Jenter, hjelp meg værsåsnill... Hvordan skal jeg finne motivasjon og styrke for å føde mitt døde foster i morgen...?

[Anonym bruker]

Vi mistet lille spiren vår i dag... Sånn helt plutselig... i uke 22... Føles uendelig trist.. Har ikke ord...

 

Dersom noen har opplevd det samme, eller har noen ord som kan hjelpe meg til å finne energi til å gå gjennom morgendagen, så er jeg takknemlig viss dere vil dele det med meg....

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har ikke opplevd det samme, og aner ikke hva du kan forvente deg.

 

Men vil likevel sende deg mange klemmer og kondolerer så mye.

 

Små føtter setter dype spor.

[Anonym bruker]

Vil bare sende deg en stor klem! Noe så ufattelig trist;( Kan ikke tenke meg hvordan dere har det nå. Lykke til i morgen! Dere møtes igjen i himmelen!!

[Anonym bruker]

http://piavictoriahnr.blogg.no/

 

Hun har nettopp vært gjennom det samme. Kjempe rørende blogg og historie hun deler

[Anonym bruker]

Fikk helt frysninger og ble nesten på gråten da jeg leste dette.

Har ikke opplevd noe lignende, så har ingen anelse om hva jeg kan si.

Men skal sende deg mange trøstende tanker i morgen.

Stor klem!!

[Mamma`n til Will& Ailo]

Uff ,så trist ::: Kondolerer så mye .

 

Er selv i uke 20.

 

Stor klem

[Anonym bruker]

Først..... Jeg er utrolig lei meg på deres vegne.....

Mulig du finner noen svar på et annet forum her inne på BIM: vi mistet vår baby.....

 

Masse masse lykke til.

Og lykke til videre

[Anonym bruker]

jeg var også i uke 22. vannet mitt gikk for en uke siden. måtte føde et dødt barn. er helt grusomt. men jeg gjorde det beste ut av situasjonen for min del. jeg ba sykehuset om at presten skulle komme og han ga en minnestund for babyen både før og etter barnet var født. fikk fot og håndavtrykk, ve4id og målt barnet + ha se og holde barnet selv. er utrolig vondt å føde et barn som ikke lever men barnet vil alltid leve videre i meg og i storebroren sin. planlegger begravelse nå.

 

mange gode klemmer.

[Anonym bruker]

Ufattelig trist! Bare husk at livet går videre. Noen ganger er naturen grusom, men man må ikke miste håpet fordet! Har dere andre barn? Hvis dere har det: vær evig takknemlig for dem, hvis ikke så er jeg sikker på at du vil oppleve å bli mamma en gang. Det var bare ikke ment to be denne gangen.

 

Gi deg selv tid til å sørge og tell dine gleder, ikke dine sorger.

 

Masse klemmer fra meg!

[Anonym bruker]

Å herregud, nå fikk jeg gåsehud oppover beina og armene, og stor klump i brystet! Jeg tror ikke jeg har ord som kan trøste på noen som helst måte! Kan bare gi dere en stor klem og si at jeg er ufattelig lei meg på deres vegne! Dere opplever alle foreldres værste mareritt, dette var helt grusomt å lese =(

[Anonym bruker]

Føler så veldig med deg! Mistet selv i uke 35 sist:( og fødselen gikk fint. Din fødsel skal nok gå fint...

Er i uke 14 og er redd må gjennom det samme igjen...

[Anonym bruker]

Hi her

 

Tusen hjertelig takk for alle varme tanker, det trenger vi virkelig nå i denne tøffe tiden.

 

Jeg har kommet hjem fra sykehuset nå, og vet egentlig ikke hvordan jeg skal klare å bli lykkelig igjen. Det var så utrolig trist å se den lille babyen min ligge livløs i senga på sykehuset...

 

Jeg håper at ingen andre trenger å oppleve noe så sårt og forferdelig.

[Anonym bruker]

Hjertet mitt blør for deg! Jeg sitter her og gråter på dine vegne. Jeg håper aldri jeg opplever det. Det unner jeg ikke min verste fiende.

Sender masse varme klemmer.