Gå til innhold

Dere mammaer som har barn som har stemor...


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

...hva syns dere egentlig om stemor?

Hvordan er hun med deres barn, hva føler barna deres for stemødrene sine? Og hva slags forhold har dere to?

Jeg er stemor, snart mor også, og jeg føler at uansett hvor mye jeg strekker meg, hjelper til og viser omsorg og kjærlighet, blir jeg aldri god nok for mora til disse stebarna mine...

Jeg "oppdrar" de som de var mine egne, jeg elsker de, og gir de massevis av kjærlighet, og alenetid med pappaen, og alenetid med meg også når de vil det. Jeg prøver ikke å være mammaen dems, de har jo allerede en, men jeg prøver så godt jeg kan å gi dem alt som jeg mener barn trenger, og sånn sett være en reserve for dem, en voksen som er glad i dem og er der for dem. Hva mer skal jeg gjøre? Mora blir jo pokkern meg aldri fornøyd! Litt fortvila her, men var godt å få det ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ikke direkte svar på det du spør om, men jeg er stemor. Mor og jeg har et godt forhold. Vi kan snakke om det meste heldigvis. Vi er grunnleggende enige om ansvar, oppdragelse, kosthold, grenser osv. Vi tilpasser jo så klart tingene til hvordan vi er og våre interesser, men har et felles prosjekt på en måte. Og det er å få dette til på best mulig vis.

 

Uenigheter har det vært, men vi har landet med begge beina på jorda hele gjengen. Men vi har hatt kameler til frokost, lunsj og middag mange ganger. Begge familiene.

 

Resultat: et trygt og godt barn, som er glad i sine foreldre - og sine steforeldre + alle de som er besteforeldre + de som er det litt. Det skal sies at alle er inkluderende på alle vis, samtidig som at fellesen vår får litt ekstra hos mine foreldre når sjansen er der:)

 

Så det går an! Men alle må ville det!

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker samboeren til eksen min svært godt. Fonuftig og snill dame som jeg er glad for at er i barnas liv.

 

Jeg tror at dersom du aldri er god nok for moren til ungene, så vil du heller aldri bli det. Det har noe med instillingen hennes å gjøre også og er den ræva er det ikke så mye du kan gjøre med det, dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker henne ikke og jeg liker ikke ar barna er sammen med henne.

 

Hun er ung (ikke bare i alder, men også i hodet), hun røyker inne, hun fester når barna er der på samvær, hu har fortalt min datter at hun må passe vekten fordi hun kan bli tykk (datteren er 5 år) and so it goes on:(

 

Barnefar er en FJOTT som er sammen med henne og som godtar hennes oppførsel mot barna!!

 

Jeg gråter når de er på samvær og barna gråter før de skal dra og når de komer hjem. Håpløs situasjon!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kan ikke fordra henne!! Hun er min tidligere barndomsvenninne, en av mine beste. Hun gikk bak ryggen min å startet et forhold til mannen min og dette pågikk i hele 3 år før jeg fikk avskjed på grått papir av den lille fjotten av en eksmann.

 

Barnet vårt vil ikke være på samvær så det er stoppet. Pappa kommer hjem til oss for samvær etter ønsket fra barnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et ambivalent forhold til hennne, egentlig. Det er hun jeg går til når det er noe jeg vil gi beskjed om pr. sms eller på telefon, da far ikke er interessert i å snakke med meg.

Noen dager er hun smørblid og så imøtekommende, mens andre dager er hun pottesur og tar det virkelig ut på meg.

Hvordan hun er med barnet mitt vet jeg ærlig talt ikke, men jeg har inntrykk av at hun er en god omsorgsperson.

Hun tar rollen som mor for mitt barn litt langt, når hun ringer til meg og ønsker å diskutere samværsordninger, syns jeg. Dette er en sak for far, men far er som sagt ikke villig til å prate med meg, og hun lar han være et rasshøl mot meg.

 

Så, på den ene siden er dama fin og flott, på den andre siden har jeg problemer med å godta at et såpass oppegående menneske som hun tross alt er, finner seg i at mannen hennes behandler andre som søppel

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Uff da... Hørtes ikke noe koslig ut :( Stakkars jenta di, henne fikk jeg vondt av...

Kan du ikke si at stemor ikke skal røyke inne når barna er der da? Det syns jeg burde vært en selvfølge... At hun fester når barna er der... Fester hun hjemme der, eller drar hun på fest en annen plass? Er det sistnevnte, er det kanskje greit, så slipper barna å treffe henne.. Fester hun der barna er, er det noe helt annet, og da ville jeg faktisk tatt kontakt med barnevernet... Kanskje de kan hjelpe deg til å få BF til å forstå litt? Hvordan er BF uten denne stemoren? Er han en fjott da også?

HI

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine tanker om dette er at jeg er sjeleglad for at jeg ikke har en stemor til barna mine. Jeg tror det kan være DRIT vanskelig for en mor at en fremmed plutselig skal styre mye i barnas liv.

 

Det er en kjensgjerning at veldig mange fedre som får seg ny dame, lemper ansvaret for unga over på henne. Da mister man som mor kontrollen.

 

Som en mor over her skriver om stemoren: "Vi er enige om kosthold, oppdragelse og rutiner".

Vel, en mor skal ikke behøve å være enig med stemor om disse tingene! Dette skal hun og FAREN være enige om, og så får stemor innrette seg deretter!

 

Det er faktisk ikke rart det er mange konflikter mellom mødre og stemødre der ute, om stemødrene tror at de faktisk kan bestemme over elementære ting ved barnas oppvekst. Dette er det FORELDRENE som skal bestemme!

Fedre må snart begynne å ta mer ansvar, og ikke lempe alt over på nydama si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er, dessverre, generelt en fjott (shame on me!) og han jobber endel kveld/natt og da er hun alene med barna. Og ja, hun har fester hjemme mens ungene er der.

Har forsøkt å pent fortelle henne at røyking inne kanskje ikke er så lurt, men jeg skal visst bare holde snavla mi. Barnefar bryr seg ike for det skinner visst gullstråler ut av ræva på dama.

 

Har tatt opp festingen på familievernkontoret, men siden dette skjer når far er på jobb så sier han bare at han vet ikke når jeg tar det opp. Og jeg har lite lyst til å ringe barnevernet for jeg vil at de skal ha samvær med far, men jeg må kanskje gjøre det... Ingen morsom situasjon! Og verst for jenta vår som tidvis har store problemer med mat etter at stemor har tjatet i vei om slanking og at hun vil bli tykk... Jeg blir kvalm av hele greia!

 

14:14

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sønnen min har en flott stemor :)

Da eksen og hun først ble sammen var jeg veldig skeptisk, fordi hun var veldig ung, men hun er en flott og imøtekommende jente, sønnen min snakker bare fint om henne og hun er like koselig hver gang jeg treffer henne.

Nå har bf og jeg et godt samarbeid da, så det er han jeg har mest kontakt med, snakker bare med samboeren hans om jeg leverer sønnen min der, event skoleavslutninger, 17 mai mm :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eksen hans liker ikke meg heller, men hun er temmelig tydelig på at hun er veldig lei seg for at det ikke gikk mellom dem, og at hun vil at han skal komme "hjem" igjen.

Det går fint mellom meg og ungene, vi kommer godt overens, så jeg bruker det som mål på hvor vellykket jeg er som stemor, ikke hva hun synest.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Vel, en mor skal ikke behøve å være enig med stemor om disse tingene! Dette skal hun og FAREN være enige om, og så får stemor innrette seg deretter!"

 

For alle parter som er innvolvert i barnas liv og for barna selv så er det selvsagt lurt at mor, far, stemor og stefar er enige i kjøreregler, oppdragelse, kosthold osv. ettersom alle fire skal tidvis bo sammen med barna. Det gjør nok ting langt enklere om alle er med og ikke føler seg overkjørt i eget hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ja ingenting er bedre enn enighet, men når enigheten ikke er der så er det selvsagt foreldrene som skal ta avgjørelsene.

Hadde du likt at andre bestemte hvordan dine barn skulle oppdras?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du sikter til mitt innlegg, som er det første svaret i tråden.

Ja, selvfølgelig er det far og mor som skal være enige i ting som har med barnet å gjøre. Men i det øyeblikket det kommer en ny voksen inn i familien, så kan man ikke bare utelukke denne fra hvordan man gjør ting. Hos oss er far og mor selvfølgelig grunnleggende enige om oppdragelse, grenser, kosthold, osv. Men det er jo en fordel at jeg også involveres siden det å ha ulik oppdragelse på ungene ikke er heldig, siden det er jeg som lager maten og handler inn, siden det er jeg som handler tøy til familien. Min mann tar seg av andre ting og har omsorg for både barnet fra første ekteskap og det fellesbarnet vi har.

Synes du det er negativt at mor og jeg kan ta en kopp kaffe og samordne ting som oppstår? Samværet tar hun og far seg av, alt med skolen tar de seg av o.l. Men hverdagene skal gå opp, og hos oss fungerer det sånn.

 

Jeg tror at dersom man skal få ting til fungere må man være villig til å ofre litt, samarbeide og virkelig ØNSKE at det skal funke. Hos oss ville både mor og jeg det - og da ble det enklere å få det til, tror jeg.

 

Kanskje handler det ikke så mye om hvem som bestemmer, men om hvor mye man kan greie å irritere seg over nydama eller exkona?

 

Klart det finnes fæle stemødre, men de aller fleste tror jeg faktisk ønsker å gjøre noe godt for sine bonusunger. Og jeg er virkelig glad for å si at jeg ville ikke vært bonusen foruten! Han er en berikelse og glede hver gang han er her. Han har en fantastisk mamma og pappa som er med på å gjøre han til den han er. Men jeg tror også at både stefaren og jeg er gode omsorgspersoner i livet hans:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, selvfølgelig hadde jeg ikke likt det, men jeg mener dermed ikke at en stemor skal innrette seg etter oss hele tiden.

Feks. Jeg og far syns det er veldig koselig å ha ungene i senga om morgenen. Det er ikke sikkert at en stemor syns det er like morsomt og i hennes hjem skal hun selvsagt få si nei til dette.

Det er det jeg mener. At en stemor, eller stefar, har også noe å si i eget hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig skal en stemor eller en stefar ha noe å si i eget hjem, når det er ting som angår ham/henne direkte.

Jeg tenker på litt andre ting enn hvorvidt ungen skal få komme i senga eller ikke, eller hvorvidt den skal få spise kveldsmaten i sofaen foran TVen eller ikke. Dette er jo ting som unger fint klarer å ha ulike regler om i ulike hjem.

Jeg tenker på litt "dypere" ting enn det jeg da. Som generelle linjer i barnets oppdragelse, og hvordan kosthold det skal ha. Slike viktige ting mener jeg at foreldrene, og kun foreldrene skal bestemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ett heller dårlig forhold til stemor, men det er siden hun kan komme med syrlige og frekke kommentarer om meg i barnas nærvær. Hun ber visstnok også ofte mine barn om å måtte ta hensyn til hennes sønn siden han er minst (han er 6 år, min yngste blir 8 år)... Hvor mange ganger dette kan/skal ha skjedd vet jeg jo ikke, jeg har bare mine barns ord på det!

Men når det er sagt så er det vel ikke noe kvinnemenneske jeg kan tenke meg som "blir bra nok" for mine barn i mine øyne. Der føler jeg meg enerådene.

Jeg skjønner at du ikke prøver å være mamma'n dems, men prøv å ikke prøve på noe i det hele tatt... Bare la alt falle seg naturlig. Du skal ikke "oppdra" barna, men støtte mor og far i de avgjørelser de tar for barna sine. Det kan være at biomor føler at du "prøver" for mye, hvem vet hva barna reiser hjem å forteller mor etter å ha vært sammen med dere?? Barna kan fortelle noe positivt som biomor ser på en trussel mot det hun kan tilby barna.

Jeg tviler ikke på at alt du gjør for disse barna er gjort av kjærlighet, men som mor blir man nok litt ekstra hårsår om man føler at det er konkuranse om barnas gunst! Ikke lett det der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barnet mitt har en stemor og jeg er stemor.

Eller bonusmamma som jeg liker å kalle det.

jeg liker henne veldig godt, hun er et flott omsorgsmenneske ovenfor datteren min, gjør morsomme ting med henne, inkluderer henne osv. Datteren min liker henne kjempe godt

 

Tror mamman til stebarna liker meg også egentlig.

 

tror mye av problematikken ligger i at mor føler seg truet når det kommer en stemor inn i bildet.

er hun bedre enn meg? kommer barnet til å like henne bedre ? Osvosv

Gammel problematikk som bare fører vondt med deg.

 

Jeg er sjeleglad for at datteren min har henne, og jeg vet at jeg alltid kommer til å være best for henne uansett i hennes øyne. KLart det kommer til å komme situasjoner der datteren min kommer til å synes at stemor er bedre, men det er som regel for at barna ikke får viljen sin osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad i stemora til mine barn :) det var en venninne, men hun og xmannen min gikk bak ryggen min, det er 3-4 år siden nå.

Men den senere tiden har jeg bare måtte innse at sånn er det, og sånn kommer det til å bli.Og da jeg la godvilja til, så innså jeg at ho faktisk er et veldig godt og bra menneske :) Vi er gode venner, og kan stå å skravle lenge under henting/levering. Er mest jeg og hun som avtaler samvær, faren er med han å da. Men ja, veldig gode venner. og jeg er glad for at ho er stemor til mine barn. Jeg blir nemlig snart stemor til hennes sønn. Xen hennes og jeg har funnet sammen :) og det syns de bare er koselig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Synes du det er negativt at mor og jeg kan ta en kopp kaffe og samordne ting som oppstår?"

Nei selvfølgelig synes jeg ikke det er negativt, hvorfor skulle jeg mene det? Det er ikke de tilfellene der enigheten er til stede og alt er bare fryd og gammen jeg prater om.

 

Det jeg sier er at det helt sikkert er vanskelig for mange mødre at faren lemper alt ansvaret over på nydama, og går vekk i fra ting han og moren tidligere var blitt enige om. Jeg tror det er mange av disse mødrene som opplever dette som stadig vekk blir karakterisert som "vanskelige" av stemødre her inne; Fordi de føler det vanskelig at en vilt fremmed person plutselig skal bestemme over vesentlige ting ved barnets oppvekst og helse, og prøver å gjenvinne kontrollen.

 

Videre er det min bestemte mening at det er barnets foreldre som skal bestemme over viktige ting i barnets liv. Akkurat som det må være veldig irriterende med en mor som stadig skal stikke kjepper i hjulene for et godt samarbeid, så må det være utrolig frustrerende å ha en stemor til barna sine som tror hun er barnets mamma og at hun kan bestemme ting som egentlig er opp til foreldrene. Og ikke minst må det være kjipt å ha en eksmann som tillater det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...