flere som får lite eller ingen sympati fra mannen i svangerskapet.

[Anonym bruker]

Min mann klarer rett og slett ikke å sette seg inn i hvordan jeg har det. Han forstår ikke det at i 1.trimester og holde tritt med sønnen vår på 1.5år er mer enn hva jeg orker.

 

Han kom hjem fra jobb i dag og sa at han syns ikke han forlangte for mye av meg at jeg skal vaske klær. Og nei det er kanskje ikke det. Men jeg har gått å rydda, vaska badet og lagd middag.

 

Rett etter middag skulle han dra og trene og ble fornærmet når jeg sa han kunne ta med seg sønnen vår.

 

Føler ikke han ser meg i det hele tatt. Sånn var det med førstemann også. Uansett hvor mye jeg presser meg, så vil han presse meg hakket lengre.

[Anonym bruker]

Jeg ble egentlig bært rundt på en silkepute hele svangerskapet.

 

Må velge riktig mann og få barn med vettu

[Anonym bruker]

Lurer på om du har sønnen din på 1,5 år hjemme hele dagen eller går han i bhg? Jobber du?

Uansett burde mannen din høre på deg når du sier at du har litt i meste laget nå som du er gravid. Hva med å ta dette opp med jordmor i forkant av en time hos henne, også ta med mannen til henne. Kanskje han trenger å høre fra noen andre enn deg at det ikke er noen dans på roser å gå gravid.

[TrustNoOne (but Me)]

"Føler han ikke ser meg i det hele tatt. Sånn var det med førstemann også". Eeeeeh, hvorfor får du et barn til med ham da?

[Anonym bruker]

Fordi hun kanskje vil ha flere barn og det er ikke bare å dumpe alle mannfolk en kommer over bare fordi de ikke er 100% perfekt! Ingen er perfekt!

[Anonym bruker]

Jeg er hjemmeværende og sønnen min går ikke i barnehage.

 

Mannen min er en utrolig god far og kjernekar på mange områder. Men akkurat graviditet forstår han rett og slett bare ikke. Han tror og har alltid trodd gravide overdriver.

 

Hvordan kan jeg få han til å forstå at det faktisk er reelt.