Det at folk som treffer mannen på nett er lavstatus, og de beste damene slipper å lete...

[Anonym bruker]

Her har dere meg da. Med 2 stk høyskoleutdanninger, trygg fast jobb med lønn over gjennomsnittet, 2 barn, egen leilighet, egen bil, sunne interesser og en hobby som jeg driver med på fritiden. Jeg har vært skilt i 2 år, fra barnas far som valgte å melde seg helt ut, være utro etter noter og vise voldelige tendenser psykisk og fysisk.

Jeg er slank, har BMI på 19, kler meg passende etter kroppsfasongen, engasjerer meg i politikk og samfunnsliv (dvs. jeg kan snakke med forskjellige folk om forskjellige temaer uten å virke helt blåst), er aktiv i skolemiljøet til den ene ungen, og har 2 verv. Mitt problem er at jeg er alene med barna 100% uten avlastning, og har verken familie eller omgangskrets der jeg bor (nyinnflytter for 2 år siden).

Hvor kan jeg så møte en mann? Jeg går på byen kanskje 4-5 ganger i året, og jeg er avholds. De fleste kveldene sitter jeg selvfølgelig hjemme etter barnas leggetid, og enten driver på med hobbyen min, leser, prater med venner på nett/tlf eller en sjelden gang ser på TV.

 

Likevel, får jeg ikke respons verken på byen, eller på nett. Blir ikke sjekka opp på byen, ingen som sender noen brev på møteplassen. Altså, den responsen JEG vil ha, får ikke jeg - jeg mener ikke siklende 50-åringer som mener det er eksotisk med ei ung jente som har utenlandske gener. De få som har vært interessert i meg, som jeg også har vært interessert i, og datet eller hatt et begynnende forhold til, var bare ute etter en ting under dekke av lovnad om forhold og seriøsitet.

 

Jeg har ingen single venner, alle på min jobb er enten gift/samboere, eller over aldersgrensen på 45 år som jeg satt for meg. Jeg vanker ikke i miljøene med masse single folk på min alder, fordi jeg må nesten bestandig ha med barna hvis jeg skal være med på noen aktiviteter.

 

Altså, da blir jeg etter DIB/BIM-målestokk befinner jeg meg på nederste hylle uten noen utsikter for å gjøre et "kupp" som det sies her, siden jeg ikke en gang får respons på nett? Bør jeg da akseptere at jeg ikke er noe partneremne, og bare kutte ut alt som heter mannfolk og leve livet alene?

[Anonym bruker]

Forresten, når jeg snakker med mine bekjente/venner om det her, så får jeg ofte svar at jeg må senke kravene og høyne alderen, hvis jeg forteller at jeg har en interesse for en mann med normalt utseende i 30-årene. De er overbevist om at jeg ikke klarer å sjarmere en mann under 40 år som ser OK ut. Jeg er selv under 30, så synes sånne kommentarer er litt sårende. Men er veldig interessert i å høre hva dere på forumet synes om situasjonen min.

 

HI

[Anonym bruker]

Du ramser opp mange fantastiske kvaliteter. Kvaliteter som selvsagt burde være veldig attraktive på kjønnsmarkedet. Problemet er at de ikke er det. Å være smart, utdannet og allsidig skremmer vannet av menn. Særlig dersom du ser bra ut og i tillegg har et par barn på lasset. Du må være enten smart eller pen, ikke begge deler;)

 

Du kan være smart, men ikke smartere enn ham. Sosialt flink, men ikke flinkere enn ham. Søt, men ikke for pen for ham osv osv. Menn er generelt ganske teite.

[Anonym bruker]

Takk for svar. Men hva gjør man da? Blir singel og alene resten av livet?

Det som også er et problem, er at jeg har ganske stor sexlyst. Hvis det går flere måneder uten, blir jeg frustrert og trist. Og ha "pulevenn" eller ONS er ikke en mulighet for meg som ikke har barnevakttilbud.

 

HI

[Anonym bruker]

Må tilføye at jeg ikke er veldig pen, men har et helt normalt utseende som jeg prøver å vedlikeholde

 

HI

[Anonym bruker]

Kan du ikke finne en pulevenn til lunsjpausene på jobben?

 

Du trenger selvsagt ikke å være alene resten av livet, men du må finne en mann som er trygg nok på seg selv som mann til å ikke la seg skremme. De finnes der ute, men de er litt sjeldnere og er ofte litt mindre aggressive på sjekkern.

[Anonym bruker]

Jeg har også hørt at enkelte menn kan bli skremt av ressurssterke damer, særlig hvis de har utdannelse/inntekt som overgår dem selv. Men ikke alle menn er sånn, heldigvis, så du må ikke gi opp. Er du på feil nettsted kanskje? Noe med profilen din som gjør at du blir oversett?

Syns absolutt ikke du skal senke på kravene dine, heller singel enn sammen med en som ikke er bra nok er mitt slagord. Jeg har forresten heller ikke sansen for menn som er 10 år eldre enn meg, så skjønner deg godt.

 

Hva med andre arenaer? Ingen kjekke, single pappaer i foreldrerådet?

[Anonym bruker]

Vet ikke hva som er galt med profilen, men jeg har ihvertfall et koselig bilde og ganske utfyllende informasjon om meg selv, med positive vendinger. Ingen single menn i vennekretsen, som er på leit etter annet enn sex-eventyr, dessverre.

 

HI

[Anonym bruker]

Anonym 13:47, det her er vanskelig. De som ikke er "aggressive" på sjekkeren, må jeg sjekke opp selv... og da får jeg beskjed at neida, JENTER skal spille kostbar, ikke være frempå, for da er de DESPERATE. Og ingen vil ha jenter som er sånn. Så her blir egentlig ond sirkel...

 

HI

[Anonym bruker]

Du har antakeligvis verdens største nese, da.

[Anonym bruker]

Det var saklig kommentar, anonym 14:00

[Anonym bruker]

Du er nok ikke pen nok.

[Anonym bruker]

Jeg fant drømmemannen på match.com Det var jeg som tok initiativet til kontakt der. Ikke sitt å vent på å bli kontaktet, men finn deg profiler du selv er interessert i. Vær aktiv. Jeg tror nett er et ideelt møtested for en som deg. Der har du muligheten til å sile ut endel uinteressante kandidater, noe som er vanskelig om du skal møte folk eks. på byen.

 

Kan et problem være at du er for rask med å si at du ønsker et fast forhold? Det kan skremme noen. Når du skriver at de du møter gir lovnader om at de ønsker forhold, men egentlig er ute etter sex - altså, de kan jo ikke vite med en gang om de vil ha et forhold til deg. Ikke sett forhåpningene for høyt. Gå ut på noen dater bare for å ha det gøy og møte folk, ikke for å få et livslangt forhold

[Anonym bruker]

Nå vet jeg ikke hvor lenge du har vært singel, men du må nok ta tiden litt til hjelp :-)

 

Når man er ferdige med studier etc er det ikke så enkelt å treffe noen på gamlemåten og på nett må du nok bare date endel før du vet hva du egentlig søker etter.

 

Hvis du er utenlandsk av utseende, kan nok det avskrekke noen og du må være tydelig i profilen din på hvor "norsk" du er, med henhold til språk, kultur etc etc... (huff det høres dumt ut, men det er nok viktig).

 

Jeg vil også tro at det at du er avholds avskrekker... er dette noe du legger vekt på i profilen din? Er du avholds fordi du er veldig troende? I tilfelle så er unge kristne organisasjoner etc noe å satse på :-)

 

Har også venninner som deg som har fått napp med kontaktannonse i (huff hva heter det igjen) fiske og villt eller turistforeningens blad etc...

 

Det er IKKE lavstatus å treffe sin mann på nettet :-)

 

[Anonym bruker]

Vanskeligere når man har to barn. Han dukker opp når du minst venter det :-) Menn lukter desperasjon (emosjonell eller seksuell) lang vei, ogt det freaker dem ut. Det freaker ut meg også forresten. Prøv så godt du kan å slå deg til ro med at du absolutt ikke trenger noen mann, men at nettflørtingen er for gøy og at det er moro å møte nye mennesker, så skal du se at ikke det skjer noe.