Etternavns"problematikk"

[Anonym bruker]

Hva ville dere gjort eller hva har dere gjort???

Jeg har to barn fra ett tidligere forhold der begge barna har kun fars etternavn, min nye samboer har to barn som har hans etternavn... Så kommer "problemet" vårt, jeg vil at vårt fellesbarn skal ha mitt etternavn, men han mener at barnet skal ha hans etternavn og at vi kan bruke mitt som mellomnavn!!! For meg blir dette på en måte feil... Siden to av barna i familien alt har hans etternavn "føler" jeg at vårt felles barn blir mere familiært med hans barn og familie enn med mine barn og familie. Derfor vil jeg bryte alle "grenser" med å gi dette barnet kun mitt etternavn!! Da har det liksom ikke noe strekere bånd hit eller dit...

Er jeg sykt "kanta" eller er det noen som ser hva jeg tenker og mener???

[Anonym bruker]

for å dele min erfaring her..jeg er sikkert sykt "kanta" som du sier..

har to barn fra før jeg og..her har jeg vert bestemt fra dag en,de har xen sitt etternavn som mellom navn og mitt som etternavn..jeg sa,så lenge vi ikke er gift er de "mine" barn..de var greit for xen.vi ble aldri gift så sånn ble de,barna står fritt til å skifte etternavn om de vil når de blir store.nå venter jeg ett barn sammen med ny mann,han har også barn fra før som heter som han..samme prinsippet gjelder denne gangen..hans etternavn som mellom navn og mitt som etternavn.den dagen vi evnt blir gift kan de byttes om f eks.en annen ting jeg derimot har tenkt på er hva som blir rett at mine barn heter vist vi gifter oss...om de ska ta mitt "nye"etternavn eller fortsette å hete mitt etternavn,da ville jeg føle at de ikke hørte til familien like mye som alle oss andre med samme navn..siden de har lite samvær med faren føler jeg at de tilhører "ny familien".

[Gjest Antarctica]

Da de to yngste mine ble født, gikk ekskona til barnas far fra konseptene pga hun var forbanna og sjalu over at han fikk barn med meg. Så hun "forbød" oss å gi mine barn samme etternavn som hennes (altså navnet til deres felles far), hvis vi gjorde det skulle hun skifte navna på sine! Sønnen hadde allerede begynt på skolen, og han ville ikke skifte selv, helt sykt å skifte navn på en 7-åring syns nå jeg, men det var avgjørende for henne at de ikke skulle ha samme navn som mine. Så der var valget lett....

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke barn fra før, han hadde barn som hadde (har) hans etternavn. For han var det viktig at alle barna skulle ha samme etternavn, og det fikk de.

Det ble slutt mellom oss, og jeg tenkte som sådann at han var jo fremdeles faren deres, og jeg var jo fremdeles mora deres og at ingenting av det forandrere seg i forhold til hvilket etternavn de har.

Jeg blir ikke mindre mor ved at de har hans etternavn, han blir ikke noe mere far enn han allerede var.

Vi kom sammen igjen, og jeg ser fremdeles ikke viktigheten av det hele. Endrer ikke på noenting. Mener vel egentlig at den som føler sterkest for dette bør få det som de vil. Men det er jo ikke noe løsning om alle føler like sterkt for å få det på sin måte.

[puskiluska]

Kanskje en løsning er at barnet får begges etternavn, men at ditt står til sist? Men da vil dere jo ha barn med helt ulike etternavn.

 

Min datter hadde dobbelt etternavn (både mitt og eksens), når jeg giftet meg på nytt ville jeg ta navnet til min nye mann og da var det naturlig at datteren min også byttet ut mitt etternavn med mitt nye. Hun har derfor nå etternavnet til biologisk far og bonuspappa. De to neste barna har kun etternavnet til min nåværende mann, men på den måten heter alle barna det samme til etternavn. (min første datter har hele tiden hatt eksens etternavn som mellomnavn.) Selv om det ble litt rabalder med eksen så synes jeg det har vært hvert det fordi barna nå heter det samme og tilhørigheten da blir helt lik. Nå skal det sies at min nåværende mann kom inn i livet til min datter når hun var tre år!