Utrolig leit når man har gjort alt i sin makt for å få et godt forhold til en svigerinne og får ingenting igjen :(

[Anonym bruker]

Hun har vært gift med min eneste bror i mange år.

Han og jeg er lik. Rolige og fornuftige.

Hun er motsatt. Kjeder seg alltid, bruker alt for mye penger, er spontan og begynner på prosjekt etter prosjekt andre må rydde opp for henne når hun er lei.

Jeg har alltid følt at hun har hatt et ondt øye til meg. Hun leiter med lykt for å finne noe.

Dette er jeg klar over og har derfor i en årrekke lagt meg i selen for at vi skal ha et ok forhold.

 

Vist barna mye oppmerksomhet. Gitt de fine gaver. Husket alle dager.

Sendt jevnlig SMS og vist min interesse.

Har ikke blandet meg inn i dumme krangler hun og mannen har der hun oppfører seg som et barn.

Jeg har til og med sittet og lyttet utten å si noe når hun bruker meg til å øse ut frustrasjon over mannen sin. Min egen bror.

Det er fælt. For han behandler henne så fint og hun behandler han stygt.

Men nå er jeg lei.

Jeg innser hun aldri blir fornøyd og at jeg aldri kommer til å bli en person hun vil få noe forhold til.

Utblåsning.

[Anonym bruker]

Hold deg fortsatt rolig, hyggelig og voksen.

 

trekk deg mer og mer ut av det sosiale, husk på bursdager og vær alltid positiv og hyggelig når dere snakkes, men ikke legg opp til vennskap.

 

Etterhvert vil dere ha ett greit, hyggelig og normalt avstandsforhold. Det er nok det beste. har selv vært gjennom dette ett par ganger med venninner og det funker.

[Anonym bruker]

høres ut som du beskriver mitt forhold til min svigerinne.

 

jeg ville hatt kommet i bursdager og til jul. og ikke prøvd å bli hennes venn..

 

siden hun har unger burde du hvertfall gi de oppmerksomhet når du ser de. kjøpe gaver til bursdag og jul.

 

min svigerinne har ikke unger og derfor ser jeg henne utrolig lite. når jeg ser henne nå så tørr hun ikke si noe nettopp fordi hun vet selv hun har ødelagt et mulig forhold mellom meg og ho. slik kommer det nok til å være.. jeg orker ikke slik hun har hvert mot meg og min mann.

 

 

 

[Anonym bruker]

Synes også, som de over her sier, at du skal fortsette å være høflig og hyggelig.

Men det er lov å si at du ikke er rette person å ta ut frustrasjonen over sin mann på. Ærlig talt, det er jo faktisk unaturlig! Hvordan ville hun ha likt det hvis det var hennes bror f.eks?

 

Jeg har det også litt på samme måte som deg. Min svigerinne har også et "hugg" til meg, og er direkte og ufin. Gjorde den feilen at jeg tok igjen med samme mynt, og falt ned på hennes nivå.....Dermed var krigen igang. Greit å kunne slenge dritt til andre, men å få svar på tiltale er tydeligvis ikke ok;-)

 

Nå gjør jeg mine til slett spill, og gjør som jeg ikke tar småhinting om diverse. Har et helt overfladisk greit forhold til henne.

Kan også irritere meg over null interesse tilbake, når jeg prøver å være hyggelig og spør om diverse på sms ol. Men det er bare sånn det er.

 

Unnskyldningen hennes er at hun er SÅ opptatt......Hun jobber riktignok fullt, men har kun seg selv å tenke på foreløpig. Så den faller jo litt på flat grunn. Hun renner ned dørene til venninnene sine, så det kommer tydeligvis an på hvem man er;-)