Meg og min svigerinne....

[Anonym bruker]

Vi har aldri helt kommet på godfot...

Hun syntes antagligvis at jeg er/var alt for stor i kjeften og blander meg borti ting jeg ikke har noe med. ( Henger sammen med at jeg fikk noe info jeg ikke skulle ha hatt og tok et oppgjør med broren min på en fest fordi jeg skulle reise hjem kort tid etter. Ga f i konsekvensene, fordi jeg håpet at de ville se at jeg ville det beste for han og henne.. det gjorde de ikke da, og jeg har unnskyldt meg ovenfor henne pga dette, men jeg skraper ikke bakken i evig tid)

 

Broren min og jeg er et kapitel for oss selv. Vi var veldig nære, men han har gjort ting som jeg finner det svært vanskelig å tilgi og han viser ingen anger på det han har gjort.

 

Jeg syntes at hun virket falsk da jeg møtte henne og fikk bevis på det senere når jeg så at hun var to vidt forskjellige personer med vår familie og andre. ( Når jeg sier vidt forskjellige så mener jeg totalt forskjellige, andre meninger, kan jo være at hun vil passe inn)

 

Uansett, så bor vi nå i nærheten av hverandre og de har fått et barn. NÅ er det viktig for dem at de skal ha familie rundt seg, men det skal skje på dems premiser, de kommer aldri hit så det er vi som reise dit og sitte der og tørrprate. De skal gifte seg snart og jeg vurderer faktisk å ikke komme. Føler at det blir så helt bak mål å sitte der for å hedre dem når vi knapt nok snakker sammen...

 

Er det noen måte å redde dette forholde på? Uten at jeg må selge sjela mi til djevelen...

 

 

 

[Anonym bruker]

Tja du kan jo være 100% ærlig med de og si hva du føler og hvorfor og så la de svare tilbake. Om det blir bedre vet jeg ikke. Men kan det bli så mye verre?

 

Jeg hadde også et veldig nært forhold til min bror en gang, men han utviklet seg til å bli en drittsekk som tråkka på allt og alle. Jeg gikk ikke i brylluppet hans, vi hadde da ikke pratet på noen år og hun han giftet seg med hadde jeg aldri møtt.

Senere fikk jeg høre han var sur for at jeg ikke dukket opp så jeg tok kontakt og ga klar beskjed om hvorfor jeg ikke hadde vært der.

Etter det har han vært ganske spak når vi har vært i de samme familieselskaper. Vi holder en høflig tone oss imellom og veksler noen høflighetsfraser men det er det.

[Anonym bruker]

hvorfor spille tid og krefter på å bry seg om sånne mennesker? det er bare å si til dem at beklager, men de gir så lite positivt tilbake til deg, at du ikke helt ser vitsen med å ofre din tid på de i tide og utide. å komme i bryllupet er ikke aktuelt, med mindre de legger noe godvilje til - og ærlig talt, det kan hvem som helst gjøre i en begrenset periode, så de trenger ikke prøve.