Jeg hater å være stemor...

[Anonym bruker]

Rett og slett... Jeg orker ikke mer, og det er ganske synd, for jeg har vårt fellesbarn i magen.

Jeg angrer stort og dypt på at jeg gikk inn i et forhold med en som har barn fra før.

Biomor er ufattelig vanskelig og masete, og jeg klarer ikke å se noe positivt i å være stemor lenger. Jeg ser heller ikke noe positivt i stebarna...

Skal jeg leve resten av svangerskapet i håp om at dette kun skyldes hormoner, eller skal jeg bare gå?

Sistnevnte er mest fristende... Jeg holder på å bli gal!.

Jeg gjør mitt beste for at ingen av de involverte skal merke noe til dette, men jeg vet ikke hvor lenge jeg klarer å fortsette med det...

Jeg trenger råd, er det noen som har noen?

Jeg har prøvd å liste opp negative og positive ting og veie de opp mot hverandre, men jeg klarer bare ikke å finne noe positivt hverken med gubben, biomor eller stebarna... Uff, dette er ikke noe moro....

[Anonym bruker]

Tipper du litt ung og vet lite om barn.

Barn er vanskelige, sutrete og krevende. Nen de gir mye av seg selv om man åpner hjerte for de.

Du vil oppdage at når ditt eget barn vokser opp at stebarna var faktisk helt normale barn. Ikke umulige drittunger.

Bare vent å se...

Og vær så snill å ikke sett deg mellom far og barn. At du blir det største barnet. Det er så ufattlug mange barn som opplever nettopp det.

At fat må velge mellom å gi sin kjærlighet til en sutrete stemor eller barna.

Det er nok til alle. Om alle gir rom.

[Anonym bruker]

Vanskelig å komme med noen råd når du ikke spesifiserer mer hva det er som plager deg med dem. Er barna vanskelige? Er du ikke glad i mannen din?

[Anonym bruker]

ja, kan være innmari slitsomt. var stemor i 10 år en gang, men uten egne barn, bare to av hans. blir ekstra slitsomt når moren til barna er vanskelig og lager problemer(f.eks bare for å ødelegge).

 

vet ikke om det blir lite igjen til deg av alt? at du får lite igjen for stemor oppgavene, mindre tid med gubben, og lite omsorg i graviditeten f.eks?

mannen din må klare å se deg og gi deg det du trenger,

alt kan ikke dreie seg om han og barna, hvis det kan være tilfelle.

viktig og kjenne på dere to, ha det romantisk og planlegging av ting og tang når den lille kommer.

er det for mye med de stebarna kanskje dere kan ha de mer sjelden(hvis de da ikke bor hos dere..). kankje du kan si ifra deg oppgaver med stebarna som mannen din tar da, det er jo hans barn. kanskje du heller vil gjøre noe annet,. si i fra, høres ut som om du snart flytter. kanskje bra at han får ordentlig beskjed om at nok er nok.

[Anonym bruker]

Snakk med jordmor evt lege, få en henvisning til en eller annen behandler. Slik at du får hjelp av en tredjepart til å sortere tankene dine.

KLEM!

[Anonym bruker]

Jeg er 28 år, så jeg anser ikke meg selv som veldig ung lenger.

Det er to barn med hver sin tøffe diagnose, så det er absolut ikke barnas feil, men fy så slitsomt det er!

Biomor er veldig lite på banen, barna bort fast hos oss, men når hun først er på banen er det mas, krangling mellom henne og samboern min, og utrivelig for alle som "må" være i nærheten. Det går tilogmed utover svigers...

Jeg har vært vant til barn siden jeg var veldig ung, og nei, alle barn er IKKE like vanskelige og slitsomme som disse to, og selvom jeg vet at det ikke er barnas feil, så er jeg rett og slett utslitt pga dem...

Og det er mye pga sambo... Han lemper alt ansvar over på meg, og selvom jeg har sagt ifra mange ganger (på flere forskjellige måter), så går det ikke inn hos han at det faktisk er hans barn. Selvfølgelig må jeg ta min del av ansvaret som faktisk har valgt å steppe inn i rollen som stemor, men det er altså det jeg ikke føler at jeg orker lenger...

Jeg vet ikke lenger hva jeg føler for sambo... Er så sliten og lei hele situasjonen, og føler at om jeg skal klare å ta godt vare på mitt eget barn når det blir født, så må noe gjøres. NÅ!

Jeg vil at mitt barn skal ha en mamma som trives og er glad, og det er jeg ikke lenger i denne situasjonen...

 

HI

[Anonym bruker]

Kjente du på dette før du ble gravid også? Evt hva var det som fikk deg til å ønske deg barn sammen med han?

[Anonym bruker]

hvor gammle er barna?

[Anonym bruker]

Herregud, hva ER det med menn???

Tror de at fordi de har fått en ny kvinne i livet sitt, så kan de fraskrive seg alt ansvar for unga sine?

Har sett det SÅ mange ganger! Venninna mi ble stemor til typens barn, det tok ikke lang tid før selv barnehagen ringte henne, og ikke faren, om det var noe! Ja, selv hans familie ringte henne om det var noe de lurte på angående barna!

Ikke rart mange stemødre sliter.

[Anonym bruker]

Noen menn lemper ansvaret over - noen kvinner TAR i mot alt ansvaret også...

 

Kvinner synes ikke like flinke til Å SETTE GRENSER!!!!

[Anonym bruker]

Har du anledning til å flytte inn hos en venninne i noen dager / over en helg, slik at mannen faktisk må ta ansvar for sine egne barn 24/7?

[Anonym bruker]

han jeg var sammen i de 10 årene tok også og lempet ansvaret for det yngste barnet sitt på meg, hun var veldig søt hun altså, men når jeg alltid måtte "sitte barnevakt" og han stakk seg unna så blir man irritert, skal jo være noe man gjør sammen. mye sint. gikk i fra han også pga slike ting.

 

[Anonym bruker]

ja resi bort, bo hos en venninde. så får han hele ansvaret selv. men, pass på at han ikke skaffer barnevakt;) tyyyyypisk!!!!

[Anonym bruker]

Det er ingen ting som heter biomor.

Hun er MOR

[Anonym bruker]

Nei, denne følelsen har kommet snikende etter jeg ble gravid..

HI

[Anonym bruker]

De er 7 og 10...

HI

[Anonym bruker]

Enig med deg 21:56. Biomor høres ut som en surrogatmor

[Anonym bruker]

Det er ingen steder jeg kan reise. Men vurderer å dra på tur, en helg bare med meg selv.

hi

[Anonym bruker]

Nei det skal være sikkert og visst!

Men det burde jo faktisk være unødvendig å sette grenser også. Jeg hadde aldri lempa ansvaret for unga mine over på noen andre!

[Anonym bruker]

Enig md 21:56. Hater det ordet. Bruker dere det ordet ovenfor stebarna også? "Hils til biomor da vesla"?

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Gjør det! Book et rom på et hotell, ta spa, bad, sooooov, spis goood mat og bare kos deg i ditt eget selskap. Tipper det er alt du trenger for å få litt overskudd og kunne glede deg over hverdagene:)

 

Dette ordner seg nok skal du se:)

[Anonym bruker]

lag et nytt innlegg om biomor eller mor da vel ikke diskuter det her, frekt

[Anonym bruker]

Joda, men du vet: "gi noen lillefingeren så tar de hele hånda" - er dessverre noe i det.

 

DU er sikkert kvinne (22:09) som ikke lemper ansvaret for ungene dine på andre Neida, litt flåsete sagt, men du finner disse som gladelig slipper unna ansvar hvis de får lov vanlige par-forhold også. Er jo ikke dermed sagt at den andre parten mener noe vondt med det, men later til å tro at den andre liker/ønsker å ta det ekstra ansvaret.

 

Forbauser meg gang på gang hvor ulike vi er - særdeles menn og kvinner.

[Anonym bruker]

Bestill time til par-terapi!

[Anonym bruker]

Mye sant i det du sier der 22:21.

 

Menn og kvinner er nok fra forskjellige planeter. Vi bare prøver å late som vi ikke er det, med mer eller mindre hell