Gravid på nytt, fødte uke 28 sist- sykemelding??

[Anonym bruker]

Hei!

Dette er jo ikke noe nytt spørsmål og ser at mange andre her også lurer på mye rundt ny graviditet etter prematur fødsel sist. Men allikevel trenger jeg noen synspunkter fra dere som har erfart noe av det samme som meg.

Jeg fødte i uke 28+1 sist, det er ca. fem år siden. Grunnen til at jeg gikk i fødsel var plutselige blødninger som gjorde fødselen umulig å stoppe. Vi var mange lange uker på nyfødt intensiv og det er uten tvil det verste og meste traumatiske jeg har vært med på (selvom jeg var glad for å ha fått barn!). Idag er alt helt fint med jenta vår.

Nå er jeg gravid igjen og har kommet halvveis. Går til ekstra oppfølging hos spesialist og føler at jeg har relativt god kontroll. Alt ser fint ut foreløpig, men det gjorde det jo sist også - helt til alt plutselig skar seg på grunn av overraskende blødninger..

Det jeg tenker mest på nå er hvordan jeg skal forholde meg til jobben min, og det er også dette jeg ønsker noen synspunkter på. Jeg har vært 100% sykemeldt de tre første månedene pga. kvalme, jobber nå 50%. For å være ærlig vil jeg helst jobbe enda mindre eller ingenting. Syns det er så skummelt å gå inn i disse ukene hvor "alt" skjedde sist, men lurer på om jeg overreagerer. Jeg har ikke noe fysisk anstrengende jobb, men er konstant engstelig. Legen min sier at det er litt opp til meg, men jeg kan være 100% sykemeldt hvis det føles best.

Jeg har vanligvis veldig høy arbeidsmoral, men nå er jeg bare redd for at jeg overanstrenger meg eller gjør noe annet som jeg kan komme til å angre på hvis det går galt denne gangen også..

Burde jeg tvinge meg til å jobbe litt eller burde jeg forvente at andre (f.eks kollegaer) forstår hvorfor dette svangerskapet ikke føles helt normalt og at jeg synes det er best å holde meg hjemme med strikketøyet? Jeg er jo redd og engstelig hver dag og føler at tiden snegler avgårde.

Hva tenker dere som har vært i, eller kanskje kommer til å komme i, samme situasjon? Beklager langt innlegg..

[prinsesse+spire]

sliter litt med samme angsten selv, og det er ikke lett! Sist fikk jeg en alvorlig svangerskapsforgiftning som førte til at morkaken løsnet. ble katastrofesnitt (uke 33) og både datteren min og jeg holdt på å dø. Selv om det har gått veldig bra med oss begge i etterkant, og datteren mi er så sunn og frisk som bare det, er jeg veeeldig redd for at noe lignede skal skje igjen.

Jeg får ekstra oppfølging nå, og kan bestemme selv hvor mye jeg føler det er greit å jobbe. til nå har jeg vært mye kvalm og sliten, så har vært 100% sykemeldt, men er planen å komme tilbake litt. har en fysisk jobb med mye stå- og gåing så blir nok ikke så mye som 50%.

Jeg syns ikke du skal tenke så mye på ed på jobb, tror de fleste har forståelse når du var i en sånn situasjon sist. Jeg har ihvertfall lovet meg selv at jeg ikke skal presse meg til å gjøre noe som helst, som ikke føles riktig denne gangen. skal lytte til kroppen og ta signalene på alvor, så får heller andre mene hva de vil.

[Cmoi]

Hei

 

STOPP og lytt til kroppen og psyken din sier jeg.

Går det galt under sv skapet, så er det ingen vei tilbake, men på jobben har du 1000 sjanser til å gjøre noe senere.

Jeg mistet i uke 30 pga kort livmorhals i 2009, ble gravid igjen 8 mnd senere og jobbet ikke etter at testen viste positivt, fikk i uke 34 denne gangen og det gikk heldigvis bra.

Ingen takker deg for at du sliter deg ut hverken fysisk elle psykisk, du skal tross alt være "frisk" til å ta deg av babyen og ditt andre barn etter fødsel også.

Ta var på deg selv

 

Lykke til...............

[Lille My 77 :)]

jeg sier bare som de andre , lytt til kroppen din og ikke press deg gjennom jobb hvis det gjør deg redd og usikker. Selv fødte jeg en gutt i uke 33 første gang og det gikk veldig bra, da jobba jeg fukt fremt til han kom og når jeg venta nr 2 var jeg sykmeldt gjennom hele og klarte å holde henne inne 2 uker lenger fordi jeg tok det mer med ro.. så er gravid igjen nå og skal ha oppfølging fra sykehuset hele veien nå også og kjenner jeg blir redd av å våre på jobb med det stressa nivået vi har hos oss .. så bare tenk på deg selv så finner dere ut den beste løsninga

 

Lykke til