ble sikkert brutt et par ganger også. Det verste er at hun dama, som nå er kona hans, hadde et barn fra før... De har nå to felles.

Dette innlegget kunne jeg skrevet selv for 5 år siden. Jeg møtte en herlig og snill mann som behandlet meg som en prinsesse. Jeg var 100% sikker på at han var den rette. Før vi flyttet sammen spurte jeg om han hadde noe gjeld eller noe jeg burde vite om. Han svarte jeg, og jeg stolte på han.

Vi flyttet sammen og var lykkelige :) men etter end stund begynte jeg å lure på alle disse brevene han fikk. Jeg rotet litt i tingene hans, og jeg fant masse regninger gjemt rundt omkring i leiligheten. Noen var åpnet og andre var uåpnet. Jeg fant ut at han skyldte masse penger her og der. Jeg ble utrolig skuffet over at han hadde holdt dette skjult for meg. Han lovet å ordne opp i det og begynte å betale ned. I denne perioden hadde han ikke råd til å bidra til fellesutgiftene så jeg betalte alt. Etter en stund hadde jeg tømt sparekontoen min på 50 000 for å kompansere for han. Da var jeg blakk :(

Jeg fant også ut at dette kom til å ta mange år, dessuten fortsatte han å gjemme brev og jeg oppdaget at han hadde mye mer gjeld enn det han sa. Alt eskalerte og løgnene dukket opp som perler på en snor.

 

 

Jeg valgte å avslutte forholdet før han dro meg ned i gjørma. Jeg hadde dessuten et barn å ta meg av. Jeg elsket han for den han var, men jeg kunne ikke tillatte meg selv å havne i økonomisk uføre pga en mann.

 

Idag 5 år etter angrer jeg ikke på at jeg avsluttet det. Det finnes mange fisk i sjøen og han trenger ikke å være den eneste rette. Jeg orket ikke leve med en voksen mann som ikke klarte å betale regningene sine.

 

Ser dere kun har vært sammen 1,5 år, dvs det er veldig tidlig i et forhold, så jeg ville nok avsluttet det før det ble et langvarig forhold.

Jeg ser faktisk ikke helt problemet dersom han har endret innstilling til ting (økonomi) nå.

 

I min verden (og jeg tjener helt gjennomsnittlig), så er 200 000 i gjeld hvor mye av dette er studielån INGENTING. Bare studielånet mitt var over 300 000 da jeg var ferdig studert.....

 

Kommer jo selvsagt an på hva han tjener, men det burde jo ikke være det helt store problemet å få betalt ned de ubetalte regningene. Studielånet kan hann jo fint søke avdragsfrihet på og evt. rentefrihet dersom han har liten inntekt. F.eks 100 000 i regninger er jo ikke mer enn 8300 kr i måneden i utgifter i løpet av ETT ÅR. DET bør man kunne klare ved å knipe inn på andre ting. Man kan f.eks fint gå ett år uten å reise på ferie, uten å kjøpe klær mer enn høyst nødvendig, ikke gå på kino, restaurant, ut på byen osv osv.

 

Studielånet løper over maaaaaaange år. men trenger jo ikke nedbetale dette i løpet av 3 år? Hvor får du det ifra?

 

Skjønner ikke hvorfor du sier at dere i minst 3 år må leve på et minimum. DU har da dine inntekter som ikke blir berørt av hans gjeld. Din levestandard bør da ikke gå ned til et minimum i 3 år..... Du kan selvsagt leve solidarisk med han og selv også ikke reise på dyre ferie, ikke gå ut på byen osv, men det er jo helt og holdent ditt valg:)

 

Du sier at dere er kjærester, så sånn sett regner jeg med at dere ikke bor sammen. Ved å dele bolig i fremtiden, vil dere jo begge få mindre boutgifter og sånn sett får han mer penger til å nedbetale gammel gjeld.

 

Hvis dere skal være sammen, bør dere sette dere ned og gå igjennom hele økonomien. Se på hva han skylder, hvilke ting dere kan inngå avtaler på, hvilke kreditorer som skal ringes, lag en plan for hva og hvor mye som skal betales osv.

Hei,

Jeg har vært i en lignende situasjon. Men ikke like alvorlig. Ingen barn involvert og litt mindre beløp.

 

Kjæresten hadde pådratt seg gjeld. Han skjulte det igrunnen ikke. Men jeg tenkte ikke så mye over det. Hadde aldri tenkt tanken på at folk kunne gå rundt å pådra seg masse kredittkort gjeld. Var da ung og hadde aldri vært borti noen som hadde kredittkort før.

Etter en stund vi hadde flyttet i sammen og vi skulle ha en mer felles økonomi, forsto jeg hvor mye det var snakk om.

MEN min livsituasjon var temmelig annerledes enn din. Jeg hadde ingen barn og i tillegg født med penger. Jeg betalte all gjeld, klippet alle kort og lærte han personlig økonomi. Tok laaaaaang tid og mye med småkrangling.

Men idag ti år etter er mannen veldig mye mer fornuftig og er faktisk økonom. Og kjempe flink i jobben sin. Og idag ville han aldri ha funnet på å ha kredittkort gjeld.

 

Så nei jeg gikk ikke ifra mannen jeg var stupforelska i for nesten 70000,- som det den gang var for ca tiår siden.

 

Den gjelden du skriver er det 200 000 i gjeld utenom studielånet eller er det inkl studielån. Hvis det er inkl studielån så er det kanskje ikke så ille?

Rundt meg har jo flere studielån på over 400 000,-

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...